 |
| Kveldsstemning-ill |
11.
MØTE
Jeg ville gjerne møte den ene
Enda en gang,
Slik tenker mange i kveld
Mens skyene flyr over himmelhavet.
Jeg ville gjerne se den ene ved høylys dag,
Og kjenne pusten og varmen
Fra mange våkenetter i fjellet.
Jeg har en indre lengsel å møte den ene
Før alle veier blir lukket
Og drømmen ikke lenger er frodig.
Som en fugl med åpne vinger kom hun,
Og reiste som et brev i det blå,
Før jeg ante det var alt.
TÅRN
Fra tårnet flyr tankene.
Her sitter vi i historiens landsskap
Og nynner som bølger fra havet,
Og sender ekko til månen.
Vi lyser for hverandre, snakker ord
Som slipes og poleres til ja eller nei
Om veivalg, og alt mellom himmel og jord.
Ordene flyr fra det høye til det lave,
Og forteller om det indre livet
Som fortæres på veien til de levendes land,
Som blir synlig i horisonten
Som lyser av kjærlighet til den ene
Som ringer i klokkene når jeg kommer.
12.
KIRKEN
Kirken har lukket sine dører,
Og taket er himmelhøyt.
Menneskene finner sine veier.
Men det skal komme en tid
Da flammene flyr høyere opp
Før luften blir klar.
Kirken flyr med et veldig brus
Gjennom luft og skog.
Og fjellet lyser historie fra himmelsol
Til en levende menighet
Som ikke er gjort av menneskehender.
Det vrimler av levende kirker
Over alle kontinent.
Kjærligheten former våre hjerter
Så vi blir frukthager for hverandre,
Som det var i begynnelsen.
KANSKJE
Kanskje har noen vekket meg,
Eller var det månen?
Kanskje noen drømmer mitt navn
Kanskje noen drømmer mitt navn
Som en deilig frukt?
Jeg er halvferdig, og urolig for hvem
Som drømmer hva. Kanskje
Må jeg bevege meg litt,
Så ikke alle kan se mitt ansikt?
Kanskje får jeg mer makt med den ene
Som reklame for velsmakende frukt og bær?
Jeg er kanskje litt opphengt i
At jeg ikke makter noe alene.
Kanskje er det livets lodd å ha noen ved siden av
Når en glemmer sine egne hensikter
Med livet fra A til Å?
Kanskje noen drømmer om meg i natt
Før alle stjerner slokner?
13.
BLOMSTER
La blomstene danse.
Se blomstene flyr med vinden.
Mitt liv er forvandlet.
Jeg flyr som en blomst over alt.
Min elskede flyr mellom stjerner
Og danser som korn på strå.
Jeg stanser, og ser i det fjerne
En blomst som higer mot Gud.
Hva gjør vi her nede, blomster?
Bær meg i dansen din.
Fly meg mot himmelbuen.
Jeg flyr som en sommerfugl.
La blomstene danse mot månen.
Lær meg å danse med latter og sang.
Hjelp meg å se gjennom briller.
Jeg flyr som en blomst i det blå.
DE RIKE
De rike beveger seg
Fra konti til konti, fra nakne trapper
Til høye hus.
Og frosten river og kulden dreper
En ensom ridder med gull og sølv
Og eventyr.
De klorer penger og jager livet,
Og sitter nakne igjen
I tomme hus.
Der er trapper. Og døden skjenker
Den rike en bauta
Før sjelen flyr.
14.
SOL
Når solen tørker inn
Og alle er likegyldige om alt,
Da løsner hengslene i verden
Og husene blir tilstøvet.
Når forbannelsen kommer
Og himmelen blir tettpakket med rovfugl,
Må menneskene krype til korset.
Der finnes ingen alternativ.
Når jorden krymper
Og alle er i samme båt på havet,
Kan bølgene fort gjøre slutt på reisen
Mens lyset tørker inn.
ORDENE
I dette rommet kan du sove
Med bokstaver til en ny sang.
Du kan sove til papiret er ferdigskrevet,
Og tonene løfter taket
Så stjernene kommer inn.
Du kan nynne i søvne og smake på ord
Og leske din tørre strupe.
Her kan du drømme et eventyr
Og synge om alt der ute.
Og månen titter i vindusglass
Og kysser ditt hjerte, din munn.
Og ordene fosser ved morgengry
Som stråler fra sol med himmelgull.
En engel skal åpne døren din
Til mysteriet,
Så sangen kan lyde i hele verden
Og ordene kan finne sin plass
Mellom engler og Gud.
15.
STEMMEN
En stemme om troskap lyder,
En sang fra en ukjent planet.
Kanskje det er noen som elsker meg
Bak skyer og høye hus?
En stemme går gjennom verden
Og omslutter oss med sang.
Det lyser fra alle stjerner i kveld.
Gud synger om paradis.
En tone vekker mitt hjerte,
Og stemmen er nær som en venn.
Med kjærlige ord blir jeg løftet
Som barnet mot himmelen.
HEI OG HOPP
Hei og hopp. Jeg har løpt fra et ord.
Nøkkelen til alt er en gåte.
Jeg vet ikke om jeg har visdom nok?
Men nå er jeg nødt til å gråte.
Men nå er jeg nødt til å gråte.
Jeg kan ikke se hvor veien blir av?
Jeg har tenkt meg så langt, der ute.
Jeg hopper strikk, og smiler og ler,
Og glemmer at jeg er i rute.
Vi flyr i et tempo ingen forstår.
Bare Gud kjenner strikken til barnet.
Men snart klippes navlestrengen av.
Da flyr vi nakne mot stupet.
Men redningen finnes, en fallskjerm for deg
Som strever med livet og jobben.
En rose til alle, for glede og smil
En himmel for sjelen og kroppen.
16.
VERDEN
Verden går i ring.
Det lukter vår og høst.
Vinduet er åpent, og alle går en tur.
De grønne blader vitner om livet.
Alltid denne soltørk, en strålestrøm mot jord.
Stjerner kysser barnet som sover.
Alltid denne byen som raser vilt av sted,
Og vinteren har isras, og noen stryker med.
Verden går på meier, og slipes på sin tur.
Det glitrer over heien av månestøv.
Og motorhester hyler bak sving og bakketopp.
Snart er det til dans og selskap
For sommerfugl og frosk.
Verden flytter grenser, og ingen vet hvor hen.
En dag er verden utslitt, og vi må bli igjen.
Det nytter ikke enslig å flytte på en kval.
Jorden er en landingsplass
For mor og far og barn.
Så suser verden videre med vinger som en fugl.
Og luften blir til virvelstorm
Som rensker alt som er.
Men fjellene er faste, og står igjen som lys,
Som bauta over livet:
Vårt noble fedreland.
17.
HER
Her er jeg nå, og her er du
Som korn og kjærlighet.
Jeg har vandret tusen mil,
Men ankrer nå
Som Noa på det høye fjell.
Og vinden river, flagget slår.
Mitt navn er blitt et segl.
Jeg flyr i vind fra nord til sør,
Og strander her hos deg.
Her er jeg nå, og du er her
Med pass og kart, min venn.
Her synger fuglene for oss.
Og jeg har funnet stjernen min
Som lyser over alt.
HÅND
Ta min utstrakte hånd.
Favn meg som barnet som smiler og ler.
Kom nærmere. Gi meg ditt hellige brød
Og løft meg fra jorden, til Gud.
Fra døden til livet jeg seiler min sjø.
Du våker og fører min fot.
Jeg flyr i landskapet med utstrakt hånd,
Og speider ditt lys, over der.
Min grunn er festet i kjærlighet,
Mine søyler strekker seg høyt.
Du ser meg i nåde, og gir meg en hånd.
Til sist drar du båten i land.
