Date archives August 2013

Uncategorized

HVER MORGEN SYNGER NAVNET poesi 22/13 (kp.7) *Sigve Lauvaas

August 3, 2013

Tre i blomstring-ill

36.

HVER MORGEN

Hver morgen synger stjernene,

Og himmelen er blå.

Et teppe rulles ut for alle mennesker.

Her kan vi danse, synge

Som stjerneblomst og lyng

Og reise mellom venner

Med håp i morgensol.

I mørket finnes rop og skrål,

I lyset finnes Gud.

Han passer selv den minste spurv,

Og alle får seg mat.

I øyet ditt er lys, i hjertet finnes fred.

Når lyset strekker ut sin arm

Og velsigner oss,

Er du et hellig barn på jord

Som synger klart i englekor.

Hver morgen kommer fuglene

Og passer på sitt rede.

De jakter etter fiender og speider lys,

Før natten tørker tårene

Og styrker sjel og kropp med søt musikk.

KOM TILBAKE

Ikke noen mennesker er for store til å be.

Jeg kom tilbake, ikke for å be,

Men for å ta imot.

Jeg vil ta imot lyset,

Alt som er åpenbart i verden

Seiler mellom oss som frø.

Jeg vil bare tilbake til deg.

Kom tilbake med dine vinger, dine kjensler og håp,

Og trøst mitt folk, sier Herren.

Trøst mens det glitrer på vannet

Og stjernene spiller,

For fienden er raus med tid.

Min venn, stryk min hånd før hanen galer,

Og ensomheten forvandles til frodig vår.

37.

MORGEN

Når perleugla lokker

Syner tærne

Og røttene vokser i mold.

Når skogen tier

Og stjernene lyser over fjellet

Går gamlemor på tur.

Hver morgen er tonene like nær,

Og havet flør

Og sevjen springer i stammen,

Og vårnatten er bak

Som et teppe av gråblå marmor.

TANKER

Når tanker blir til handlinger

Og du ikke klarer å styre skuta,

Må du tenke på dine venner

Som vil ta deg ved hånden.

Vær oppmerksom på dine vaner

Når du går mellom folk på jorden.

Det kan fort bli arr i en høy karakter,

Og tanker kan gi en ny kurs.

De fleste bekymringer vaskes bort.

Men en kan fort bli tatt av strømmen,

Så en må være våken og klar,

Og ha herredømme over sitt eget sinn.

Tanken velger vi å akseptere eller forkaste.

Men, menneskene er mer enn tanken.

Det er vi som velger vår skjebne

Til godt eller ondt. Veien bygger vi selv.

Ett er nødvendig: Å være seg selv,

Å ta bolig i sin egen kropp.

Bare da kan menneskene skimte lys,

Bare da kan våre meninger og råd bli hørt.

38.

BØLGER

Bølger synger mot stranden.

Hva skal jeg mene? Hva skal jeg tro?

Den elskede kommer med vinden.

Hvor skal bo?

Jeg flyr som en lyd gjennom natten,

Og skogen er taus.

Jeg speiler mitt ansikt i vannet.

Hvor er min dyre skatt?

Vinden river i håret.

Jeg går mot en ukjent strand.

Bølgene synger i morgendis

Og nevner ditt navn.

Bølgene synger i speilet.

Min motpart synger i kor.

Fordi jeg er ensom er natten lang,

Og speilet er tvillingbror.

Hva skal jeg mene om bølger som reiser

Og kommer igjen?

Hva skal jeg mene om kjærlighet,

Når sangen er stilnet, og alt er forbi?

VIND

Jeg lytter til vinden

Vinter og vår. Jeg lytter

Etter din stemme.

Snart varsler høsten,

Og vinden er sterk som en mur.

Og jeg er et fallende blad.

Dagene gråner og mimrer

Og mister sin glød.

Og jeg er igjen som et hjerte.

Jeg lytter til fottrinn, og venter på svar.

Min elskede kommer tilbake.

Og vinden synger.

39.

ENSOM

Et fjell med fuglerede,

Er aldri ensomt.

Det omslutter en hel verden

Av nyklekket liv.

Fly, fly, sier tusen vinger i fjellet.

Og havet danser.

Kom, mine kjære og syng

På stien til den evige varde.

Kom til mitt fjell som stråler

I nordlands netter.

Ensomheten hviskes bort,

Og fjellene omslutter meg

Som en festning mot onde makter.

Og solen stiger inn i mitt hus.

Min elskede kommer

Som et månelys, en stjerneblomst

Gjennom vinduet.

Og jeg tar imot med glede.

LYTT

Jeg lytter til døren, til trærne.

Og sangfuglene tier,

Og huset er ensomt i landskapet,

Som et ly for vinden.

Jeg lytter til havet som reiser forbi

Min elskede øy, min navle kjenner utsikten godt.

Jeg hører gråt fra trærne.

Og vinden pisker i dører og tak.

Jeg er alene i verden,

Og skyene driver forbi mitt fjell,

Og regnet spiller piano.

Jeg lever som en villrose, men jeg er rik.

Mitt hjerte slår korn i vinden.

40.

FRIHET

Noen sier: jeg elsker friheten.

Men jeg er glad i ritualer,

Og ønsker at dagene kommer til sin tid,

At solen går rundt, og stadig kommer igjen.

Jeg ønsker rytmen i naturen velkommen

Og menneskenes vandring mot målet.

Å følge opptråkkede stier

Er bedre enn frihet til å bane en ny vei.

Min lykke er å møte et annet menneske

Som kan åpne sitt hjerte, så jeg kan bli rik,

Så kjærligheten kan leve i oss.

FORBI

Hvem går forbi mitt hus

I den vindstille luften?

Hvem går forbi når jeg sover?

Når himmelen er blå,

Og stjernene blinker ned på taket,

Drømmer jeg om min elskede.

Når de mørke skyene raser over fjellet

Og regnet styrter ned,

Da snur jeg mitt ansikt og lytter,

Og noen spiller fiolin i trappene.

Utenfor vokser skogen, og bekken vokser

Mens regnet fosser mot havet

Og synger sin egen melodi.

Og jeg er mimrer i natten.

Hvem kjærtegner himmelen?

Alt blir så rolig under soløyet som stirrer

Og blomstrer over alle tak.

Hvem går forbi i aften, når alt er stille?

Hvem skriver navnet? Hvem brenner bål?

Og hvem synger når havet tier

Og jeg sover under stjernene?

Bare vinden kan svare.

Min elskede gikk forbi i natt.

41.

Din hvelv er høy,

Din bue vakker.

Din visdom er over alt.

Din tone lyder som et ekko

Fra alle fjell.

Du kler meg med ditt hvite gull.

Ditt ord kan løfte verden.

Du vitner i din skapelse

Hver dag når solen skinner.

Med ydmykt blikk jeg bøyer kne

Ved prekestolen din.

Du er allmektig, Gud og far,

Som gir meg alt av nåde.

BLOMST

Det edle hjerte blomstrer

Og stråler i din krans,

Og varsomt må jeg lytte

På sangen din.

Du vekker meg hver morgen

Og gir meg krefter, smil.

Din grenseløse kjærlighet

Er en gåte i mitt liv.

LYS

Levende lys holder oss sammen.

Undrende spørsmål gir oss svar.

Hjemover lyser millioner øyner,

Og du er min skatt, mitt elskede barn.

Lys meg mot porten. Jeg er blitt gammel.

Gi meg hånden før solen snur.

Vis meg ditt gylne ansikt i ånden.

Gi meg ditt ord, det levende lys.

Uncategorized

HVER MORGEN SYNGER NAVNET poesi 22/13 (kp.6) *Sigve Lauvaas

August 3, 2013

A.Bergland-ill

30.

LANDSKAP

Går gjennom landskapet

Som stråler av fryd.

Trærne synger for alle.

Går som en tigger

Og lytter etter tusen stemmer.

Alt vil frem i dagen,

Hver minste spire traller og ler.

Landskapet vekker mitt øye,

Og vinden puster mitt kinn.

Plutselig står jeg alene

Og ser etter vennen min

Og drømmer

Ved foten av et fjell.

Går gjennom rommet og verden

Mens tiden sildrer i bekk og tjern.

Jeg vandrer i lystige minner

Og takker for alt.

Og det er den lyse morgen

Med fuglesang, med fuglekvitter i skogen

Som vekker min sjel.

ORD

Ordet lyser som villgras

Og blomster i kongelig drakt.

De kommer som sarte bohemer

Og klamrer seg fast.

Som krabben følger de snøret

Mot fremmede riker og land.

Et ord er en samtalepartner

Vi elsker så lenge vi kan.

Ordet lyser på veien, gir fremtid og håp.

Lenge gikk jeg alene

Før ordet kom imot meg med sang.

En kjær liten vuggevise

Åpnet mitt sarte sinn.

Nå fløyter ordet i bøtter og spann

Og lyser på stien jeg går.

31.

FEST

Det er midtsommerfest mellom trærne,

Og smaken av dugg er vin.

Og festen og sangen skal leve

Så lenge det finnes liv.

Lenge skal landskapet blomstre

Og vekke vår arme kropp.

Sjelen skal stige mot stjerner

Og møte en engel en dag.

Mens folket synger i graset,

Og blomstene neier, nikker og ler,

Renner gledestårer hos Gamlefar,

Som aldri fant den rette.

Og barnabarna lyser i blått,

Og midtsommerfesten går og går.

Smaken av fløytetoner gjør livet lett

Når prinsessen danser i ringen.

OPPREIST

Oppreist i lyset, oppreist i ordet

Som holder meg fast.

Oppreist til frihet i alt.

Som en fugl kan jeg fly

Mellom hverdag og fest

Og kjenne meg varm og ekte.

Oppreist til sang i det blå rom

Hvor stjernene spiller

Til den klare morgen.

Trygg er jeg mellom strenger av gull,

Som lyser fra tidenes opphav.

Dette himmelhjul løfter min sjel mot Gud,

Som følger meg hjem –

Og reiser meg fra jungelkratt

Til sangfest i tempelrommet,

Der englene bor.

32.

LIVET

Vi synger om livet

Og stråler av glede.

Vi skrivet vårt navn i alt.

Hvert liv er så hellig at alle må knele

For den som har skapt, og skaper igjen.

Vi vasser imellom hverandre her nede

Og tenker på døden en stakket stund.

Så synger vi opp for alt som lever,

Blomster og fugler, og eventyr.

Og sangen skal strømme fra hjerte til hjerte

Så lenge det finnes pust i vår munn.

Og livet skal danse av uhemmet glede

For alt som er edelt, og ekte gull.

FLY

Fly, fly…

Flyr du ifra meg?

Du svever, min kjære.

Du ringer i bjeller og lyser i gull.

Tindrende ren er din kappe, din krage.

Lyden er edel. Din munn er så ren.

Du kommer imot meg

Mens tuntreet danser.

Du kommer en natt som en liten fugl.

Sover du søtt?
Nå sover min kjære.

Og kjolen er vakker og håret mykt.

Hun hviler i jorden som blomstene kranser.

Jeg drømmer om henne.

Hun flyr og flyr.

Det ringer i bjeller,

Og fuglen er vakker.

Det ringer i vårdrakt og eventyr.

Det ringer for henne som kom med sitt hjerte.

Og jeg ble så glad og uendelig rik.

33.

MITT LIV

Mitt liv har tusen møteplasser,

Og drømmer om en bredkronet topp

Ved føttene av Himalaya.

Jeg går langs veien og plukker frø

Til en hage med moreller i Hardanger,

Der solen stuper ned.

Mitt liv har landskapet i sine hender,

Og bygger mellom horisonten og Gud

Et drømmeslott.

Når kommer noen som bryr seg

Om mine syngende svaler,

Min stemme av honning og korn?

Mitt liv har meninger og ord

Lenket sammen av gullbeger som synger

Om kjærlighetens visdom i hjertet.

Kom til meg, og bli drømmen som bærer

Skyer gjennom alt

Til en markedsplass for svanesang.

BYD MEG

Jeg legger ensomheten bak,

Og binder vinger og føtter til en knopp

Som skal spire og blomstre.

Du byr meg titusen ord, og tigger meg opp

Til dans mellom høye fjell.

Du blar i albumet og samler vers til et minne.

Byd meg i natt, når månen er på sitt høyeste,

Og bær meg gjennom livets skole

Til jeg ser lyset på andre siden av havet.

Vær meg en hjørnestein for godhet og nåde

Og døp meg i ditt navn som synger

Dag og natt, som en frukt av kjærlighet.

34.

KOM

Kom bort fra larmen

Til et øde sted.

Hvil dere ved foten av fjellet

Der vannet strømmer fritt

Og vinden taler i stillheten.

Kom til de rolige markene,

Og se kløverblomsten

Gi seg selv til lyset.

Kom til Stillhetens hus

Og hør stemmen taler i veggene

Og hvisker ditt navn.

Lytt til ditt indre

Som til en hellig mann eller kvinne

Som beveger seg langs muren

I Det nye Jerusalem.

NÅ

Nå er du her.

Slapp av med noen vakre ord

Som en velsmakende rett til kvelds.

Slapp av med en avis eller bok,

Eller gå en tur i stillhetens hage.

Pust ut, pust som et barn

Med åpne sanser, med spørsmål

Som åpner for livet.

Vi må føle at vi er til,

At telefonen har fri, at tv’en er av.

Bare vær deg selv i alt som beveger seg,

Ro ned til en benk i parken

Inntil du klarer å være helt stille

Mellom tusen andre på veien til Utsikten.

DET BANKER

Hvem banker på døren? Du kjenner glede.

Lyset vil komme inn, og du er utvalgt, frykten er borte.

Du er en katedral med orgelmusikk og hjertefred.

35.

OPPREIST

Gå oppreist, min venn.

Gå oppreist i frihet

Med drømmer fra i går.

Se, morgendagen kommer

Med sang og håp.

Vær trygg.

Vær trygg på din vandring

Som antilopen og løven,

Som bjørn og ulv,

Og strekk deg som trærne

Mot fremmede riker.

Vær trygg.

Oppreist mot lyset stråler din panne,

Din ungdom strekker seg

Som gras og lyng.

Vær våken og modig

Og lytt etter været.

Vær oppreist mot lyset,

Så er du trygg.

FETE OVERSKRIFTER

Avisene lyver om Gasa

Og tier om Israels Gud.

Jerusalems porter skjelver.

Avisene maler blod over torget

Og verner de forfulgte

Som aldri kom tilbake.

Med rensing av slekten som ennå lever,

Skal hedningene rope etter brød,

Og vesten skal skrive deres navn.

De som ødelegger Herrens vingård

Må en dag betale for sin udåd,

Avisene som sverter med blod,

Blir svidd av med ild.

De som truer Sions døtre, kan speile sitt ansikt.

Se, dommen kommer en dag over ditt hus.

Uncategorized

HVER MORGEN SYNGER NAVNET poesi 22/13 (kp.5) *Sigve Lauvaas

August 3, 2013

Van Gogh-Vår

25.

NY TID

Se, nå har solen snudd igjen.

Og tiden vrir seg gjennom gater og torg

Til opphøyelse.

Årtusen mørke blir lagt i grus.

Et gitter av fornedrelse oversvømmes.

Landskapet gløder av vilje og mot.

Folket vil hjem, tilbake til klippeveggen,

Som roper av kjærlighet:

Heis flagg for en ny tid, Jerusalem.

Se, vinden snur.

Heis Davidsstjernen over alle fjell.

Vær rede til å møte ham

Som skapte deg og meg, og alle fuglene.

Se blomstene vil juble med i stråleglans,

I klangen av et enslig ord.

Kom hjem igjen,

Og bygg i kjærlighet ditt land, mitt barn.

Skap ørken om til frodig jord,

Bygg Israel.

PYNT

Sions døtre pynter seg til fest,

Mens Frans av Assisi gråter over fattigdom

I landsbyen.

Sion stiger opp av avgrunnen og lyser av tillit,

Mens Europa blør i kjølvannet av mismot

Og mangel på kjærlighet.

Murene skal rives ned, og solen skal skinne for alle,

Som Sions døtre pyntet til fest.

Og portene skal åpne seg for en ny tid

Med latter og sang.

Pynt fjellene med blomster. La trærne lyse

Som glitrende stjerner, så jorden kan renses

Og menneskene kan finne fred

I grenseløs harmoni og kjærlighet

Til hverandre og Gud.

26.

VIND

Urørlig flytter vinden seg

I solbrent gras.

Og hvite klipper drypper gull,

Mens solen snur.

Og vinden seiler over oss

En junidag.

Tålmodig venter måkene

Og speider etter fisk.

Og vinden går mot skjæret

Og bølgene mot land.

Og solen kaster hansken inn.

Så blir det natt igjen.

Vinden ror i siv og hav

Mot ukjent strand.

Og barna våkner opp til dans

I Portugal og Israel.

Og hvite skip går over alt

Som skyer, fløyelsmykt.

Og vinden skyller over oss

Litt regn og nybakt sol.

Vi bæres frem av tiden,

Som vann fra høye fjell.

Og lyser opp en vårdag

Forvandlet til en blomst.

Nå toner alle stjerner,

Og menneskene synger fred.

Vinden fløyter i alle fjell

Til himmelkor i evighet.

STRÅ

Et frossent strå, en frossen spurv,

Et barn som mangler far og mor.

Et vindu over verdens dal

Med lys til dem som ikke ser alt som gror:

Mysteriet, et frossent strå i åkerjord.

27.

LYS

Midt inne i alt lyset venter en gjest.

Hans skjønnhet er som en klippe,

Urørlig og ren.

Forvandlingen skjedde en morgning

Mens fuglene sang,

Og himmelen flommet over av lys

Fra en åpen sol.

Vårt lys skinner videre ut til de små

Som venter å høre fra ham

Som skapte, og skaper uopphørlig

Med sitt kjærlige ord

Om nåde og fred.

Midt i alt som lyser smyger vår sjel

Og kjenner på glede og sorg.

Det strømmer millioner stråler imot oss

Som bærer oss frem på veien

Til den tomme grav.

Dypt i hans skjønnhet blir vi rene en sommerdag,

Og stiger inn i det gullhvite rom

Som engler og barn av kjærlighet

I et nakent og hellig lys.

PÅ TRAPPEN

Vi står på trappen, skyldige.

Men har en lengsel å komme gjennom nåløyet

Til de levendes land.

Vi går med listige skritt mot målet

Og ser porten åpne seg mer og mer,

Mens vinden blåser i verdens sirkus.

Vi blir avbildet, og vind av engler farer forbi.

Kraften av ordet lever i barnet som synger om Israel

Vi er som kronblad, og strekker oss.

Vi blir løftet stadig høyere, gjennom porten,

Der tonene stiger som kraftig stjerne

Over den tomme grav.

28.

TIDEN

Nå er tiden kommet.

Tiden kommer til hvert menneske

På tilskuerbenken, i strømmen

Mellom himmel og jord.

Vi reiser i blinde, eller med oppløftet blikk

I natten, til den klare morgen.

Her, under tusen skyer

Får vi være med i stillhet.

Dagene blir aldri byttet om.

De kommer aldri i retur.

Men noen får noen ekstra dager å vandre

I ørkensand og asfaltstøv.

Tiden kommer som et bytte

For alle våre steg, som ny energi

Til våre gåtefulle lemmer.

Det er deg, og ingen annen jeg tenker på,

Når alt skal oppsummeres

Og veven sys igjen,

Der vi er kasteballer og renninger

Fra øst mot vest.

VÅKEN

Nå er jeg våken

Og hører søvnduren fra tusen sjeler.

Jeg spør etter den rettferdige,

Men får ingen svar.

Jeg er våken til å ta imot alt som inntreffer,

Og ser Jakobsstigen som en mast

Som funkler i natten.

Det er igjen vår, og blomster i hagen.

Og alle fryder seg over livet

Som roper og synger til en ny fødsel.

Vi er et bilde av bildet i speilet

Som åpenbarer vårt indre, og feirer navnet

Til en hellig jul.

29.

FLY, FLY

Reise ut, reise,

Oppleve verden, vokse mellom stjerner,

Kjenne sin egen kropp,

Bli løftet høyt.

Fly over jorden, fly som fuglene.

Fly, fly til en ny virkelighet i rommet,

Der alt er sang og glede.

Fly mitt øye på alle fjell,

Over skyer og stjerner, mot Gud.

Fly med englevinger til andre siden,

Der mållinjen lyser grønt.

Fly mine ord til livets kilder i det blå,

Som åpner hjertene til sang

Under himmeltaket.

Der reiser jeg med navnet

Som veiviser gjennom natt og dag,

Helt til den ene kommer igjen

Som rosen fra Paradis.

FUGL

Jeg blir ikke fugl med vinger,

Jeg blir ikke gammel her.

Men navnet synger i hjertet mitt

Om lyset som skaper en ny virkelighet.

Jeg er ikke fugl, men kan drømme

Og reise over alle land.

Som et fjærkledd frø kan jeg fly i rommet

Gjennom alle tider –

Til den store mester i blått,

Der englene holder fest.

Jeg flyr fra tre til tre, fra ord til ord,

Og søker etter lykken.

Jeg vil favne den ene som tyder skriften

Og taler til mitt hjerte dag og natt.

Jeg flyr, flyr til verdens ende, og forvandles

Til en engel med hvite klær.

Uncategorized

HVER MORGEN SYNGER NAVNET poesi 22/13 (kp.4) *Sigve Lauvaas

August 2, 2013

Høst på Holmen. Ill. av Gjertrud B. Helland

19.

DU ER

Du er mitt lille hjerte

Som elsker sangen,

Som klatrer på jordens tak

Og sanser menneskenes frykt.

Mitt hjerte skal skape glede

Som en liten fugl

Og klatre opp på taket,

Og synge av hjertens lyst.

Så favner du meg med tusen stråler

Og holder meg opp som et barn.

Du gir meg et navn.

Og jeg lever i rikdom og ære,

For du er min Gud.

ORDENE

Alle gjerninger i livet

Blir høstet og målt.

Og ordene blir veid på skålvekt,

Som gull og sølv.

Det jeg skriver i dag, er nøkkelen

Til nye ord i morgen.

Og livet bærer ordene med seg,

Forsiktig og ømt som små barn

Og perlemorglass.

Kjærligheten bygger menneskene

Som levende fjell, høyt

Over alle stjerner.

Vi slipes og poleres, og blir høstet.

Vårt hjerte blir renset for slagg

Så leppene kan synge.

Ordene som taler lykke og frihet,

Smelter isen på polhavet

Til evig kildevann.

20.

ROM

Rommet er lyst og vennlig,

Blomstene innbydende.

Våre samtaler er myke som stearinlys

Som blafrer med åpent vindu.

Rommet er ærlig og rent,

Og bøyer av mot et hvitmalt skråtak.

Her trommer regnet om høsten

Og fyller våre hjerter med forventning.

Rommet strekker seg i tiden

Og er musikk i våre ører

Mens ordene flyr vennlig fra hjerte til hjerte

Som kjærlighetsbrev og kyss.

VÅRBLOMSTER

Huset står stille i hagen

Mens fruene tripper rundt i byen

Med oppløftet blikk.

Våren er kommet tilbake

Og gir av sin blomsterduft.

Øynene flyr mens de tripper

Mellom lave og høye hus.

Og solen varmer den lille

Og fuglene hvisker i trær.

Velsignet hver vårblomst på jorden

Og barnet som leker der.

Og blomstene synger med solglimt

Og løfter sitt blikk mot Gud.

Naturen synger så vakkert

Mens småfugler bygger sitt rede

Og vårblomsten traller og ler.

Huset står taust i hagen

Med vinduer mot sør og nord.

Og blomstene glimter med solglød

Og åpner våre stengte rom

For gjester som kommer igjen og igjen.

21.

NYHETER

Hjernen siver ut,

Nyheter siver ut.

Hukommelsen klarer ikke holde på alt.

Knærne spriker.

Å bær 50 kilo i dag er mye.

Over fjellet går bærerne,

Og hjertet tikker.

Nyheter fra far til sønn, fra tusen kanaler.

Det svirrer rundt oss.

Det larmer i nyheter fra morgen til kveld.

Men om natten er fuglene stille.

Da samler vi krefter å ta imot,

Helt til noe uventet skjer.

Vi ender nok på et hvilehjem

Og hører musikk, og drømmer

Nyheter fra den gang.

LANGS VEIEN

Kilometer skog langs veien

Puster i våre lunger,

Ber ordene frem.

Takk til alle hjelpeløse.

Bildene langs veien, langs togstrekket

Svirrer forbi som en linerle.

Jeg samler meg i landskapet

Med alle skapninger som dukker opp

For å blomstre og så frø.

La våren synge lys og varme,

Synge erindringen hjem i hytter og hus.

La det grønne leve og skape nytt liv,

Så vi kan gå hånd i hånd i tett tåke langs veien

Og kjenne at vi er på rett kurs

Før solen stiger opp

Og vi blir forvandlet til et bankende hjerte

Som tar imot en ny dag.

22.

SKRIFT

Vår skrift på veggen

Er nødvendig

For at noen skal høre vår sang.

Selv om verden er vanskelig

Og skriften blir utydelig,

Kan vi håpe og tro.

Menneskene skriver på veien.

Og lyset kommer frem i våre øyner

Som tegn på liv.

Alt vi rører ved på jorden

Blir et stempel.

Hvert hjerteslag er musikken

Som aldri må dø.

Hvert menneske synger med egen stemme,

Og høres av engler.

Vi er utvalgt og opphøyet.

I skapelsen er vi et tre med mange greiner

Som strekker seg over hele jorden.

Vi er sammen med hverandre, og alene.

Vi føler og tenker, og skriver

Så lenge vi lever.

Sangen og lyset favner oss,

Som vind og sol og luft.

Vi er omsluttet av kjærlighet.

Familie og venner bygger vår bolig,

Så vi kan flytte inn.

DRØM

Jeg er fylt av drømmer i en dunkel hverdag.

Mitt hjerte slår for den ene

Som en evig kirkeklokke,

Mens regnet vanner hagen.

Markene er grønne, og kalvene beiter saftig gress

Mens drømmene flyr. –

Uten grenser åpenbares hemmeligheter.

23.

FREM I LYSET

Sangen stiger frem i lyset.

Gåten stråler: Hvem er vi?

Kjærligheten møter barnet.

Livet vokser, graset gror.

Paradiset, Gud og himmel.

Alt er helt ufattelig.

La oss synge. La oss våkne.

Det er tid for tanker, ord.

I begynnelsen var den ene.

Alt er blitt til ved ham.

Mennesket ble skapt til liv

Og vandring gjennom år.

Lyset åpnet våre øyner.

Sangen gav oss bedre sikt.

Åpenbaring gav oss syner

Inn i evighetens hornmusikk.

Frem i lyset, kjære venner.

Syng for alt vi har på jord.

Kjærligheten åpenbares

Gjennom skapelsen, ditt ord.

DRAKT

Vi får blomstre og synge

Til hverdag og fest.

Du som gir oss en ny drakt,

Vil løfte oss, og favne oss.

Vi ble grunnlagt på ditt ord,

Og våknet med Jakobsstigen.

Lykkelig er du, jomfru Maria,

Og alle som har møtt den ene.

Som en vind farer over jorden,

Er ordet mellom oss.

Vi våkner og blomstrer,

Og forvandles i en ny drakt.

24.

BLOMSRING

Det blomstrer langs veien,

Det synger i ur.

En gul liten iris gleder mitt syn.

Jeg kan ikke se forbi, uten å lytte.

Og sangen er munter, som blomsten jeg ser.

Og roten kan rense mitt sinn.

Det blomstrer i hagen.

Det er medisin å se dette vakre som gror.

Det hjelper å stole på Gud.

HELBREDELSE

Det hjelper å synge, om dagen er bratt.

Det hjelper å plukke en blomst.

En blåkoll har evnen å helbrede sår.

En venn er en engel fra Gud.

Takk for de småting vi alle vil ha,

Og takk for hvert skaperord.

Hjelp den som trenger til mer enn brød.

Takk for visdom og helsebot.

Se, lyset er over alle med sang

Og liflig musikk på vår vei.

Forvandlingen skjer når vi takker og ber

Om nåde, og kraft til å skape liv

I navnet som helbreder alt.

Søk det gode, søk kjærlighet

I ordet som stiger frem.

Styrk deg i ham som vil favne din sjel

Og bære deg over de dypeste vann

Til sangfest i evighet.

A.Bergland-ill

Uncategorized

HVER MORGEN SYNGER NAVNET poesi 22/13 (kp.3) *Sigve Lauvaas

August 2, 2013

O.Bjørgum «Såmannen»

12.

VELSIGNELSER

Velsignelsene er mange.

Tross våre nederlag, blir vi hevet,

Og etterlater oss gylne spor.

En ungeflokk kan skape glede,

Og landskapet blir synlig i språket

Som følger menneskene

På alle deres veier.

Velsignet være du om morgningen.

Så lenge solen gir varme

Skal du være velsignet i mitt hus.

Fra du var en neve stor, kjente jeg deg,

Og inngikk en pakt

Om å bevare deg som den ene

Som aldri skal miste sin krone.

NEVER

Vi binder nevene sammen og ber

Om et langt liv, god helse.

Uten å være fullkomne, vet vi

At menneskebarnet er høyt hevet.

Vi hersker over jorden

Og bygger broer til fremmede land.

Vi strekker nevene ut, og synger språkets melodi

Om å ta vare på hverandre,

Være bærebjelke i samfunnet,

Bygge videre på det fedrene har gjort,

Kjenne arven fra Jerusalem som et evig svar

Om å elske sannheten, visdommen

Og kjærligheten.

Vi er mange hestekrefter og høvler hverandre

Så vi passer inn, og bærer de svake,

Så de kan komme fremst i køen

Når nye krykker skal deles ut.

Vi reiser en hytte på fjellet, og strekker oss

Etter fredens paradis, som etter en bølge

Av godhet og varme som synger navnet.

13.

MORGEN

Hver morgen går flyktninger i land.

De blir skyllet i land fra havet.

De kommer bestandig fra de fjerne øyer

Og fyller jorden med glede.

Hver morgen kommer solstrålene frem

Som kornaks fra det ukjente landet,

Der susen taler sitt eget språk.

Tonene bølger i vinden, og tegner oss inn

I historiebøkene til de fattige.

Hver morgen er vi rede til å ta imot nye inntrykk.

Og vi lytter til morgensangen fra de små

Om å løfte og bære, til alle kan smile

Og elske hverandre som engler

Med bakgrunnsmusikk fra fjellet i nord.

HVEM SA

Hvem sa at tiden hadde det travelt

Å rulle sammen teppet,

Som er en livbøye for alle på jord?

Hvem sa at lyktestolpen skulle flyttes

Eller skrus av om vinteren, når vi trenger mest

Av denne solrike varmen fra rommet?

Hvem sa at vi skulle fyke – og nå hverandre

Over alle grenser, når vi ble født

Som små prinser, prinsesser over hele verden

Og lærte å smile som en nøkkel

Til språket, som kom etter hvert

Som en honningkake?

Hvem sa at vi skulle kjøre bil,

Som ennå ikke hadde lært å gå fem skritt

På denne livslange vandringen over Kedrons dal

Til parnasset på Tempelhøyden i Jerusalem?

Hvem er du som går over fjellet med tom ryggsekk

Og venter på svar fra Kongen

Som vil fortelle visdom i det skjulte?

Du skal ikke bli skuffet, og ikke gå tomhendt hjem

Når tiden klippes, og du er alene igjen og banker på

Døren til det aller helligste.

14.

STÅ OPP

Når jorden står opp om våren

I en grønn grønn morgen,

Synger alt som lever.

Naturen danser ved daggry

Og tankene kan fremdeles bevege seg fritt

Mellom jordens vakre blomster

I flerfarget grønt landskap.

Stå opp, sier solen, sier fuglene

Som tar seg frem i rommet som engler

Med kjærlighetstoner.

Bølger av liv og sang vekker gamle og syke

Til en ny dag, til frokost i det grønne

Med helsebringende vann fra kilden.

Landskapet og tiden spiller på lag

Og fotograferer med sine lange øyner,

Som er som pigmenter og brikker i det store

Bildet, som kalles jorden, en planet

I verdensveven.

GUDS PLAN

Fra de ytterste saler, finnes en tegning, et kart,

Hvordan alt skal fungere, og se ut.

Guds ide er ikke ferdig i virkeligheten,

Men skapes år etter år i oss og mellom punktene

Som holder oss sammen.

Fugler flyr, og vinder skaper bølger på havet,

Mellom mennesker som forstår seg selv som Herre,

Mer enn fjell og skog, som vi er avhengige av

For å komme høyere enn vår egen navle.

Vi ser hvordan oppdagelser og oppfinnelser får oss frem

I sputniken mot månen, eller et nytt kontinent

Hvor alt er ferdiglagt, og bordene er skrudd sammen

Til festmåltid med søsken i himmelrommet.

15.

RENGJØRING

Stjernene soper rommet

Og slynger lys ut til menneskene

Mens vinden flyr med skyene

Og serverer regn og snø.

Lett flyr de små andungene på bølger

Mellom moloer og kaiarena

I de kjære vikene i nord.

Og voksne tar seg av hverandre, som barn

Som lærer å gå som fugler.

De synger om å klippe gress og bade

I skyggen av trærne

Som bugner av moreller og epler,

Til alt er som før.

Og Gud speider på jorden etter holdepunkter

For en ny by med skyskrapere

Som når til himmelen,

Der vi kan møte hverandre renvasket

Til en herlig aften under stjernene.

VEIEN

Der er ingen annen vei til vårt indre

Enn gjennom ordene, som ofte ikke høres.

Der går vi på tøfler og setter nye tråder i veven

Om frihet og kjærlighet, vårt tilfluktsted

Opp gjennom årene, til alle jøder er hjemme

Og fortiden er en saga

Som vinden som gikk forbi, og ble borte.

Vi er alle på vandring, sier de som går hvileløst

Ørkenveien med skreppe og vannflaske,

Uten å se seg tilbake.

Vi er utmattet når vi kommer frem,

Men får hvile i trygge hender,

Og kjenner varmen av det hellige tempel og Gud.

16.

REISEN

Vi glemmer ikke så lett denne reisen

Mellom løvetenner og nellikblad.

Her hvor hjorten springer i morgendis

Ser jeg spor etter en enslig gutt

Som ville til Amerika.

Og reisen ble lang, og sjøen er bred,

Og dyp som en endeløs brønn.

Her bølger skipet i hundre år

Med last av kvinner og menn.

Og sangen lyder fra morgen til kveld

Om frihet og frelse fra alt.

Om hungeren gnager, er gutten om bord

Med drømmer og løfter om fremgang og fred

Mellom venner og slekt i USA.

Med godhet ble nevene brettet opp

Til arbeid i en verden av slit.

Her skulle han bygge og bo en dag

Med kjerring og ungeflokk.

Og prærien sang, Velkommen til oss.

Montana er mer enn en stat.

Her hever fjellet sin mektige rygg

Og skriver ditt navn med gull.

NOEN SYNGER

Fra mitt rom i Lofoten hører jeg sangen,

Barn som hvisker og bølgeskvulp.

Her har alle et navn, en stjerne

Som lyser på himmelbuen, og vekker ditt hjerte

Som prins og prinsesse i morgensol.

Sangen skal løfte tvil og smerte til rene skyer

I våryr vind. Den som er nedtrykt skal juble i glede

Og takke for underet. Dagen er din.

Håpet hilser med kjærligheten. Og fiskebåten

Kommer i havn. Og noen synger seg rik på viser.

Men hjertet synger ditt navn.

17.

VIND

Hører jeg vinden,

Hører jeg harper?

Døende stjerner stivner til is.

Krystallkulen blinker,

Fuglene vinker.

Vinden er sangen som vekker mitt liv.

Kom, kjære. Kom, la oss reise i skyer,

Speide fra høyden, som ørn over jord.

Glødende nebb

Gjør rovfuglen synlig.

Vokt deg for vinden, fra havfugl i nord.

Jeg grenser til fjellet

Og vokter min bolig.

Jeg hører en reinflokk i strek mot vidda.

Jeg er ensom ulv i rommet

Som skriver om livet, som danser tango.

Og himmelens fugler vekker mitt liv.

Og vindens søyler blåser i kor

I stjernekransen.

LYS

Levende lys synger

Og nikker god morgen, god dag.

Tiden er ute på reise.

Og musikken er fuglekvitter

Og summende mennesker i byen.

Stillheten lyser og taler sitt eget språk.

Klosteret holder døren åpen

For den glade vandrer

Som går etter Herrens ord.

Lyset synger i mørket og holder oss fast

Som en godhjertet mor.

Helt til vi våkner i Sarons dal

Kan vi lytte til englestemmer i rommet

Over Israel, der alt skal skje,

Før Messias kommer igjen.

18.

BRØNNEN

Brønnen fra fedrene synger.

De overgrodde steiner synger med oss

På veien til Det nye landet.

Brønnen tar vi med som en kilde

Til det evige liv.

Jeg bøyer meg ned og drikker som barnet

Med høytid under blinkende stjerner.

Jeg undrer meg over alle stemmer i gras

Og lyng, der jeg reiser forbi

På vandringen til Det hellige landet.

Kraften kommer til meg som ord og brød,

Og vinden stryker min panne,

Der jeg går i forvandlingens tegn

Og venter på fuglesangen.

Tusen vingeslag tar meg med til Paradis.

Øyeblikket varsler en ny morgen

Med lys som kilde til liv,

Som en brønn som aldri går tom.

Der kan jeg hvile som barnet

Og lytte etter om navnet.

SKOG

Det synger i skogen ennå.

Og graset synger over hele jorden

Mens vinden jager.

Naturen har et språk vi må lære å elske.

Det gir oss sannheten, som er ren og ekte.

Mitt hjerte lytter etter naturens munn.

Det er høytid når orkesteret spiller

Mens vinden jager.

Skogen har moll i stemmen fra røttene

Som stiger i søyler mot himmelen.

Her bygger fuglene reir og synger

Skogen til sitt bryst, som flyr i små flak

Og brummer i høststormen.

Uncategorized

HVER MORGEN SYNGER NAVNET poesi 22/13 (kp.2) *Sigve Lauvaas

August 2, 2013

Usynlig landskap

ØYNER

Dagen har mange øyner.

De er vinduer

Mot et vidunderlig landskap

Som spretter i vårens latter

Og gløder i høst.

Øyner i blomster

Synger over hele jorden

Om kjærlighet.

Og menneskene traller på veien

Til og fra sine hus,

Og flyr med øyner over alt.

Stjerner danser i blå silke,

Og forteller om livet

Som beveger seg hurtig

Som en ildtunge i tørt gress.

Lyset skinner i mørket

Og viser oss den vei vi skal gå.

Målet er bak havet et sted

Der englene holder fest.

STILLHET

Ta imot stillheten som et lite barn,

Og vern om stillheten som en verdifull gave.

En vårblomst er stillheten for ditt hjerte.

Den lever i oss et øyeblikk

Så vi kan bli forvandlet, bli uforgjengelige

Til en ny sommer.

Vi går med tidens slør, under lauv og skyer,

Med en formørket sjel.

Vi trør varsomt, og kjenner livet

Som et ankerfeste.

Med dette solglimt av lys går vi frem

Til den hvite byen.

Stillheten gir krefter for liv og død. Vi er ett

I maktens tinde, og svever som fugler

Fra pol til pol, fra grein til grein, og lærer språket.

STEMMER

Vårt pulsslag er vårt anker.

Her har vi den trygge havn.

Fra dette utsiktspunkt lærer vi språket.

Og navnet går foran på muren

For å føye verden sammen.

Vi tvinges frem av tidshjulet

Og hører til pilgrimsfolket,

Som alltid er på vandring til de levendes land.

Vi hører rop, og hører stemmer

Som setter ord på bildene som vinker

Og rammer verden inn.

Friheten i en fuglestemme lokker

Og gir håp til alle.

Hver pust kan finne en venn.

Og valget er åpent som havet.

Vårt hjerte roper navnet, og frykter ingen.

Vår lille stemme stiger

Som blomster og gras, som øyner

Og hender som strekker seg mot Gud.

Vi hører sammen.

Kjærligheten bor inni oss

Som en juvel med signatur fra skapelsen.

VAKKER

Vakrere enn deg, er ingen.

Som en fugl kvitrer du med nebbet,

Og elsker våren.

Du er en lykke i mine hender.

Du driver meg frem som en storm.

Dine øyner holder meg våken.

Jeg begjærer dine former.

Du egger meg til dans i månelys,

Og jeg skriver ditt navn,

Jeg synger en vakker melodi

Om kjærlighet til den ene

Som smelter fjell.

KOMMER DU

Kommer du inn

Til mitt innerste rom,

Ser jeg dine åpne øyner,

Og hører steg på veien

Og vet du er min.

Kommer du med alle ordene,

Blir jeg myk og var,

Og kjenner meg bortenfor fjellet,

I et annet rom.

Kommer du i kveld

I månelyset,

Ser jeg ditt vakre blikk

Som et vingeslag

Fra ytterste Nordstjernen

Til morgengry.

Kommer du, vil jeg ta imot

Ditt ansikt,

Som en gyllen ring,

Og føre deg til mitt hjerte

Som smelter i tårer.

LANGSOMT

Langsomt kommer vi til hverandre

Og blir omskapt

Som deigen i bakerens hånd,

Som leir i mesterens verksted.

Langsomt møter vi den ene

Som vokser til en vulkan

Og sveiper over jorden.

Her møter vi dører av ansikter,

Åpne mennesker

Far fjernt og nær

Som skaper farge i landskapet

Og ærer sannheten i ordet.

Visdommen får ny makt

I et forvandlet hjerte.

FUGLER SYNGER

Det er håp i en fuglestemme.

Når fuglene synger

Føler jeg håp for morgendagen.

Stillheten ligger lett i graset

Og synger i doggvåt jord.

Lyset smiler i morgensol, og forteller

Om landskapet.

Gud bevarer den som vandrer

Under fuglettrær.

Se verden åpner seg, der fuglene søker ly.

Og frukthagen blomstrer.

Det er vår i frukthagen når fuglene synger.

Jeg kan hvile og slappe av.

All angst og uro svinner hen

Når det grønker og gror i fjellet.

Der stillheten synger,

Er kjærligheten som en vind.

Den omkranser oss fra alle sider,

Og synger håp i navnet.

SKOG

Det finnes store skoger, og små skoger

Med fuglereir og mose.

Det finnes alltid en som vil klatre høyere.

Der skogen stopper, er fjellet som naken hud.

Her hviler jeg på en utsiktspost.

Alt som lever i skogen åpner seg

Som små egg, og begynner å synge.

Trærne kommer sammen, og synger i kor

Helt til vi sovner.
Og drømmen holder oss fanget, og trøster.

Skogen viser et fjernt smil, og begjærer lyset,

Som kysser hvert grønt blad

Med en dråpe morgendogg.

10.

SPRÅK

Virkeligheten taler for seg.

Og språket har sitt eget verksted

I menneskenes rom.

Ordene blir våre dyrekjøpte.

Vi elsker ordene som våre egne lemmer,

Små eller store, alfa og omega.

Takk for alle fingrene, bein og armer.

Det er sant at vi forstår bare stykkevis.

Virkeligheten er enorm,

Og alt som omgir oss er som åpent hav.

Vi lever i en strøm,

Og beveger oss i denne malstrømmen

Med utlagte svømmeføtter.

Takk for at vi kan bevege oss.

Og livet går videre, med eller uten bil.

Vi har noe å se frem til,

Som kan kommunisere med Gud

Og våre omgivelser.

Språket er deigen i landskapet

Vi manifesterer som det høyeste

Mellom himmel og jord.

Virkeligheten åpner løpet,

Og klipper snoren foran og bak.

Vi strever i dette rommet å finne den rette

Bevegelse fram mot den evige hvile

Med utsikt til de fire verdenshjørner,

Der vinden skjuler sine mektige vinger.

HJERTET

Milliarder år, sier de lærde,

Om landskapet som ble født i går.

Det kommer til oss hvert sekund

Og åpenbarer stadig nye stadier.

Landskapet puster oss i nakken

Og forteller om seilingsruter over havet

Til en varm kyst med palmer, der folk går nakne

Og snoper i trærne de deiligste frukter.

Der smelter mitt hjerte for en jeg aldri har møtt,

Og våkner til et utsøkt måltid

Som freelencer for Dagsavisen

Med et uforglemmelig bilde på netthinnen.

11.

SANG

Jordens sang toner i språket til milliarder elleville fans

Av dette underet av en planet

Som beveger seg i solsystemet med nøyaktige krumninger

Frem mot det endelige mål.

Musikken lar seg ikke stoppe av skrik og madonna,

Men vedvarer som signal i en vakker atmosfære

Blandet med tårer og latter.

Takk for sangen som sirlig lekker ut i åker og eng

Og suser i trær og busker til jubeltoner høyt til fjells,

Der englene sitter i vakttårnet og speider våre bevegelser

Til og fra, til alt opphører i et symfonisk dikt

Om å leve sammen i kjærlighet.

VI KOMMER

Visst kommer vi

Når du inviterer til nye tider. En opplevelse

Vi må ha med i albumet,

Så vi kan bli mer synlige for hverandre.

Visst kommer vi til våre kjære i Amerika, og vil synge

Om Gamlelandet med hele kroppen, år etter år,

Så lenge språket gir nye ord, og kreftene holder.

Vi kommer med fred, og løfter forbindelsen

Til et høyere nivå, der vi binder oss med slekt

Over store vidder.

Vi kommer med pakket koffert for en periode,

Som kan vare livet ut.

Og sangen skal bære oss fra by til by, over hele USA

Til de elektroniske brikkene i Silicon Valley

Som holder styr på mine data

Og hele den moderne verden sine unike urverk.

Uncategorized

HVER MORGEN SYNGER NAVNET poesi 22/13 (kp.1) *Sigve Lauvaas

August 2, 2013

Olav Bjørgum-ill

JEG VAR

Jeg var utenfor ditt hus.

Nå er jeg her igjen,

Lenket til å tro at du er min

For tid og evighet.

Det kjennes godt å være her

Imellom høye fjell,

Og vite at du finnes nå.

Min kjærlighet til deg er tent.

Jeg var i rommet. Du var der

Og speilet livet mitt.

Jeg var i drømmer over alt,

Og kjente at du elsket meg.

Du var og er min sang, min glød,

Som holder livet høyt.

Med buen spent jeg gir mitt ja

Til deg som gav meg alt.

JEG FLYTTER INN

Jeg flytter inn til deg,

Og hører sang.

Jeg sitter i ditt blomsterbed

Og nynner med.

Du skapte sangen i mitt bryst.

Ditt navn er skjønt

Som morgensol og sommervind.

Jeg flytter inn av kjærlighet,

Og våkner av en deilig drøm,

At du er min fra evighet

Som lyser håp og tro.

Hver morgen synger navnet ditt,

Og hjertet mitt er ømt.

Jeg kjenner at jeg elsker deg,

Og kneler for din fot.

Jeg ser du elsker meg igjen

Fra innerst av din hjerterot.

Der synger barnet nå.

NAVNET

Nesten ingen ser mitt ansikt

Når jeg synger.

Englene vil se og høre alt.

De kjenner meg, og vet

Når solen snur.

Leppene vil tale, synge.

Hjertet holder munnen frem.

Navnet stiger som en svane

Mot sitt nye hjem.

Navnet synger, tiden synger

Overalt hvor barnet går.

Alle vandrer tett i tiden,

Helt til ringen holder hjulet,

Og vi ser Jerusalem.

FREMOVER

Vi går fremover.

Vi finner korridoren til fedrelandet,

Og lærer mange språk.

I smeltedigelen våkner vi en dag

Blant våre egne.

Et våkent blikk gir mot

Til en ny begynnelse.

Med arven i sikte, går vi fremover

Og legger under oss landet.

I modning stiger solen.

Åkeren er klar for høst,

Og vi går altergang på jord.

Vi søker høyden, og kommer hjem til slutt.

Vi tjener ordet, drysser lys i gamle spor,

Og tenker klart om himmelen

Der sangen toner inn

Fra Jerusalem.

KJÆRTEGN

Blomster og blad blir kjærtegnet av lyset.

Vinden seiler rolig over land og sjø.

Foreldre kjærtegner barnet i morgenlys.

Spretne spurver kjærtegner håpet.

Livet vender tilbake med kjærtegn.

Bladene blir grønne, og strekker seg.

La naturen spire.

La våren fortelle om kjærtegn over hele verden.

La oss synge om håpet.

Om sommeren sitter vi og kjærtegner.

Og mørket kjærtegner oss,

Som vannet kjærtegner gullfisken.

Vi er omsluttet av kjærtegn fra morgengry

Til stilken visner på bladene,

Og menneskene reiser hjem som utvalgte

Etter høstens storm.

ROMMET

Rommet hennes er lyst og vakkert.

Fuglene kvitrer, og forteller om en ny dag

Med kyss og samtaler.

En vennlig stemme i døren forteller.

Det er frokost i det grønne,

Og humlene nikker.

Det sønderknuste hjertet er komt seg,

Og solen pleier sårene.

Tiden er i rute.

Solen lesker havet, og driver over jorden

Med musikk og sang.

Rommet speilte hennes hjerte fra barndommen.

Hun lekte og sang på altanen,

Så presten måtte flire.

Omtenksomt gav han en blomst til avskjed,

Og kysset hånden.

VULKANEN

Vulkanen sprenger,

Og menneskene må i sikkerhet

I dag, og alle dager.

Vulkanen lyser i natten,

Og gråe skyer seiler med vinden.

Vi hører ikke brølet,

Men sover urolig og lengter

Til en fredelig øy i havet

Med varme strender.

Vulkanen gir ikke håp.

Den sprenger de fastlagte grenser

Og hugger tak i oss

Med gnister som farer i veien.

Vulkanen kommer nærmere

Og forteller om en ny tid.

Vi blir målløse og faller til jorden,

Og håper på en ny sommer.

UNDERLIG

Underlig å gå i Jesu fotspor,

Kjenne kraften

Som vindpust fra Jerusalem.

Jeg får en høyere sansing,

Er ett med disiplene

Og synger Davids salmer på vandringen

Mot Oljeberget.

Jakobs brønn er åpen for alle.

Jeg drikker meg utørst.

Her er legedom for alle sykdommer.

Hvem som helst kan få komme

Til det aller helligste.

Her troner ypperstepresten

Og velsigner folket

Som sine elskede barn.

HVER MORGEN

Hver morgen synger fuglene

Navnet ditt.

God dag.

De fryder seg for lyset

Som åpner døren

Til et vakkert smil.

Hver morgen kjennes luften

Av grønt,

Så underbart.

Våren kvitrer, synger ut

Sin kjære melodi,

Og takker for livet.

Hver morgen synger barnet

Med jubel i sitt bryst.

Det stråler som en stjerne

Og vinker.

Løft meg opp i taket

Så synger jeg ditt navn,

Og du er min.

FORBI

Når skipet glir forbi

Og utsynet minker, og jeg er gammel

Med briller og stav,

Da lysner mitt indre, og jeg kan føle

Varmen fra havet som bølger mot land.

Forbi, mine venner. Små gutter på dekk.

Se solen smiler. Det er tid for å ankre.

Vi trenger litt mat.

Også gamle må spise

Og kjenne vårens krefter komme tilbake.

Når skipet reiser for siste gang,

Er lyktene tent. Det er høst.

Og alle som lever skal vinke farvel

Og synge for livet som var.

Forvandlingens time vil komme brått

Og reise vårt nye hus i blått, der englene er.