 |
| K.Herredsvela-Ill. |
Side 14.
VEV
Gjennom tiden
Blir menneskene vevd sammen
Til et mønster,
Og trådene vil aldri blekne.
Vi er skapt til å fortsette
I tusen ledd,
Og ingen blir til overs.
Alle er en gåte ved kongens bord.
Veven er en regnbue
Som skyter stadig friske skudd.
Ingen ord kan sammenligne seg
Med veven i Guds hånd.
ENKE
Om en er enke eller farløs,
Må en gjennom den samme porten.
Og alle må ta imot kjærlighet
For å ha noe å gi til andre.
Å være enke i Afrika skremmer,
Og ingen råd hjelper den som er forlatt.
Tanken å rømme er et skrik
Som følger sporene i ørkensand.
Ingen hører, uten den ene.
De farløse finner skjul i skogen
Og våkner til frokost i himmelen,
Der enken lever i lyset av Gud.
BORD
Først ble bordet dekket med ord,
Så med brød fra åkeren.
Etter hvert kom naboene
Og ville se og høre.
Alle ble løftet, og fikk smake sang fra engler.
Navnet ble til et dekket bord –
Med under og tegn fra morgen til kveld.
Og alle takket den ene for alt.
Side 15.
EN STUND
En stund på jorden
Med blomster og trær.
En stund mellom fjell og fjord,
Med higen etter å komme nærmere
Drømmen om et nytt liv.
Hjortene står ved grinden,
Sauene beiter,
Og menneskene drømmer og modnes
I alder og år.
De streifer omkring på jorden.
En aften er høsten bak huset
Og hvisker i gras og lyng,
Og mørket senker seg
Med hvile og fred.
Min elskede sover på puten sin.
Jeg er en gjest på jorden,
Og speider under blinkende stjerner.
Jeg vil fange lyset som skinner
Og kle meg i kjærlighet
Så lenge jeg lever.
SMÅ BLOMSTER
Små blomster har også liv.
Alle barn på jorden
Som er smeltet sammen
Til et diende foster, en unik blomst i universet,
Er formet på mirakuløst vis,
Og opphøyer hans navn.
Små blomster på marken
Som kryper imot oss og smiler,
Skal gi lykke og fred.
Ekornet ser ned fra trærne og klapper,
Og greinene i skogen klapper
Til vårens blomster
Som kommer ut av hiet og besøker oss.
De gir oss små glimt av himmelen
I et speil, i en gåte.
Side 16.
FREMTIDEN
Fremtiden kommer hver dag
Og tar imot oss
Med vare og myke hender.
Fremtiden ser deg
Og lukker deg inn i sitt skall,
Og døper deg med vann og lys.
Du er i fremtidens hender,
Som i en båt som seiler
På opprørt hav
Til det nye landet.
Fremtiden åpner porten
Til Jerusalem,
Og gir oss lys over lys hver dag,
For mørket er veket bort,
Og alle er renset i elven Jordan.
BØNN
Gi oss visdom,
Og fyll oss med ånd.
Gi oss livskraft
Så vi kan bære våre søsken
Gjennom stormen.
Gi oss tilhørighet, et hjem
Så vi kan hvile ut.
Gi oss vandringsstav og lys
Så vi finner frem i mørket.
Gi oss øyner og ører,
Så vi kan se
Og høre din stemme.
Gi oss ordet som bærer verden,
Og løft oss mot stjernene.
Gi oss en ny sang,
Og lær oss kjærlighet,
Og skap i oss en ny himmel,
Og en ny jord,
Under dine vinger,
Så vi kan kjenne at vi er født
Som barnet i krybben
For å frelse verden.
Side 17.
EN NATT
Jeg etterlyser et navn
I en himmelblå natt.
Jeg kan ikke tyde drømmer,
Men ser deg i natt i en sky.
Du er et barn som reiser
Med åpne øyner mot paradis.
Du berører hans kappe
Og blir født på ny.
En natt er du i skjul
Og kan tyde drømmer.
Du er om bord i en ny Titanic
Og seiler over alle hav.
Ingenting er umulig mer.
Alt som var i mørket er åpenbart
I lyset som stråler fra englene
I det hellige Jerusalem.
NÅR JULEN KOMMER
En aften kom julen
Med knopper og blad.
Gåsungene struttet med myke fjær.
På himmelen seilte millioner stjerner,
Og en månebåt tutet
”Velkommen hjem”.
En aften er årstidene vendt på hodet.
Og lam og ulv leker på marken,
Og alle er fortrolige med de levende
Som beveges av ordene
Som tar oss med inn i byen
Med gullporten.
FØDT
Av ord ble du født til å tjene.
Du gikk ut med ordet
Som et lys i verden, en gnist i mørke natten.
Av ord ble du levende blant døde
Og vokste i kjærlighet
Til en ny fødsel, til håpets engel.
 |
| O. Bjørgum-Ill. |
Side 18.
TRO
Nesten ikke til å tro.
Gull og sølv og bronsegater,
Omsorg for seg selv og sine.
Kall det gjerne tro å leve,
Syng med engler, syng med hender.
Det er nå, i denne verden alt skal skje.
Det er galskap visst å tenke?
Jeg er salvet, salvet, salvet.
Du er salvet. Solen skinner.
Lyset gir oss nye krefter.
Alle dager er vi sammen.
Vi skal elske, elske mer, favne søsken.
Vi har visdom i vårt hjerte.
Synske som en hellig engel står vi fast
Ved troens under.
Fjellet revner, jorden brenner.
Vi blir frelst fra verdens jammer.
Vi skal stige i det blå, vandre, synge,
Være sammen hist i evighetens himmel,
Møte søsken i kjærlighetens håp.
Det er troens største under.
Vi skal fly, og være barn.
Over oss er bare stjerner.
Vi skal dra til Paradis på hvite vinger.
Min elskede skal komme som en engel i luften
Og møte meg en dag.
NESTEN ALT
Gråt sorgen bort.
Kom med en løvetann.
Forglemmegei.
Vær ikke sorgens fange.
Barnet gir oss nye krefter,
Mot Til å vandre, leve, øyner til å se.
Ordet er vårt brød, vår redning.
Lytt etter fottrinn. Barnet smiler.
Side 19.
LYSET
Venner, lyset kommer.
Avkledd kommer lyset inn i rommet.
Eiketrærne bøyer seg.
Jeg er i rommet som en gjest.
Her skriver jeg. Ordene går igjen
Fra meg til deg.
De løfter lyset inn i hjertene.
Ensomheten stryker lett forbi,
Og røken stiger opp.
Det går mot høst, og solen bøyer av.
GLEMT
Jeg er i hagen. Epletrærne står
Med frukt og blad. Et rop.
Jeg hører noen kommer stille.
Porten knirker.
Jeg ber om fred. Et barn er født.
En lekegrind i rommet lyser opp.
De selger barn i andre land.
I Afrika er nøden stor.
Jeg ser, en søster gråter, noen ler
På andre siden. Slukket lys.
De selger sin egen kropp
Og glemmer hvem de er:
Et utvalgt folk, et lys i verden,
Et utvalgt folk, et lys i verden,
Glemt av sine egne, glemt.
Hvor blir de av?
ORD
Munnen leker med ord, smaker vin
Mens tårer drypper ned.
Og lyset smelter i en kopp. Vi drikker glede.
Nye krefter stiger inn i rommet mitt,
Og fyller huset. Alle hus skal få et kyss av sol.
Jeg våkner av en drøm. Står rolig ved en grav.
En høvding av min slekt er vandret bort.
Velsignet du, i Jesu navn. Du er min bror.
 |
| K.Herredsvela-Ill. |
