Ole Bull- Ill. 26. VERDEN Når verden blir kald Om kvelden, Er det tid for å legge seg. Da er himmelrommet alene Med stjernene. Med drømmen kommer månen Som en blomst på veggteppe Og puster varmt. Du er modig når verden kjøles ned Og kroppen blir kald Og mørket siger inn Som bølger fra havet. Du roper på Gud, Og englene kommer snart. FARVEL Det er år og dag siden jeg tok farvel, Men minnene har satt seg Og spirer i mange ledd. Og nye skudd åpenbares I barn som smiler og synger, Helt til den siste stormen. På avstand er noen venner blitt mer synlige, Som stjerner i blått, Som tiriltunge og blåveis. De er som en dør som brukes For å gjenvinne rommet, For å se innover og utover. Om jeg sier farvel til noen i dag, Vet alle at jeg mener at stearinlyset må blafre, At kjærligheten må vokse. Jeg ønsker lykke og hell på veien, At emigranter må se grønne enger Og opplever fred på prærien. 27. TOMROM Unge kvinner og menn Ser etter tomrom De kan fylle med glede, Og leser i hverandres ansikter Og ser hvordan verdens meninger snur Som planeter i blått. De går med treningsdrakter for å erobre Nye områder, og forsker Tomrom med nye malerier Som de fester på netthinnen Som et bakteppe til den store konserten, Når alle skal frem i lyset. Tomrom blir til vinger som flyr Når tiden er kommet Og alle planeter skal bytte plass, Som kinesiske styresmakter Og folk på gamlehjem. Alle mennesker er åpne for nye valg Så lenge solen snur og livet går videre. STILLHET I stillhet blir de store gjerninger Innskrift på fjellet. Her kan smerten og gleden bli synlig. Overalt er stillhet en oase for kreativ handling. Barnet vokser, og den som kjenner ordet Ser mirakler, som det er skrevet. I stillhet skal alle kne bøye seg For den allmektige, som skapte himmel og jord, Og lot barnet bli født. Stillheten drypper til alle mennesker Som sol og frø, som vårluft Som kommer med vinden. Stillheten elsker, Og gir av sin varme. Den lytter Og tar imot ditt ansikt. 28.  ORDET Noen sier ordet lyser. Noen sier verden fryser. Noen sier klokken tikker. Jeg skal reise inn i rommet, Følge stien over fjellet, Samle krefter til å lytte. Hør hva ordet sier, folkens! Det er tid å være våken. Jorden brenner. La oss kle oss for å stige. La oss tenne lys i rommet. La oss synge på ditt ord. Det er navnet ditt vi nevner, Du som lyser gjennom sjelen. Du er evig. Du er rik. VERDEN Om verden er en drøm Og vi er brikker i drømmen, Må vi tåle å bli sett. Skal vi røre oss fritt i rommet, Er vi som engler Og glimrende stjerner. Verden er vår torg For glede og sorg, for lys og mørke. For lykke og fred. La oss leve i denne drømmen Til alle brikkene er på plass Og vi kan se klart. Ditt ansikt er et speil i verden, En kraft og et ord Som skaper musikk Og får drømmen til å leve. 29. VOKSE Vi skal vokse ut av drømmene, Røre oss fritt på torget Og plukke det vi ønsker. Vårt begjær skal vokse med alderen Og speile hvem vi er. Gni søvnen ut av øynene Og voks i gjerning og ord. Gå inn i rommet med frimodighet Og løft lampen. Vi skal våkne av drømmen Og sprenge grenser. Vi skal leve for hverandre i lyset, I glitrende kjærlighet Som stjerner i blått. Vi skal vokse ut av bleiene Og sveve som frø i vinden, Kjenne kreftene som berører oss Som trommestikker i orkesteret, Der vi er vegger og tak Med dype røtter. SKJÆRING Mellom natt og dag Har vi en grense. I dette skjæringspunktet møtes vi Som omsorgsarbeidere. Vi er barn som blir født som barn Og som dør som barn. Men noe er igjen. En hellig grunn bevarer minnene Når vi blir tatt bort. I skjæring mellom språk Og jordmor, Er der en kvinne som føder tiden På denne grensen er vi alle Med hver vår dialekt, som speil i en gåte.

Havet-Ill.

Richard Larssen-Ill.

Liten foss-Ill.

Og du er ganske nær. 

Hemsedal-Ill.

Snakker liv og lys med samme språk.

Ill.-foto

Å kjenne navnet.

Polsk fotograf-Ill.

Og i alle rom der du bor, for dagen er din.

Lysefjorden-Ill.

Så lenge båten går. 

Astruptunet-Ill.2

Yttergrensen mellom jord og himmel.

Norsk natur-Ill.1