 |
| K.Herredsvela |
HJEM
Da byen gikk hjem til sine egne
Var himmelen blå.
Alle etterkommere blåser i lur
Eller spiller på fele.
Livet leves rundt hele kloden
Med himmelen som paraply.
Og ordene løper imellom oss,
Selv om vi er små.
Da byen gikk hjem, tok vi imot
Med åpne armer.
Alt vi fikk, oppbevarte vi i banken
Til alderdommen,
Som løper inn i skyer og Gud.
Vi løper med strømmen, og kjenner
Tidens bankende hjerte.
Det er sjelen som velsigner barnet
Og venter med åpne dører
I fjerne himmelrom i blått.
Vi løper og løper til vi er i mål
Og klokkene kimer til midnattsmesse.
HØST
Solen bøyer av
Og strømmer i havet
Og seiler over horisonten på andre siden.
Her roper høsten med hes stemme
Og lover fred til folk og land.
Høsten kommer fra fjellet med hagl og vind
Som river i vårt bankende hjerte
Som levning fra fortiden.
Ja, menneskene blir målt i grader
Og løftet i blått.
Jeg ser meg om etter venner, men finner ingen
Uten den ene, som er mer enn nok,
En velsignelse for livet.
Pilegrimen vandrer samme vei
Og synger om å eie en stråle fra Gud
Med kraft til å helbrede.
2.
ORD
Sjelen ligger gjemt i disse vers.
I vegger og tak finnes ord som skjelver.
Vinden får ordene til å fryse,
Og sporene blir synlige.
Litt etter litt kommer solen opp
Bak alle fjell.
Og himmelen er som en diamant,
Synlig for alle.
Ordene gir meg noe å tenke på.
En vibrasjon i strengene flyter fritt
Så lenge vi lever.
Ordene taler fra hjerte til hjerte.
MØTE
Jeg er heldig som får møte deg,
Sier han til henne.
Møter vi opp for hverandre, kan vi leve lenge.
Alt er liksom fastlagt og skrevet ned.
Men livet er en bølge av tilfeldighet,
Sier han til henne.
Og det vi ikke vet, det er eventyret.
Det er hemmeligheten som åpenbares nå:
At vi er til for hverandre.
Jeg kunne vært en annen.
Men når jeg møtte deg, sier han,
Så ble det sånn.
Jeg skal aldri svikte, aldri forlate
Den første kjærligheten.
Hvert sekund er du i mine tanker.
I drømmer ser jeg deg tydelig, som alltid.
Du er våren som kommer imot meg
Og skaper fred.
Jeg er ikke meg selv uten deg.
Som en drueklase vekker du min sjel,
Som en honningkrukke gir du meg
Det beste av alt.
3.
KJERNE
Inn til hjertet,
Til selve kjernen
Av alt som er og ikke er:
Der er du,
Som en perle, en ekte sjel
Fra en høyere himmel.
Du er unik
Og rik på følelser
Med feste i en stjerne
Som er din.
EVIG
Gå ikke av veien for det evige.
Gå fram med fryd
Og let etter ordet, navnet.
Let etter sannheten,
Og bøy dine hender i bønn
For de svake og syke.
Gå sakte mot døren som åpner ditt hjerte
Med lys og glede.
Se ordene strømmer fritt fra oasen
Og velsigner barnet.
Gå fram i skipet og hvisk navnet
Som er åpenbart, det evige,
Lyset og livet.
ORD
Skriften på veggen, i hjertet,
På innsiden av hver celle i kroppen,
Forteller om navnet.
Et avtrykk lyser, og forteller om veien
Til Paradis, mens flagget blafrer
Og høsten kommer.
Og du er med som en vekt i skålen
Som løser alle bånd og gir styrke
Til barnet, og ordet over alle ord
Som farger bladene på trærne
Og gir liv i overflod.
4.
SKRIVER
Skriver meg inn i hjertene,
Skriver ord fra kilden
Som lyser over hele verden.
Ordene kommer som perler i ørkensand,
Og roper imot meg
Og vinker og dirrer som lauv
En gråkald morgen med fuglekvitter.
Skriver, og ber om nye ord
Til et helt kapittel med vers
Om å erobre nytt land, sprenge grenser,
Komme over til andre siden
Med godt mot.
VIKTIG
Hvem vet hva som er viktig,
Uten den ene.
Når permene skal sys sammen
Må noen kjenne skriften.
Sannheten skal lyse gjennom alt
Så lenge vi lever.
En skal ikke svikte språket,
Men holde ordene i age,
Så ansvaret tilkommer den ene til seier
Og den andre til gagn.
Hvem vet når det er rett å tenne lyset,
Si hva en mener, uten den ene som styrer
Alle lyskuplene på scenen
Mens vi strever å finne oss til rette
I det blå landskapet.
Hvem vet hva som er viktig,
Uten Gud er med.