Lauvaas Lyrikk

Poesigalleri – SigveLauvaas – Landskap, Kunst, Ord

Posts by admin

Uncategorized

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.18-20)* S.Lauvaas

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.18-20)* S.Lauvaas
Fjell i Tåke og Skyer-Ill.
18.
SPILL
Det er et spill dette livet
Om hvem som skal vinne.
Jeg blir fristet, og smaker på litt av alt.
I min ensomhet går jeg
Og tenker på henne,
Og roper til fjellet, til en jeg elsker.
Tenk, det er spillet, mitt sårbare liv
Som vaier i vinden
På min fødselsdag.
Spill mellom klunger og høye hus
Puster i nakken, trommer med taktfaste slag.
Dette er livet. Jeg hører stemmer.
Jeg svarer med ekko,
Og åpner mitt album.
Her svirrer filmen fra fødsel til grav,
Og jeg er alene i sporet,
Og bak meg er mor og far.
ÅPENHET
Jeg vil ikke skremme noen,
Men banke forsiktig på døren.
Jeg er vennlig mot alle.
Jeg må øve meg
Å holde et nyfødt barn.
Jeg har selv vært liten og skjør,
Og ble berget fra bølgene
Til dagens gåtefulle verden.
Hvert øyeblikk er en invitasjon
Til større åpenhet.
Vi trenger å se hverandre i øynene,
Så alle barn kan få et trygt hjem.
Å bli satt utenfor porten, skremmer mitt hjerte,
Og jeg får ikke sove.
Men hør, når jeg ber om tilgivelse.
Da er jeg trygg, og kan leve lykkelig
I ditt navn.

19.
ARV
Alt du bærer med deg,
Hjerte og hender,
Er en arv fra slekt til slekt.
Alle steg gjennom livet
Skal bære din tyngde og kraft
Som et fjell, et himmelfjell.
Om arven er vakker
Må du gi den ditt ja til å vokse
Som en kornåker, mil etter mil.
Når klokkene kimer,
Er livet en ring som åpner dører
For barnet, vår trøst på jord.
LYKKELIG
Å leve lykkelig, høres komfortabelt
Og selvopptatt.
Gjennomsnittsmennesket i Norge
Lever med en teori om lykke
Som ikke finnes.
Vi gjør mange feilgrep.
Og språket er en barriere
Mot å nå lenger ut med våre meninger.
Men hva hjelper en oppvåkning,
Om vi ikke har noe nytt å si.
Den lykkelige må forske på omgivelsene,
Finne nye veier, oppdage,
Gi seg til kjenne som en av slekten
Som skal leve i tusen ledd.
Forvandlingen skjer langsomt
For den som ikke er våken.
Men lykkelig er den som har visdom i hjertet
Og kjenner kraften fra Gud.
Da er livet en oase,
Og veien et lykkelig valg.
20. 
JEG SER
Jeg ser deg ikke.
Hvordan kan jeg ta det for gitt
At du er min venn?
Du er usynlig i skrivende stund,
Og bortenfor alle hav.
Men kanskje er du den eneste
Jeg kan stole på?
Det er nok en drøm
At du bærer ord til mitt hus?
Det glimter og knitrer ved høylys dag
Når du er i tankene mine.
Og jeg tror at du smiler
Når du kommer.
Jeg så deg ved brønnen,
Jeg ser deg i natt, når alle sover.
Du kommer med ord som er salvet.
Og jeg lengter sånn etter deg.
Nå ser jeg tydelig hvem du er
Fra begynnelsen
Du er veien.
KART
Jeg har et kart
På salongbordet.
Kanskje noen ikke vet hvor de er,
Før det er for sent?
Et kart kan bevege oss
Til en utflukt.
Kanskje du helst vil reise alene,
Snakke med deg selv
Under en stripet dyne
Og fortelle om lengsel og begjær
I et oppjaget samfunn
Som glir forbi.
Du lar trafikken gå,
Og roer ned med en kopp kaffe.
Du vil finne frem til adressen

Når den tid kommer.
Uncategorized

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.14-17)* S.Lauvaas

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.14-17)* S.Lauvaas
K.M.Grimby-Ill.
14.
PREGET
Preget av den verden vi lever i
Og omgivelsene,
Stiger vi frem på scenen
Som hovedaktør.
Hele livet brettes ut som et lauvblad,
Og fungerer som sender og mottaker
Gjennom hundre år,
Til alle lys er slokket
Og tribunen står ribbet igjen
Under brennende sol.
Hvem er vi som ønsker velkommen
Til konserten, til turen
Gjennom de syv porter –
Som fører oss hjem?
Som barn preges vi av temperatur og vind,
Og vekker oppmerksomhet
Som blir besvart med glede
Og taktfaste rop.
Det er nå det gjelder. Livet taler
Som snødekte fjell, som lys og mørke
Og varme hender.
Vi lever som en øyenstein,
Og jorden skal ringe for oss,
Ringe og ønske velkommen.
En vaktgarde med tusen engler
Skal følge oss gjennom hele livet
Til en fredelig høytid
I de levendes land.
LYKKE
Lykke, sier du. Jeg har ikke den følelsen nå,
Etter så mange år i bølger,
Er jeg glad jeg lever. Lykke er et mektig ord
Som er vanskelig å uttale. Jeg føler
Lykke når noen ser meg.
Det er ikke alle som blir sett i denne verden
Med kjøreregler for hver dag. Uansett,
Litt anerkjennelse hjelper for alt.

15.
URO
Når uroen i verden stilner,
Og sjeler finner hverandre over grensene,
Kan verden oppnå fred.
Hver soloppgang er en høytid, en vår
Som sprenger grenser
Og får oss til å tro på noe større
Enn oss selv.
Det som er opphøyet, skal mennesker ikke rokke.
Uroen skal bli til et høyt fjell,
En klippe for fred.
I dag surfer vi rundt i kaos,
Og kjenner angst for neste krig.
Men en gang skal stormen flate ut,
Og alle sjeler kan svømme fritt
Og elske hverandre.
ØNSKE
Jeg ønsker at speilet må bli en melding
Om hvem vi er og hvor vi går,
At ingenting lenger er skjult.
Jeg ønsker at jeg alltid kan stå ved din side,
Som du står brask og bram i alle år,
Til solen slokner i havet.
Jeg ønsker å styrte ut i den store verden
Og gi mine talenter i håp om å bli rik
Som Salomo og David.
Jeg ønsker ord til alle anledninger, og et flagg
Som sier hvem jeg tilhører,
Og en tro til evig liv.
JEG
Jeg føler meg rik, og har makt til å gå i det ukjente,
Og elske den jeg elsker, uten å glemme opphavet.
Jeg klamrer meg til kjærligheten 
Som overgår all forstand.

16.
SPØRSMÅL
Har jeg ingen flere spørsmål,
Har jeg ingenting mer å si.
Da er løpet kjørt, og jeg kan pakke sammen.
Det er selvsagt viktig å holde seg på beina,
Og være motivert.
Det utgjør forskjellen på de som vinner,
Og de som taper.
Skal en vinne, gjelder det å gå løpet,
Eller la andre slippe til.
PÅ GJENSYN
Noen ganger blir dette gjensynet
Helt i det blå.
Det er dødelig å feile på streken.
Var jeg en diktator, kunne jeg beordre
Til hva som helst.
Men jeg er et medmenneske med følelser
Som hjelper andre å innrømme
At jeg ikke er verdensmester i alt.
Men jeg er dog verdensmester
I å være meg selv.
På gjensyn etter hundre år, blir som å snakke til fjell.
Hvem svarer, og hvem kan løfte hatten
Og hilse velkommen sin egen avskjed?
På gjensyn er et uttrykk for håp.
Det er livsgnisten som holder livet i gang
Og gjør at vi innrømmer våre feil og mangler,
Og får tilgivelse for alt før tiden er ute.
HER
Her er jeg nå.
Jeg kan ikke uttale meg om morgendagen.
Les og bli vis, sier skriften. – Jeg ser regn i skyene.
Det klarner til natten, Og kulden setter inn
Med blanke stjerner. Her er jeg nå.

17.
NYTT
Alt er nytt
Som tidligere har vært.
Nytt år, og nye bølger
På havet. Nye spor i snø og is.
Nytt land i sikte bak alle fjell.
Nytt hjerte, nye folk i gata.
Jeg hilser.
Ny helt igjennom,
En forvandling av gammelt skrot
Til edelt metall.
Nye krefter, nye felt i Nordsjøen.
Nyhetene ligger og venter,
Og kommer på løpende bånd.
Det er vår i hage og hus.
Alt er nytt mellom himmel og jord,
Og utsiktene er lovende
For nye medaljer.
Vi skal bare gjenvinne tilliten
Og se mot målet.
GAMMEL
Jeg har et gammelt liv,
Og et nytt liv.
Det som har skjedd, har skjedd,
Samtidig vil jeg storme
Mot lysere tider, kjenne ungdommens gnist.
En fornyelse er på gang – hele livet.
Mens vi utforsker omgivelsene
Og holder hverandre tett til brystet,
Skjer det noe i vårt indre.
Vi dør langsomt til et nytt liv.
Historien er ikke slutt når de unge fosser frem
Med livbelte og kabriolet for å erobre
Det vi etterlater oss:
En verden av spirer og frø vitner om
At livet går videre.
I alderdommens grå hverdag ser vi lys

Når forvandlingen skjer.
Uncategorized

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.11-13)* S.Lauvaas

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.11-13)* S.Lauvaas
Veggmaleri-Ill.

11.
FORDI
Jeg går på kirkegården
Og mediterer under stjerner,
Og lyse sommerkvelder.
Jeg går mellom graver
Og leser navn.
De levde her en gang,
Men flertallet er på venterommet.
Jeg bøyer meg i støvet
For de som sover.
Vi lever med nærhet
Til katakombene,
Vi levde i landflyktighet,
Fordi noen ikke tåler
Kjærlighet.
REISE
Alle er opptatt av reisen fra A til Å,
Vil lever med vinger
Som tar oss med over de syv hav.
Vi reiser i det uendelige
Og lytter til stemmer, lytter,
Og forflytter oss som maur
Til det prektige slottet.
Vi reiser med kontrollerte blikk
Fra begynnelsen til slutten.
Men på veien omfavner vi den ene
Som en fullkommen gave,
En skatt fra himmelen.
Alene tar vi tusen valg på veien,
Og blir herdet av vær og vind,
Før den bratteste bakken.
Vi reiser fra bilde til bilde,
Og ender i en blendende katedral
Med barmhjertige engler
Som synger navnet.
12. 
LIVET
Hvert eneste dikt handler om livet.
Alle ord er døpt i livet
Som presenterer oss som et bilde,
Som stadig blir tydeligere
Før solen blekner våre klær.
Livet er foranderlig, og flyr
I en endeløs strøm alene
Ved siden av millioner
Som strekker hals og hender
Mot himmelen.
Hvert dikt lever i meg før det blir skapt
I sene nattetimer, eller tidlig,
Før englene går inn i pauserommet
For å meditere over oss
Som vinden blar i.
FØLELSER
Jeg kjenner følelser som dør
Mens det irrer i hele kroppen.
Ledd for ledd blir hardere,
Og snart må jeg dyttes frem i korridoren
Så folk kan se at jeg lever.
Gleden over at krigen er over,
At regnet har sluttet å banke på,
Gjør meg levende igjen.
Jeg er mektig nok til å rope navn
I pensjonisttilværelsen,
Med rynker og grått hår.
Hvem elsker hvem, og historien bak,
Utgjør en voldsom drivkraft.
Jeg utmerker meg med takk
For ordene som inviterer følelsene
Tilbake til livet og virkeligheten
Som svever i blått.
Jeg føler smerte og sorg, men gleden
Er aldri langt borte. Og isen smelter
I kjærlighetens mektige bølger.

13.
TUNNEL
Vi slutter å prate
I en mørk tunnel. Vi slutter
Neste å puste
Før vi er ute igjen.
Du hadde så vakkert hår
Og så vakker bluse.
Jeg tenkte ikke stort
Før jeg kikket
Inn i en ny tunnel.
Helt automatisk tier alle.
Fredelig, helt alene,
Før vinduet åpnes
Mot verden på andre siden,
Er jeg der.
VELKOMMEN
Jeg satt og pratet med en venn
Da du kom på siden
Og hilste ærbødig, kongelig,
Etter en stor seremoni.
Jeg ble helt tatt ut,
Som en kandidat til OL,
Og takket vertsnasjonen for medaljen.
Det ble gull på første forsøk,
Og jeg kunne reise hjem
Med større selvtillit, og med håp
Om å få se den ene på pallen
Før alle dager er talte.
Jeg prater gjerne med ukjente,
For å lære deres hjerte
Og se deres øyner lyse.
Alt er et sirkus, en drøm om å finne
Formen til bildet
Som holder meg våken dag og natt,
Til siste stavtak
Før nedoverbakken til skjønnheten
Som venter i festsalen.

Uncategorized

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.8-10)* S.Lauvaas

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.8-10)* S.Lauvaas
K.Herredsvela-Ill.
8.
DIKT
Hvert eneste dikt
Har ordet som fundament
Og øyeblikket som himmelbue.
Det er ikke bare snakk om livet,
Som bæres frem med pensel
Og knitrende lys, eller
Forandringene i jordskorpa,
Som omtales i avisene.
Det er forvandlingen i mennesket
Som ligger på mitt hjerte.
Når jeg er våken
Former jeg vers i blinde,
Og tar dem med til fabrikken
Som vasker og farger garnet til gull.
Da blir jeg beveget, og går til meg selv
For å ta meg inn,
For jeg er et sårbart menneske.
Jeg føler sterkt når lyset kommer
Og jeg kan se havet i vest.
Og bak fjellene i øst
Er det gamle Sibir.
GOD NOK
Jeg er ikke god nok
Til å lykkes i stafetten.
Andre må også få seg en gullmedalje.
Det er menneskelig å ikke alltid være på topp.
De bratteste motbakkene kan ta knekken
På noen og enhver. – Men kommer en dit opp,
Så går det greit nedover.
Da gjelder det bare å holde seg på beina.
For fort går det, og det kan være nifst.
Men da er det bare å styre kaldt og rolig
Og holde seg i løypa helt til mål.
Har en lykkes med smørningen,
Er en komt langt. Det går lynraskt i sporet.
Men uten gode ski, er løpet bortkasta.
Da har en ingen mulighet å hevde seg.

9.
ALENE
Helt alene,
Helt uskyldig dømt
For å være på feil side.
Jeg skal ringe, prate
Gjennom veggen,
Gå til neste holdeplass,
Ta trikken gjennom byen,
Være for meg selv
Til neste stopp.
Helt alene skal jeg skrive,
Tenke for meg selv
Og gi et tegn til enken.
Komme nær det hellige
Akvarium.
Jeg ønsker skjønnhet,
Bærer instinktivt min bolig.
Sjelen lengter til det vakre
Som skal stige, lyset,
Rommet til den andre siden.
Fredens konge roper,
Kom til meg.
KOM SENERE
Jeg skal ringe. Ikke kom nå.
Kom senere. Jeg skal dekke bordet,
Og tenke med et smil på alle dager,
Tenke i kikkerten på alle jeg har møtt,
Og spinne videre.
Det er godt å være elsket.
Lykkelig er den som går med hvite klær
Og kjenner fred i sjel og sinn.
Lykkelig er skjønnheten som lever alene
Under glitrende stjerner.
Jeg ser en pil, en vakker blomst.
Og plutselig er døren åpen.
Jeg kommer snart,
Og bordet er dekket med minner.

10.
KOSTE
Hva koster det å være på reis
Mellom de store hav,
Mellom byer og folk som snakker
Kinesisk, eller et annet språk?
Jeg er her i verden,
Og kjenner ikke noen annen tilværelse.
Å være menneske betyr å leve
For å utforske det nære, tingene
Som bobler frem,
Og strø smuler i fuglebrettet.
Jeg dyttes videre på veien,
Og flyttes flere hakk hver dag.
Selv om det er langt til toppen,
Er jeg på vei.
Det koster å være i bevegelse, men prisen
Er enda høyere for dem som sitter i ro.
Alt er en kamp om regnestykket –
Om å holde oss friske og raske
Langt inn i de hundre.
BORD
Med duk på bordet
Ønsker jeg velkommen
Til en diktaften, eller en kopp kaffe,
Med noen bilder fra en tur.
Jeg vil gjenreise gamle murer
Og heise flagg for vennskap
Gjennom hundre år.
Det er en lystelig gjeng som klirrer
Når noe skal feires.
Og jeg får være med som fanebærer,
Før lysene slokkes.
Og takker med et dikt om troskap
Til kjærligheten, som overgår alt.
Det er vår plattform.
Jeg vil leve for å dekke bord
For noen som trenger et anker.

Velkommen til mitt hus.
Uncategorized

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.4-7)* S.Lauvaas

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.4-7)* S.Lauvaas
K.Herredsvela-Ill.


4.
SOM DU VET
Jeg bor helt alene,
Og går ofte turer i fjellene
Rundt i distriktet som bølger
I stillhet og vind.
Utsikten er upåklagelig,
Og jeg skriver navnet som flammer
Som en gammel hengebjørk
Med plystrende høstlauv
Under månetak.
Nede i dalen ser jeg svaner i elven
Som renner forbi huset,
Og klokken er snart ti,
Og postbilen har pause på ruten,
For det er OL.
Jeg kan aldri vinne seier.
Du vet jeg har levd alene noen år,
Uten støtteapparat,
Så utsiktene til medalje er lik null.
Men livet må gå videre.
FLUKT
Noen mennesker er på flukt.
Selv er jeg nok en flyktning
Som er kommet i land.
Jeg reiste fra mine eiendeler,
Og har fått ny tid som gave.
Hver dag forlater vi noe verdifullt,
Men det vi får igjen, er så mye større.
Vi går med gullhåp inni oss,
Og vi gir oss ikke før vi har vunnet kransen.
Det er helt normalt.
Vi bærer alt på ryggen,
Og hver dag er det tyngre å gå.
Jeg er ikke ungdom lenger.
Jeg trenger noen som drar lasset,
Så vil jeg komme når tiden er moden.
5.

LEV LIVET

Jeg skal leve, og ta med meg flyttelasset
Fra plass til plass, hilse med oppmerksomhet
Og reise vider til alt er tilbake,
Og jeg kan dele ut.
Noen vil komme, men det går ikke an
Å bryte lydmuren, ta av og på sko
Som ikke passer. Jeg sier en annen gang,
Når tiden er oppbrukt,
Og alle kan leve for hverandre.
Jeg lever til alle sider, og lytter uten stans
Til alt som beveger seg. Det gjør meg var
For episoder i livet. Jeg prøver å speile tiden
I minner og hyggelige bilder
Av den ene, som alltid er hos meg.
Det gjelder å leve, uten å trekke på skuldrene,
For vi har en oppgave, en historie å fortelle
Som beveger skyer og lys.
Vi må møte hverandre
På den vanskelige veien med ømhet og smil.
De andre vil at jeg skal leve lenge, leve
På ramme alvor, heise flagg, være meg selv
Som en båt på vannet, og hygge meg med publikum,
Som også reiser fra plass til plass
Med håndbagasje og utslitte sko.
Et sted i livet må vi treffes, og nyte hverandre,
Uten å fortrenge gårsdagen eller alt som ligger foran.
Vi skal videre med hud og hår, til veiene skilles
Bak alle hav og blåner, der solen bøyer av
Og alle synger navnet.
LABYRINT
Lenge var jeg en labyrint,
Som ikke fant frem i mitt eget hus.
Jeg ønsket å jakte på det ukjente,
Og grep fatt i alle vegger, uten å finne lyset,
Som er målet for alle, med eller uten begeistring.
6.
HAGE
Hage med vegger og rom i.
Dette huset skal lyse din vei.
Her er frodige overraskelser.
Her er noe stort
Som vil åpenbare seg.
Runde steiner og skiferheller,
Og litt marktegl ved innkjørselen.
Denne parken er mer enn du aner.
Og det lyser
Av rosa rododendron.
Her er alt som ditt hjerte begjærer
Av en hage, et lykkelig liv.
Vannet speiler de herlige vekster.
Klatreroser skal vekke oss nå.
Bambustreet blomstrer og synger
Ved en rolig sitteplass,
Omkranset av Japanlønn som danser.
Kom i vinden, så går vi en tur.
Stjernemagnolia hever sin panne.
Denne lettvokste planten er din.
Kom til Edland, til hagedammen.
Her er freden. Og du for et syn!
AVSTAND
Avstand mellom mennesker og ting
Gjør meg urolig.
Hastverk over alt, på alle plan,
Forteller sitt om livet.
En etter en bukker under,
Og klarer ikke mer.
Hvorfor ikke plante en rose,
Og oppdage hva livet er?
Det å leve fullt og helt, være til for andre,
Gjør oss til et synsfelt for tro
Som skaper liv, og bryter alle grenser.
Og avstanden minker.

7.
LIVET
Livet er min venn
Som jeg kommer tilbake til
Hele livet.
Jeg blir aldri misforstått,
Og alle spørsmål
Blir besvart.
Livet løfter meg frem.
Alle fordeler og bakdeler
Blir løftet frem.
Jeg elsker denne vennen,
Som elsker meg
Gjennom alle tider.
SNAKK OM TID
Strengt tatt
Burde hvert øyeblikk
Fått gull.
Tiden har ingen fiender.
Den kommer uavbrutt
Som en venn
Gjennom stengte dører,
Og åpner vårt hjerte
For musikk.
Se hvem du er, sier tiden,
Og salver oss med lys
Og lengsel.
Vi øver oss til neste dag,
Som skal bli
Som en port i tidshjulet,
Som seiler i det blå,
Til forvandlingen.
Uncategorized

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.2-3)* Sigve Lauvaas

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.2-3)* Sigve Lauvaas
Richard Larssen-Ill.
2.
VIND
Når vinden blåser på Stadt
Åpner jeg hånden og flyr
Mellom menneskene som kommer
For å utfolde sitt liv
I øyeblokkets formløse sirkus.
Når vinden blåser mitt liv
Er jeg våken, og rører ved brodden
Som stuper i hav
Og vokser til en sky som driver
Alle tankene bort i stillhet.
Her hviler jeg i vindens pust
Som åpner himmelrommet
Til en oase for mystikk og drøm,
Hvor bildene kommer tilbake
På lydløse vinger.
TID
Tiden etterlater spor hvert sekund,
Mens vi taues inn i forkledningsrommet
Og blir synlige som sol og måne.
Gjennom internett møtes vi over alle grenser
Og fortsetter samtalen om nåde
Som en del av livet.
Tiden skremmer oss ikke, for vi er invitert
Å bli med på seilasen fra første stund,
Til frihetsklokkene ringer.
Vi går hurtig egne veier, og alderdommen
Haler inn på oss, til vi møtes igjen som søsken
Og tiden skriver hele navnet.
Tiden minner om deg og meg på fisketur,
Og livet ligger foran oss i drøm og syner
Helt til vingene blir klippet av.

3.
SKRIFT
Tiden etterlater en skrift
Som er synlig for alle.
Det er en lysstripe av gull
Som kler navnet på gravsteinen.
Takk for alt: for invitasjon, inspirasjon,
Den tiden vi hadde sammen.
Takk for skriften på veggen
Som fortalte om himmelens bue.
Tiden er et værkart for livet.
Så lenge vi er her, er tiden med oss
I drømmer og syner. I alt er vi sammen
På veien til en blomstrende eplehage.
GLEDE
Vi erfarer glede, og føler at vi blir tatt bort.
Vi snakker med Monet og Munch
Og flyr i den fargerike regnbuen.
Vi blir inspirert å være en del av skaperverket.
Selv om vi bare er brikker, er vi en del av kunstveket.
Vi lyser med hele kroppen, vi lyser
Gjennom alle tider på lerretet
Og stiger i erkjennelsen av at vi bare er
Den vi er, den ene fra skapelsen.
Når barnet kommer, er gleden så stor
At vi nesten ikke finner ord.
Blomster får tale, musikken får tale.
Sangen toner fra hele byen.
Vi er blitt en familie. –
Jeg har fått en bror.
LIVET
Jeg har levd nesten hele livet i Montana,
Og ble tidlig kåret til en av de få,
Men alle dager har jeg opplevd sammen med noen
Rundt omkring på kloden. – Vi er jo i samme båt.
Og båten heter livet. Jeg har utsikt bakover

Og fremover, så langt øye ser.

Uncategorized

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.1-2)* Sigve Lauvaas

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.1-2)* Sigve Lauvaas
K.Herredsvela-Ill.
INVITASJON
INSPIRASJON

MEDITASJON
SYNER
DRØMMER
POESI
2014
Sigve Lauvaas



Nobel Forlag


INVITASJON
1.
Jeg inviterer deg til min verden.
Når vinden blåser, som i dag,
Er det best å være inne
Med en god bok ved peisen.
Du hilser dine naboer når du treffer dem
Med et smil, med et ord om vennskap,
Kjærlighet. Og ditt hjerte blir fylt
Av glede, inspirasjon og drømmer.
Jeg inviterer deg til middag,
Til kaffe eller kvelds.
En blåtur i vinterkulden, i sommersol,
Er heller ikke å forakte.
Du er lys og smil i ditt nabolag, en åpen dør
For alle som trenger et smil og en hånd.
Og du får nye krefter av å løfte
Tidens øyeblikk over jordskorpen.
2.
Det inspirerer at du får dekket dine behov.
Midt i vår travelhet kan vi finne stillhet
I kjærlighetens kunst.
Om vi tar oss tid for hverandre,
Vil velsignelsen flyte over oss hele tiden,
Og livets mening løfter oss til Gud.
Det inspirerer å oppdage menneskene rundt oss,
Det som er innerst i hjertet blir en åpenbaring
For den som har øyner og et åpent sinn.
3.
Vi kan meditere over de dypeste behov.
Stillhetens rom blir en oase
For den som søker sannhet og visdom.
Derfor, la oss gå inn i vårt indre med frimodighet,
Så vil freden komme til oss
Med syner og drømmer.

http://www.sigvedikt.webs.com/