Lauvaas Lyrikk

Poesigalleri – SigveLauvaas – Landskap, Kunst, Ord

Posts by admin

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt7 *1990-2000

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt7 *1990-2000

Ill.foto

7.
LÆRE
Visdommen tar deg i lære.
Du får syn og hørsel.
Din ånd opphøyer ditt liv.
Visdommen gir deg føtter
Og ord i samme stund.
Den ene hjelper på reisen.
Du fødes og dør i verden,
Men tausheten har et smil.
Porten er åpen for alle.
ORDENE
Ordene tjener deg selv
På veien frem.
Ordene tømres til huset ditt.
Og naboen hører din stemme
Når du går inn og ut.
Av ordene får du et navn
Som bor i hjertet ditt.
Ordene tjener oss alle
Til livet engang tar slutt.
VINTER
Ordene kommer til meg
Om vinteren,
Helst i urolig vær.
De gir meg en gledestund
Og lyser i nattemørke
Som katteøyne.
Ordene følger vinden
Med golfstrømmen.
De kommer og går
Som tiggere i byen
Og gir meg en påminnelse
At ordet er brød.
  
SNØ
Det blir aldri slutt på snøen.
Den kommer tilbake hvert år
Som en vinterfugl.
Barn og unge gleder seg i snøen
Og lager spor til hele verden,
Så alle kan komme hjem til jul.


VERDI
For noen har leppene den høyeste verdi.
Hele livet er gjemt i leppene
Som styrer kroppen på reisen
Med en dirrende lyd.
Leppene skjelver til tonene av en gitar,
Og du drikker deg edru av ordet
Og kysser den evige skål
Av brød og vin.
ENSOM
Alt ved deg var sang.
Men du levde alene i skogen,
Og hadde himmelen til tak.
Du var ensom i livet, som piken
Med svovelstikkene,
Men du hadde en koie.
I dag synger fuglene i tretoppene,
Og øks og sag er i ro
Mens soluret svinger mot kveld
Og drømmene slår rot.
Du var her som en ensom ulv
Før vinteren sette inn
Og du fikk reisebud.
FRED
Hvor er freden?
Hvor er roen i ditt hjerte?
Hvor er lyset over livet?
Ordet seiler hav og land.
Du er ensom i det stille.
Du er bror i denne verden.
Som engel kommer du
Og gir deg selv.
Freden sprer seg, bygger broer,
Gir av kjærlighetens kraft.
Freden skaper nye hjerter,
Forvandler mennesker
Av kildevann.

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt6 *1990-2000

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt6 *1990-2000

Ill.foto

5.

ARV

Tiden går i arv.

Det kan jeg ikke nekte.
Vi lever som en venneflokk,
Og dør en dag med arven
Som er i vente.
Vi vasker av oss støv og slagg
Og gyller våre porter.
Vi arver alt i tidens vær
Og går til verdens ende,
Der arven er.
Vi frigjør kroppen i tidens hjul
Og jorden selv står stille.
Snart er vi barn som bare flyr
Mot nye horisonter,
Til Jerusalem.
MILLION
En million kinesere,
Mennesker i hopetall skal høre.
Myndigheter sier stopp.
En tro er vind, en båt i sjø.
De tåler ikke oppstyr.
En verden sukker etter Gud,
Men staten turer frem
Med køller og politi –
For å frigjøre landet
For kjærlighet.
ORD
Ordene gror.
De er frø som vokser til en skog.
Over hele verden er dype skoger
Som stråler frem.
Hver bok er en samling diamanter.
Her lagres de i hopetall
Som ansikter i bur.
Ordene ser på oss.
Ordene puster og lyser.
De er som glør som tenner våre hjerter
Og taler til vårt sinn.
Ordene er mannskap på arken
Som reiser over alle hav

Med budskap om fred på jord.

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt5 *1990-2000

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt5 *1990-2000

Ill.bilde av Astrup

5.

HAVET
Havet tar imot oss.
Havet tar imot oss.
Vi blir fanget i garn, og skal bli til noe.
Vi skal jobbe for systemet, for samfunnet.
Vi er gagns mennesker
Og skal utvide grensene…
Vi har meldt oss inn frivillig.
Alle har personnummer, og liker seg.
Trafikken går. Havet er dypt.
Veien når til verdens ende.
Vi er med i karusellen
Og strekker oss, tøyer oss,
Holder formen i hundre år.
Så er det over,
Så må vi gå i land.
SENE
La oss ikke være sene,
La oss ikke sinke trafikken.
Alt går sin gang, alt er i forandring.
Data og sikkerhet roper.
Vi følger med i speilet. Radaren står på,
Og flyene tar av. De vinker.
La oss ikke kle fjellet.
Det må fredes. Vi kler naken jord
Med byer og asfalt.
Vi strekker grensene, og tillater blokk,
Så alle kan få plass.
Fjellet er et bilde på veggen.
Grønt gras vokser i parken.
Alt det andre kjøper vi i butikken
Eller på torget. Det bugner av varer
Vi tar til oss, handlekurvene går på hjul.
De hjelper oss å komme frem,
Så vi ikke sinker trafikken.
SNØ
Om det snør og snør, må vi klare oss.
Alt renner i havet til slutt.
Snøen roper i fjellet, sender oss ut på ski,
Får oss til å teste kuldegrader
Og den nye ryggsekken.
Det gjelder å ha alt med på tur.

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt4 *1990-2000

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt4 *1990-2000

Ill.foto

4.
TANKER I TIDEN

Jeg skriver fra dagligstuen,
Fra hverdagsbordet,
Fra et vindu.
Her sitter jeg og kikker ut
Til de millioner maur
Som strever for dronningen
Og det samfunnet.
Hva gjør vi,
Og har vi noen vi strever for,
Uten for oss selv?
Klart vi har noe å slite med alle.
Ikke alt går på skinner.
Veiene blir oppkjørt
Og nye traseer legges i budsjettet.
Ja, det er ikke lett
Å bo i et samfunn med mye omsorg
Og lite penger.
Vi er jo fattige noen hver
Når aksjemarkedet svinger
Og vi må gå på jobb
Med løfter om regn og atter regn.
Jeg skriver ingenting lenger,
Bare sitter og filosoferer,
Tenker på den gang da,
Og vil helst reise med toget
Til forventningene om god høst
Og stabil sommer slår til –
Som kjærligheten til fjellet.
ØYEBLIKK
Dette er et pent øyeblikk.
Pene folk bukker og håndhilser.
Jeg har sans for sånne øyeblikk.
Jeg blir begeistret av folk som omfavner
Og har mye utstråling.
De lykkes nok i jobben og privat.
Jeg ser øyeblikk som en stripe
Med krokus, tulipaner.
De kommer som perler på en snor,
Og er like vakre.
Bare forsyn deg. Ta imot.
Hvert øyeblikk er en sjelden gave.
Vi er beæret.
De kommer som en energibunt
Og pynter opp landskapet,

Der vi er forbrukere av nåde.

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt3 *1990-2000

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt3 *1990-2000

Ill.foto

3.
BEKYMRING
Vær ikke bekymret, vær ikke redd.
Overalt er engler.
De svever i usynlige skyer.
Noen er glad i deg, noen ser deg
Og elsker deg for den du er.
Vær ikke redd for morgendagen,
Den kommer med nyheter:
Nå er det vår igjen.
VÆRET
Værkartet tegner ikke bra.
Det skal bli regn og vind fra vest.
Østhimmelen åpner seg for skyer.
Det kommer hagl – store som tennisballer,
Og jeg skal til frisøren snart.
Det blir en regnfull tur.
Bilen vil ikke starte,
Og jeg må gå mellom regndråpene,
Mellom vindkast fra vest,
Til sentrum, der frisøren min klipper
Gamle og svake, og fattige,
Til en rimeligere pris.
På veien hjem får jeg sitte på
Med en nabo som kjenner meg.
Det er godt å komme trygt frem
I regnet som styrter på asfalten
Og musiserer på tak og vegger
Og pikker på vinduet.
Jeg er hjemme, døren er låst.
Vinden forteller, og skjuler ansiktet.
Det er begynt å mørkne,
Og alle katter har søkt ly.
Jeg bor her, mellom tusen fremmede.
Men naboen smiler alltid.

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt2 *1990-2000

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt2 *1990-2000
Ill.foto

2.
DET GÅR
Det går opp og ned.
Men ingenting skremmer.
Den late får sitt.
Den flittige utvider huset.
Skogen vokser, fjellet står fast.
Den som går, finner nok fram
Før månen kommer
Og kveldsmaten kaller.
LANGT
Det er langt mellom folk på vidda.
Det kan gå uker før nye spor
Gløder i landskapet.
Helst er det rein og villdyr som reiser.
De bor her, som oss.
Små stuer lyser ved fjorden.
De er venner og naboer i hundre år.
Alle snakker om alle,
Og ingen bekjentskaper eller giftermål
Kan ryste landskapet.
Det er langt til butikken,
Men fjorden er ikke langt unna.
I fjellmørke er det best å holde seg i ro.
VÅRT LIV
Vårt liv er lite verdt.
Men alle er unike,
Og alle har livet kjært,
Som fred og frihet.
Vårt liv er en gnist,
Et speil, en elv.
Alt som lyser vår
Og renner gjennom oss,
Skal bli til liv

Som gras og skog.

Uncategorized

SigveLauvaas *POESI-blogg OVERSIKT med LINKER 2010-2014

SigveLauvaas *POESI-blogg OVERSIKT med LINKER 2010-2014
Ill-foto

LES MINE DIKT – KONTAKT MEG – LES MINE DIKT VELKOMMEN

ORIGINAL poesi – 2/14 (s.45-45) * Sigve Lauvaas
ORDET LEVER poesi – 4/14 *Sigve Lauvaas

Uncategorized

DRÅPER I NATTEN – Poesi 11/14 – Del8 *Sigve Lauvaas

DRÅPER I NATTEN – Poesi 11/14 – Del8 *Sigve Lauvaas
Ill.foto
31
FRØ

Jeg setter frø,
Og ser det vokser.
Snart en spire, snart en blomst.
Mørke krukker lyser nå
I sol og regn.

Frø kan gi meg nye tanker.
Livet starter som et frø.
Sakte går jeg over jorden.
Jeg er barn,
Og jeg skal dø.

Jeg kan prege verden,
Som en konge.
Gå med silkesko til fest .
Jeg kan klippe kart og farge
Kylling på et eggeskall.


REGN PÅ VEIEN

Du er ikke gått.
Det regner stritt på veien.
Gamle hus har regn
På vinduer og tak.

Og melkeruten kommer på veien,
Der regnet høljer ned
Og spretter opp som hagl.

Se regnet danser over jorden
Som små barn, som venner
Som har sommerfri.
De hvisker til hverandre.
Sommerhagen vokser
Inn i huset.

Vi skal lukke solen inn
Og kjærligheten.

32.
I LUFTEN

Ord svever i luften
Som dråper i et stort hav.
Bare se på oss, sier ordene
Før de legger seg i en sky
Og blir borte i natten.

I luften er ordene skjult,
Og de går gjennom alt.
Vi klarer aldri gripe ordene
Som har et annet mål.
De strømmer i luften
Som sild i stim,
Som dogg og regn.

Regnet vet hvordan det er
Under jorden,
Og har ingen angst.
Det renner fritt over alt.
Og fjellet blir vasket.

Men snart står regnet opp igjen
Og svever i skyer dag og natt
Til det gir seg hen,
Og legger seg som et teppe over jorden,
Som tar imot alt.

Men plantene tar til seg,
Og jorden favner hver dråpe.
Men solen trekker i vannet,
Som har kalde føtter,
Og må gi mye ifra seg.

33.
GRØNT GRAS

Sol og regn velsigner jorden
Med sine breddfulle skåler.
Og vinden driver over blått hav
Til Jærens rev og stormfulle strender.

Her er jeg, sier hesten,
Som drog lasset i gamle dager.
Her er jeg, sier treet,
Som nesten ikke klarer å stå.
Vinden kjemper med alt og alle
Før den legger seg flat,
Og vi kan puste ut
Mellom grønt gras og lyng.


EKKO

Vi hører ekko gjennom verden,
Gjennom korridorene,
På veien til jobben.
Og døren puster sjø og sol
Til den revner.

Det blir mer luft i alderdommen,
Men ingenting er gratis.
Vi må krype til dørklokken
Og vente til noen kommer.
Det er natt over landet
Som gav oss en rik barndom,
Det er natt over Davids by,
Og jeg reiser med El Al.

34.
I NATT

I natt kom søvnen til meg
Som en god venn,
Og talte fred til mitt hjerte.

Nattens kjølige fingre
Var utenfor døren
Og holdt vakt.

Jeg smykket meg med drømmer
Om å fange lyset
Til evig liv.

Tålmodig kunne jeg favne natten,
Som favnet meg
Som søkte nye krefter
I en gammel seng på Vestlandet,
Mens regnet samlet seg
I Steinsdalsfossen, og havet.


ORGANISTEN

Jeg holder meg til de svarte og hvite,
Og hendene er aldri i ro.

Når salen er tom tar jeg bilder.
Interiøret i kirken er kunst.

Jeg lytter intenst til toner
Og svinger meg opp og ned.
Når musikken erobrer verden
Skal alle igjen få fred.

35.
BILDER

Når bildene ser på meg,
Må jeg svare.
Jeg går alene i gamle rom.
Her møter jeg tante og onkel,
Og far og mor.

Vi levde i dette huset,
Og mennesker dør til slutt.
Jeg taper det store spillet
Om sjakk mellom
Gjerning og ord.


BLOMSTER

Jeg var ung
Og hadde blomster i vinduet.

Hvert menneske ser
Når regnet slår i berget.

Det omsorgsfulle regnet er synlig,
Og blomstene smiler i kor.
Men styrtregnet begjærer for mye
Og kveler blomsten.
Da går jeg inn i rommet
Og ber til Gud.

36.
FORVANDLING

En dag skal alt bli nytt.
Forvandlingen lyser i alle deler.
Freden kommer til jord,
Og kjærligheten sprenger grenser
Blant alle folk.

Enda står jeg stille
Og tenker på ord som beveger
Og får fjell til å slå sprekker.
Det er en annerledes forvandling
Med et renset hjerte.

Ill.foto


DRÅPER

Fra kilden kommer dråper.
Jeg eier en dråpe vann,
Og tørster ikke lenger.
En dråpe er en Sereptas krukke.
Jeg er velsignet og kan leve.

Oppmålingen er ferdig.
Jeg kan hvile ut,
Og våkne til nye dråper.
Ordet og vannet forener verden
En gang, før alt er slutt.

37.
STILLHET

Jeg står stille
Med bøyd hode,
Og planter en blomst.
Jeg tenner et lys for mine kjære.

Stille står jeg ved navnet
Og resiterer et vers om å elske.
Jeg lengter å se forvandlingen
Over alt – når engelen banker på.

Stille står jeg ved utvalgte steiner, stille
For å møte din nærhet og varme,
Og finne verdige ord i ditt lys.


ØNSKE

Jeg skulle ønske
Jeg kunne se i mørket,
Og styre mine tanker rett.
Jeg skulle ønske at erkeengelen kom
Med lys i ansiktet
Og gav meg en del av sitt lys.

Jeg skulle ønske mer kraft,
Så jeg kunne fly rundt i rommet
Og møte himmelen på en dag som denne,
Med regn og snø.

Jeg skulle ønske jeg kunne dreie rundt
Og møte de jeg møtte før,
Og være like glad som i eplehagen
Når frukten var moden.

38.
FØLER

Jeg føler meg som Barch,
Føler orgeltoner innfor huden,
At musikken griper meg,
At stemmen vibrerer
Som fra et elsket stemmebånd.

Jeg føler kjærligheten lyser,
At noen møter meg på kaien
Og det er sommer og sol.
Jeg føler vinden og regnet
Stryker meg om kinnet, og sier
Du er min bror.


LYKKEN

Lykke er som to dråper vann,
Som et perlekjede,
Som en elv som renner
Og skaper liv og glede.
Lykke er et budskap om øyner
Som ser kilden i ordet,
Og blir velsignet med visdom.

Ill.foto

Uncategorized

DRÅPER I NATTEN – Poesi 11/14 – Del7 *Sigve Lauvaas

DRÅPER I NATTEN – Poesi 11/14 – Del7 *Sigve Lauvaas
M.Skjelbred-Ill.

28.
DRIFT

Båten glir ut.
Vi er alle på drift.
Vi følger strømmen,
Og beiter fra alle sider.
Vi skriker etter sol og måne.
Regnet får komme iblant.
Vi fisker gull i havet
Og bryter gull på land.
Vi følger kysten til det ytterste skjær,
Og lever i undring og frykt
For alt som kan skje.
Vi lengter å hvile på laurbær,
Men drifter så lenge vi lever,
Til solen går ned bak alle fjell.
Da kan vi sove i fred
Og høste nye inntrykk om livet
Som kryper på jorden,
Før siste reis.


STRÅ

Som et strå i vinden
Svaier den slanke halsen.
Regndråpene tørker bort
Og forener seg med luften
Som kvekker i møne
På en gammel låve,
Der karjolene står ferdige
Til nye oppdrag.

Strået famler i luften
Som et barn etter noe å holde i.
Snart i tusen år har strået vippet
Og vinket i solens bølger.

Vinden reiser fra øst til vest
Og forteller om slipesteinen
Og et vidåpent kronblad
Før frosken kvepper i dammen,
Og kalvedansen.

29.
STILLHET

Jeg venter på natten
Som kryper imot meg
Med tøfler.
Stille kommer regnet på taket,
Og over hele bøen.

Tidlig står jeg opp
For å speide etter epler i hagen.
Solen kryper imot meg
Som en venn jeg har ventet lenge på.

Jeg konsentrerer meg i den nakne timen,
Og tenker på et bilde
Om Adam og Eva.
Så setter jeg meg rolig til bordet
Og spiser frokost med høytid.

Tomrommet mellom dag og natt
Blir borte i regnet.
Og jeg har et øye på hver side.


KORT

Kortene faller.
Hva ser du i verden?
Fortell meg om huset
Og veien frem.
Fortell hva du ser i speilet,
Min kjære.
La innsiden pryde
Ditt særmerkte navn.

30.
KART

Dette er et kart
Og et puslespill.
Det høres enkelt og greit.
Vindu og dører, grenser og fjell
Som stenger og åpner for solen.

Vi pusler i livet,
Og lever vårt kall.
Vi er snekkere, ingeniører
Som bygger og tegner
Vår fremtid.

Men kartet går ofte i stykker,
Og vi pusler feil.
Veikartet forteller planen
Vi bygger etter.
Det er nødvendig å ha kart for livet.


MÅL

Det finnes mål for måne og sol,

Og bjørkestammer og tak.
Vi måler hverandre for alt vi er,
Og graderes som skolebarn.

Vårt ansikt lyser. Vi snakker sant.
Visdommen er vårt mål.
Den som lever i kjærlighet
Skal brenne og lyse i hundre år.

M.Skjelbred-Ill.
Uncategorized

DRÅPER I NATTEN – Poesi 11/14 – Del6 *Sigve Lauvaas

DRÅPER I NATTEN – Poesi 11/14 – Del6 *Sigve Lauvaas

Lys i natten-Ill.foto
20.
LYS

Lys i regn.
Lyset gyller stien
Og dråpene på trærne triller
Som fra et gyllent bur.

Regnet vekker ekko
Fra taket,
Og solen kommer igjen, som før,
Med lengsel i blikket.

Vi er alle hyllet i høstnatten,
Og regnet tar i oss
Som en god venn.
Regnet stiger og synker som havet,
Og lyset stiger og synker.

Etter dag kommer natt,
Og stjernene lyser.
Vi hører fjerne ekko til avskjed.
Jeg er alene og haster på stien.
Fjellet må jeg over
Før høststormen setter inn for fullt.

Den kjølige aftenduften
Er min velkomst, og min avskjed
Før grenseposten i det blå.

Lyset tar meg igjen,
Og drar i meg.
Jeg våkner stivnet i stillhet.
Her er ingen klagetoner, bare lys
Fra de vingede skarer.
Lofoten våkner til liv i solstråleregn.
Og jeg er der.


KILDER

Der er skjulte kilder i mitt bryst.
Jorden kretser rundt meg.
Jeg ser en svimlende hær av stjerner.
Hvilken dybder i min sjel?
Vår nåderike skaper har gitt meg alt.

21.
LYS

Solen er mild
Og brer sitt blomsterskrud over hele jorden.
Den frosne marken får liv.
Velsignelsen er uten ende.

Dyp som freden er lyset i dine armer.
Fuglesang og barnelatter fyller rommet.
Stillheten senker seg,
Og Jesusbarnet blir født.

Jeg så den hellige gå på vannet,
Og blomster og mennesker ble vekket til live.
Den glitrende skjønnheten i lyset
Vekker de døde fra graven.

Lyset baner vei for våren.
Sommeren fryder seg i lyset.
Og kjærlighetens frukt takker og lovpriser
Navnet over alle navn,
Som kroner våren med blomsterskrud.
Og høstens frukt er en gave,
Som brød og vin.


LILJEN SOVER

Natten rår i jordens dyp
Mens liljen sover.
Men stjernene stiger,
Og himmelen blir full av blomster.

Bladene faller sakte ned
Mens liljen sover i jorden.
Fuglene farer langt av sted
Til fremmede land.

Rommet er mørkt,
Og liljen sover i rommet sitt,
Dekket av frost og snø.
Månen sender sitt gull til oss,
Mens skogen tier.
Liljen hører dagen til
Og venter på lyset og våren.

22.
STJERNER

Stjerner er hender i natten.
Fra mørkets ytterste grense
Kommer stjernene til oss
Og skaper liv.

Vi fanger lys på veien,
Og har lys i hjertet.
Vinden tar lyset med seg på sin reise
Til fremmede land.

Tunge skyer trekker lyset til seg,
Og daler over oss
Som regn og dryss fra engler.
Og jorden blir ren.


EIK

Kjempestore eiketrær
Tøyer sine greiner over gravlunden.
De står i tussmørke som troll
Og holder et øye med oss
Som går frem og tilbake.

Under eiken vokser blåklokker
Når solen kommer om våren
Og isen smelter til en elv
Som strømmer mot havet.

Graven har sin faste plass,
Som de kjempestore eikene.
Og stjernene lyser over hele jorden
Som et kraftverk for alle.

Eika har store, dype røtter,
Som suger til seg næring, og spiller
En viktig rolle for menneskene
Som elsker å stå støtt i stormen.
Eika er et mønster for våre liv.
Så lenge vi kjenner ordet kjærlighet,
Kan vi elske hverandre
Og følge slekten mot lyset.

23.
VENTE

Vi må lære å vente.
Vi har lengsel,
Men må lære å vente til våren,
Vente til sommeren.
Til høsten kommer frukt og bær.
Vi må vente til snøen tiner
Og blåveisen gir signal.
Vi må vente til modningsåret er forbi.

Takk Gud at vi må vente.
Der er en tid for alt.
Vi kan ikke flykte som et rådyr,
Men vi kan drømme.
Vi kan dikte fugler, og reise i blinde.
Men alt fører til et mål
Vi lengter å se solnedgangen,
Og kjenne den svale vinden
Som en kjærlig hånd.
Vi må lære å vente
Til basunen lyder,
Og vi kan gå hjem.


ØY

Vinden sier at vi er en øy,
At hvert menneske er øyer i havet.
Til sammen er vi et grenseløst kongerike.
Og solen er vårt nærvær
Som inspirerer og forfører.

Vi er mennesker med spinkle ben
Som går over jorden.
Vi er fanget her, uten å vite det,
Og tåler litt sol og kulde.
Vi streifer som en albatross over havet
Og speider rikdommer.

Vi er et barn i kveldslyset, uten grenser,
Og hopper fra øy til øy.
Fjellene i vest skjermer mot bølgene.
Men vi er ikke alene.
Og vårt liv er mønstret for evigheten.

24.
ORD

Leve av ord.
Legge ord ut på nett,
I aviser og bøker.
Spre ord i vinden
Og se hvor de havner til slutt.

Bruke ord til hverdag og fest,
Holde ordene opp,
Vandre i ordene til seier.

Tale og argumentere med ord
Så meningen blir tydelig,
Så ordene får sin krans
Kinn mot kinn.

Våre hjerter bruker ord
For å kjenne verden.
Vi skal gi ordene videre ut
Til en ny slekt,
Og til fjerne strender.


DRÅPER

Ord er som dråper i vannet.
De funkler og ler,
Og griper oss som lys i mørke.
Ordene bobler i oss
Fra fødsel til solrenning.
Og vi sitter alene igjen
Med bølgeslag i natten.

Ordene er som strå på marken,
Tidlig en morgen,
Med doggdråper som perler
På en snor.

Ordene gir tanker, og dikt
Til en ny syklus åpenbaringer,
Som gløder som blomster
Og flyr i vind,
Og gror under regnbuen
Med skyer og sol.

25.
GULL

Ordene dine er gull,
Som regndråper i tørr jord.
Med ord kan du sprenge fjell,
Med dråper av vann
Kan du redde verden.

Ord er musikk
Vi hører hver dag på trikken,
Og på vei hjem.
Ordene lukker og åpner dører
Og sprenger fjell.

Vi kan velge ord på torget,
Og dele ut hver dag.
Vi kan røre oss fritt med ord
I bagasjen, og gi oss til kjenne.
For ordene bor i oss,
Og preger vårt bilde,
Og setter spor gjennom hele livet.

Vi er et speil av ord
Som gir videre det vi har fått.
Ordene lyser
Og sprenger vei ut av rommet,
Som holder oss fast.
Vi er bare et bilde på veggen
En klokke som tikker og slår
Så lenge det er dag,
Og vi kan drømme om palmer
Og et evig liv.

26.
FJERN

De er fjerne i blikket.
Huset er lukket,
Og fjernt i vest går solen ned.
Vi fjerner oss fra stranden
Og suger kveldsluft.
Med urolige hender bærer vi barnet
Inn i rommet på den andre siden.
Ferjemannen har fått sitt
Og ror med spisse årer.


MARIA

Maria har fått et barn,
Og barnet er en kongesønn.
Nå skal hele verden se.

Maria vet at det skal skje
Som engelen har sagt en dag.
De vise menn fra Østerland
Får møte barnet i en stall.

Maria vet at Frelseren er født til jord,
På Herrens ord.
Det største som har skjedd,
Har skjedd i dag.
Og engleskaren synger høyt
For barnet og Maria.


BÅT I UVÆR

Båten rir bølgene på havet,
Og bølgene knuses mot land.
De våryre blomster på stranden
Bøyer seg ned
Og kryper som ormer i graset.

Det er ikke trygt –
Verken på sjø eller land
Når havet fråder og uler
Som et villdyr, og knuser båten,
Så ferjemannen må be til Gud.

27.
LUFT

Lufta er full av regn,
Og snøen kommer siden.
Jeg står ved glaset og speider.
Og får en anelse om været,
Som kommer med full kraft
Og dekker bord – for vinteren.
Lufta er kald, og bærer polisen
Over land og by.
Lufta dirrer av frostrøyk.
Jeg ønsker meg april.


FJELL

Snart raser fjellet,
Snart må vi flytte.
Vi søker feste på nakne berg.

Det regner ofte i Øygardtunet,
Og fisken vaker.
Og det er jul.

Se, fjellet kler seg med snø og glitter
Og heier vinteren hjem igjen.
Jeg går og rusler med mine tanker:
Om fjellets indre,
Og alt vi ser.

Det regner stritt nå – før stormen raser,
Og havet roper i tåkenatt.
Jeg måler stjerner i himmelrommet
Og håper våren vil komme snart.

Ill.foto