Lauvaas Lyrikk

Poesigalleri – SigveLauvaas – Landskap, Kunst, Ord

Date archives Mars 2014

Uncategorized

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.11-12) *Sigve Lauvaas

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.11-12) *Sigve Lauvaas
R.Larssen-Ill.
11.
BROER
I dag bygger vi broer.
Drømmer strekker seg ut
Og blir til nye land.
Livet strekker ut sine hender
Og roper Kom!
Vi skal ikke bygge murer,
Men broer.
Vi skal møte hverandre i dag,
Og være til i livet.
Vårt hjerte er vår katedral.
Så lenge klokkene slår
Finnes nye muligheter.
Livet gir oss nytt land, nytt livsmot.
Og broene holder livet sammen.
LIVET
Vi må forholde oss til livet.
Alle nettverk gir oss hjelp til å leve
Med hverandre, som ord og lys.
Våre valg i realitetenes verden
Skaper begrensninger og muligheter.
Det er frigjørende å ha livet
Som base og holdepunkt.
Livet er som en sol i universet.
Alt rundt er avhengir av livet.
Men alle kan velge sin måte å leve på.
Sorgen og gleden vandrer sammen
På livets landevei.
Her velger vi våre støttespillere,
Og ser på mulighetene å komme videre.
Av steiner kan vi bygge slott.
Men byggverket må være i balanse.
Livet må kunne bære sorg og glede,
Men bitterhet er en farlig sykdom.
12.
FOKUS
Trenger du fokus på livet?
Kanskje er noe nytt på gang?
Se tingene fra ulike ståsteder,
Og du vil finne ut
Hvilken vidunderlig verden vi har.
Om livet butter imot,
Kan vi snu fokuset mot noe bedre?
De magiske ordene: Jeg vil!
Kan forandre alt.
Det hjelper med pågangsmot
Og godt humør.
Det hjelper å gå skritt for skritt
Mot de store utfordringene.
Hjernen vår trenger input,
Men hva vi mater hjernen med er viktig.
Av å fokuserer på det gode
Får vi ny energi.
Er du under horisonten,
Må du bare opp et hakk for å se solen.
En må ikke bare ville gjøre noe,
Men handle etter bestemmelsen.
Dersom alt er i harmoni på innsiden,
Vil utsiden lett falle på plass.
Dag for dag må vi fokusere på ordet.
Å ha fred i hjertet gir oss et nytt liv.
VEIEN
Alle har en vei å gå,
Og det er bare du som kan gå den.
Livet er vår vei –
Fra begynnelsen til slutten.
Veien har sorger og gleder.
Og på hele reisen er målet i fokus.
Vi må leve mens vi kan,
Ikke bare overleve.
Og vi må lyse mens vi kan.

Det gir perspektiv for fremtiden.


LysFoto-Ill.

Uncategorized

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.9-10) *Sigve Lauvaas

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.9-10) *Sigve Lauvaas
K.Herredsvela-Ill.
9.
UTEN STANS
Vi lever uten stans
Og følger gnisten vi er født med.
Livet går sin vei
Med smerte og alt
Som gir livet mening.
Vi følger i gamle spor,
Og fortsetter et viktig oppdrag.
Vi puster, og opplever vinger
Som flyr med oss.
Og vi skal aldri skilles mer.
ØYEBLIKK
Vi erindrer øyeblikk i livet
Da vi ble målløse.
Selv med mange ord kan stillheten
Komme på innsiden.
Lampene blir slått av, og vi er alene
Med det evige sekund.
Øyeblikket gir oss innsikt.
Visdommen kommer fra Gud.
FLOKK
Vi kommer i flokk gjennom natten.
Vi er mennesker på vandring.
Vi går og går mot målet,
Som er vårt holdepunkt i livet.
Med ordet i hjertet strekker vi oss
Mot han som gir alt, ufortjent.
Som løpesedler farer vi på veien
Fra fødsel til en ny begynnelse.
Vi kommer i flokk og harmoni,
Som en sky av engler over jorden,
Og blandes med sollys – og jubler
Over den første kjærlighet.
10. 
MELLOM OSS
Mellom oss er ordet som en levende gnist.
La oss lyse i ordet så lenge vi lever.
Mellom oss er denne månen,
Og alle stjernene.
La oss favne våre søsken.
Hele jorden er et telt
For milliarder sjeler.
La oss åpne hjerte og munn
For ordet som kommer til oss nå.
Vekk oss fra søvn,
Og styr vår nølende framtid
Til ditt himmelrom.
TIMEN
For en time siden
Var de i godt humør.
Så bråstoppet alle klokker,
Og det ble mandag før de våknet opp.
Noen sier at timen gikk fort.
Mange timer ble borte,
Og ingen banket på døren.
Men denne tilværelsen gav grønt lys,
Og vi kunne gå med avisene.
Naboen vasket leiligheten
Før jeg flyttet inn.
Og telefonen ringte lenge.
Timen er kommet, som en god venn.
Jeg lever, og kan sette nye mål.
NESTE DAG
Neste dag ser jeg ut av vinduet
At sykkelen er borte,
At snøen dekker alle veier.
Jeg løper ned trappen, og tier.
Temperaturen synker til null,

Og jeg skal se henne for første gang.



Epletre-Ill.

Uncategorized

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.7-8) *Sigve Lauvaas

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.7-8) *Sigve Lauvaas
En 500 år gammel bok.
7.
ORDET LEVER
Ordet lever.
Tenk at ordet lever
Nesten av seg selv.
Ordet lever i vårt indre
Og gir oss liv.
Det folder seg ut i stillhet
Og åpner tåken,
Setter nye spor.
Ordet skyter frem or mørket
Og baner vei,
Og gir oss horisonter,
Nye kyster, bekkefar og fjell.
Ordet lever som en høysang,
Som en blomst i frodig jord.
Evig gir den oss tilbake,
Alt vi tar imot.
LEVENDE
De levende her nede setter spor
Og farer frem som skyer.
Så lenge det gjelder liv
Blander vi oss med stillheten
Og stiller spørsmål om dag og tid.
Vi går under regnfulle skyer
Og ser oss til venstre og høyre,
Plukker solstråler og kirsebær
Før aftenbønn og skjelvende hender
Roper etter de levendes land.
Jeg drømmer at jeg må leve i ånd
Og være til stede blant menneskene
I stillheten etterpå,
Når klokkene ringer for siste gang
Og gullporten åpnes for alle:
Velkommen hjem!
8. 
BEKJENNELSE
Det er vår bekjennelse:
At vi reiser
Og stifter bekjentskap over grenser.
Vi omfavner andre mennesker
Som kronblader og aks.
Vi er nysgjerrige,
Og møter gjensvar.
Det er vårt håp i livet
At ordene skal møte oss,
Og slå rot som snøklokker og lyng.
Vi reiser sammen, og prater
Om kjærlighet og vær og vind
Til vi er ved målet.
Vi forener oss i bekjennelsen
Hvem vi tilhører,
Og prøver å forstå hverandre,
Og utveksler meninger om godt og ondt
Mens toget suser forbi stasjonene
På vei til en evig vår.
ORD
Vi kan ikke fortie ordet stillhet.
Selv i taushetens time
Kan vi stave ordet i vårt hjerte,
Og vi griper om høytiden
Som et nyfødt barn.
Ord er fortid, nåtid og fremtid.
Ordene samler oss rundt bordet som brød.
Ordene rommer mer enn vi aner,
Og skaper oss til mennesker.
Gjennom generasjoner blir vi til
En levende kirke.
Ord tilhører oss,
Og er merkverdige bilder som aldri sover.
Så snart vi nevner ordet
Kommer det til oss som en fugl
Og gir oss vinger, og kraft i overflod.


En åpen bok-Ill.

Uncategorized

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.4-6) *Sigve Lauvaas

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.4-6) *Sigve Lauvaas
K. Herredsvela-Ill.

4.
JEG LEVER
Ordene har makt og myndighet over meg,
Men ingen ord kan kvele mitt liv.
Jeg lever av å skrive. Jeg reflekterer
Langs veien til det evige rom.
Rikdommen i ord som vokser,
Gjør meg glad, reiser meg fra sofaen.
Jeg må ut i det fri, kjenne tidens puls på kroppen.
Mitt indre vokser med ordene – i kraft og spenning.
Livet er en opplevelsesreise med ord.
Jeg tilegner meg lys i bilder, og er nysgjerrig.
Hva morgendagen vil åpenbare, vet bare Gud.
Mitt navn er til tjeneste.
BØLGER
I alle bølger finnes det vakreste.
Vi må lære å oppleve, sanse det store i det små.
I bølgene må vi være stille
Så havet kan utfordre oss til større oppgaver.
Den virkelige dagen må vi ofre i kjærlighet.
Om tiden bøyer vår nakke, har vi ikke mer å si.
La oss derfor gå langs stranden med åpent blikk.
Bølgene kommer igjen og igjen.
Som pulsslag klapper bølgene mot stranden,
Og regjerer så lenge det finnes timeglass.
Og sangen vår er som et sekund, en hellig dråpe,
Et kjærtegn på det blå hav.
I den stilleste natt kommer bølgene imot oss
Og hilser fra verdens fire hjørner.
Bølgene er som sangen i vårt indre.
Det er blodet som lever vårt hemmelige liv.
5. 
ORD

Bakeriet baker brød.

Ordene kommer fra menneskene,
Som baker hver for seg.
Ord danner nettverk over hele verden.
Grøderike landskap er lunger
Som får oss til å møte hverandre.
Ord er øyer på havet, fisk i vannet, lys
Som omkranser oss hver dag
Og gir oss en evig trøst.
Ingen døgnflue har ettermæle,
Men den som kjemper livets kamp med ord,
Vil få et evig testamente.
MIN VENN
Jeg møter deg på det hvite fjellet,
Og lyset åpner sin bue i et speil.
Da synger vinden i oss,
Og legger havet bak seg.
Min venn. Vinden synger til oss
Om å elske livet, elske fuglene
Og de hellige engler.
Snart møtes vi igjen som søsken.
Hvem er da den største?
Hvem kan måle seg med Gud?
Venner roper fra jordhaugene.
Vi er åpne for lyset,
Og ordene smelter i oss
Når vi spiser brødet.
DRØMMEN
Snart har vi oppdaget det indre rommet.
Drømmen om tilgivelse er visdom.
Nåden kommer til oss når vi ber.
Snart er vi på vei for å erobre.
Nysgjerrigheten lever i oss
Helt til drømmen blir virkelighet i gull.

6.
TID
Ennå vet jeg ikke om neste dag,
Om jeg nådigst får bli med.
Ingenting er bedre enn å ha en leilighet,
Og noen som hører
Når jeg banker på.
Det gjelder å henge seg på tiden,
Så klokkene tikker for oss.
Om jeg står i vinduet, eller reiser med fly,
Siler tiden gjennom oss
Som blod og luft.
Vi er opprevne i oppgaven vi skal utføre
Før neste tog.
Og vi gleder oss til våren kommer
Som en barnelatter
Inn gjennom alle vegger.
Utenpå oss er skallet som venter
Forvandling og mer lys.
Men dagen er ingenting uten oss.
Vårt navn er skrevet i tiden.
Alle som lever er opprinnelsen og kilden
Til det evige ordet.
KORT PAUSE
Vi er her en kort pause
Og blir fotografert fra alle kanter.
Når ferden går videre,
Er vi som maur i landskapet.
Vi strever med høyden, og språket
Gjør det vanskelig.
Men sammen skal huset bygges.
Tiden smir jernet.
Hver natt har vi en pause.
Vi må lære alfabetet før vi legger til havn.
Vi må lære å tilgi, for å se lyset.
Bildet vil fortelle alt,
Og navnet skal forkynnes til evig tid.


K.Herredsvela-Ill.
Uncategorized

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.1-3) *Sigve Lauvaas

ORDET LEVER poesi – 4/14 (s.1-3) *Sigve Lauvaas
6 år



1.
DETTE
Dette er en samling ord
Jeg vil betrakte på nært hold.
De er unike i en samling
Der siste ord ikke er sagt.
Dette er en vei inn i historien,
Inn i ordenes landskap.
Det gjelder å ta brillene på.
Her er utsikt til alle kanter.
Ordene som kommer fra munnen
Har sitt opphav i hjertet.
Og reiser vi til andre siden,
Tror jeg at ordene blir med.
LYS
Om lyset går, merker jeg det nesten ikke.
Jeg har så mye lys i ordene,
At veien er klar helt frem.
Om barnet roper, vil jeg høre.
Ordene er tett ved oss, i hjerte og munn.
Og ingen vil mørklegge verden?
Lyset går og går som en klokke,
Inn i vår hverdag, og ut gjennom alle porter,
Og samler oss til lysfest hver morgen.
Lyset er i ordet, min beste venn, som åpner
For kontakt med alle mennesker på jorden
Som kan føle og kjenne liv.
ANSIKT
Vi har øyne med skinnende fasetter,
Og et ansikt som lyser vakkert
Inn i en annen verden.
For vi tror på fortsettelsen,
Og syr plagg med gullsting
Som passer for engler.

2.
VÅR
Våren bruste i alle fjell,
Og lauvet kom tett i lia.
Småbarn lekte i sol og regn,
Og budeia åpnet grinda.
Sauene brekte, og budeia sang:
Kom lammet mitt, kom ku og kalv,
Så går vi til Fageråsen.
Og den som er vakrest på denne jord
Får oppleve skaperverket.
Når våren synger for liten og stor,
Er himmelen åpen for alle.  
Vi vokser og gjenkjenner lys og blomst,
Og eventyrskogen bak huset.
Og livet smelter i dur og moll
Når kjærligheten er ekte.
VENN
Syng for meg venn, syng ordene
Jeg elsker. Syng stillheten hjem,
Og vugg meg i søvn.
Gi meg en fredfull reise.
Kom til min liflige vår,
Og smil som et barn i hagen.
Gi meg en hånd, og en pust av din pust,
Så jeg kan leve i hundre år,
Og møte den evige dagen.
ORD
Et ord på vandring, hundre ord på reis
Over havet, til prærien i vest.
Her møter jeg slekt og venner en dag,
Og begynner å samle navn.
Hvert ord får en ny dimensjon.
Ordene stråler imot våre øyner.
Og hjertet tar imot alt, i glede og høytid.
Ordene lever i oss, nå!

3.
REISE
Denne reisen,
Som nesten er over,
Er det jeg som styrer.
Jeg styrer kraften i ordene
Som åpner og lukker,
Og dreier rundt.
Som flygende tallerkener
Kommer ordene fra høyre og venstre
Og gir meg råd, med ny innfallsvinkel.
Jeg er som Beethoven, lydhør
Til tonene som siver inn gjennom vinduet
Og beveger mitt indre i takt.
Ord som drar meg opp, gjør meg glad,
Og reisen kan fortsette hele livet,
Som et maratonløp.
Jeg elsker å oppleve nye landskap,
Og rives med av latteren,
Og vekkes av kjærlighetens følsomme blikk.
Hvem er jeg, som kommuniserer og lærer
Å stå oppreist i en verden av sorg
Etter himmelfarten?
Mitt mot svinner, når jeg ser hvor fånyttes
Ordene kommer tilbake,
Eller blir liggende brakk i hundre år.
Hva hjelper det å rope, når ingen hører,
Og verden er blind for mysteriet
I det hellige evangelium?
Jeg kan aldri reise ifra meg selv,
Og etterlyser trosfeller, poeter, kunstnere
Som kan løfte verden til et høyere plan.
Alderen er ingen hindring for ord med seil
Og et evig hjerte som elsker livet
Og jager etter kransen.

K.Herredsvela-Ill.

Uncategorized

sigvedikt.webs.com

sigvedikt.webs.com
Hest i åpent landskap
Uncategorized

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.40-42)* S.Lauvaas

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.40-42)* S.Lauvaas
Sol i Parken-Ill.
40.
VAKKER
Du er vakker, og jeg vil se deg.
Jeg vil se deg vakker
Mellom alle andre mennesker
Som er vakre,
Og du vil kjenne at jeg er din for evig.
Du er en dråpe, en umulig dråpe
I det store havet. Det vakreste jeg har sett
Mellom alle mennesker på jorden.
For bare du er den eneste
Som forstår skriften i mitt hjerte.
Du driver meg til lengsel.
Og jeg forstår at jeg må røre ved deg,
Så verden kan bli ny.
Du er en engel med hvit kappe,
Og ditt smil får meg til å skjelve som lauv.
Du er vakker, som en stjerne eller blomst
Alle vil ha en del av.
Du er en del av meg, som vandrer hvileløst
Og søker det tapte paradis.
Du er mitt liv, pusten i mine årer.
Over alt er du den lykkelige drømmen,
Den vakreste av de vakre
Som rører ved mitt hjerte.
Du er som en flamme, min elskede.
Mine lepper brenner etter deg nå.
NATT
Når natten reiser seg, er jeg alene,
Og løfter mine armer til Gud.
Etter den urolige dagen,
Ser jeg frem til en rolig natt
Under himmelhvelvets lys.
Jeg lytter, og hvisker i søvne,
Mens engler svever i rommet
Og salver kropp og sjel, –
Til natten gjemmer seg bort
For en strålende morgensol.

41.
SNAKK
Jeg låner deg min drøm,
Mine bukser og sko.
Jeg låner deg min kjærlighet,
Så du kan bli rik.
Jeg låner deg mitt liv,
Så himmelen kan åpne seg,
Så alle kan se vinger av engler
Danse som levende lys.
Jeg løfter deg over jorden
Til en stjerne i natten.
Du er min robåt, mitt segl
Over de stormfulle hav.
EN NY DAG
En ny dag skal komme.
Når alle bølgerslag er stilnet,
Skal ditt liv få nye øyner.
Da vil forvandlingen skje på jorden,
Og alle mennesker vil kjenne
At Gud er kjærlighet.
Jeg ser livet i en revy, fra første dag
Til månen brenner i havet
Og fjellene blir til en askehaug.
Jeg får være på balkongen.
Der heiser vi flagg for visdommen i ordet,
Skaperordet fra begynnelsen
Som gav oss en ny dag.
ELV
Jeg flyter.
Der er mange som flyter,
Og elven kan vi ikke stoppe.
Vi er steiner i elven som slipes
For å tåle trykket fra en opprørt verden.
Vi er en dråpe i elven, mange dråper
Som skal fylle havet, 
Og en ny jord med fred.

42.
DU OG JEG
Du finnes og jeg finnes.
Det er så rart med det.
Vi flyter fra hverandre, og møtes
På et fjell i Peru.
Jeg kan ikke stoppe elven,
Og du kan stoppe
Den evige vandringen
Mot det ukjente paradis.
Du og jeg er lykkelige i strømmen,
For vi skal møtes igjen.
Du har mitt bilde med deg,
Og jeg har ditt bilde
Som en skatt i hjerte.
Hver natt ser jeg ditt ansikt i drømmen,
Og du ser meg som en engel
I nattens mørke gitter.
Når alt er slutt, og klokkene ringer,
Vil du og jeg finne hverandre
I et hellig tempel.
Og det er vår evige pakt.
DU
Jeg kjenner at du er til,
Og det virkelige livet kan fortsette.
Jeg er som en dråpe
Som får skogen til å vokse,
Og du får solen til å smile.
Begge er viktige brikker i spillet
Som pågår dag og natt
Til vi begge er i mål.
Du rører ved meg,
Og jeg rører ved deg.
Og jeg kjenner at vi er til for hverandre.
Det er godt å puste kraften.
Ordene beveger meg, og syner blir åpenbart.
Du er et levende bilde på kjærlighet
Mellom to mennesker, og en hel verden.
 
Olav Bjørgum-Ill.

Uncategorized

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.37-39)* S.Lauvaas

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.37-39)* S.Lauvaas
IllustrasjonVest
37.
JÆREN
Jæren synger
Fra de brede slettene,
Fra åkerlapper og lyng.
Og himmelen synger over Jæren
Med lys og glade hender
Som stråler ned.
Vinden synger i steingarden
Som skiller gard og grunn.
Vinden jager med høye bølger
Over blå åker.
Her tramper båtene forbi.
Og Jæren synger for alle
Med og brudestas:
Velkommen hjem!
KJÆRLIGHET
Vår kjærlighet er stor,
Våre hender løfter seg i glede.
Alt er som et eventyr.
Tenk, vi lever i det vakreste landet.
Vise ord sier at skjønnheten kommer
Til sin tid. Alt skal åpenbares til sin tid,
Som skrevet står i Ordspråkene.
Ingenting er håpløst på jorden.
Den første påskemorgen ble kjærligheten
Til evige stråler som forvandler verden
Til en dyrebar skatt.
Barnet blir invitert av slekt etter slekt.
Kjærligheten viser seg i ord og gjerning.
Og himmelen dekker et festbord for oss.
Håp og oppmuntring, er ord på veien
Som gir styrke og trøst.
Alt har sin tid. Og vi skal arve velsignelsen,
Og vi skal få høste grøden,
Og vi skal ha overflod av alt.
Han som regjerer til slutt, er vår bror.

38. 
DAGEN
Stadig kommer denne dagen,
Og farer forbi
Som en gammel rev.
Dagen streifer mitt hus,
Og brenner sin signatur i oss.
Både kropp og sjel er prisgitt dagen,
Som seiler på usynlige skyer
Og løfter nattens lokk.
Det stråler av dagens glans
Inn i en forunderlig verden.
Dagen er nyttig for oss, og natten
Er som en sovepute.
Og vi samler krefter til en ny dag
I det mørke hvelvet av stjerner,
Som når oss med kjærlighet.
VARME
Dagen får min varme.
Jeg samtaler med dagen,
Og skriver ned mine mektige drømmer
Fra en silkebløt natt.
Dagen er min venn, som gir meg
Mer enn jeg fortjener.
Fra begynnelsen drar den oss mot kilden,
Som lyser i våre øyner.
Ordene varmer oss på veien,
Og holder kroppen våken.
Vi bærer dagen med oss så lenge vi lever,
Til engelen klipper snoren av.
DANSE
Å danse gjennom livet, er ingen kunst.
Men å finne seg selv, gir stor styrke.
Dansen er rytmen i kroppen
Og spranget ut i det blå.

39.
LIVET
Mitt liv er et levende bilde,
En lyttende kropp.
Å være seg selv med tusen tråder
I regnbuedrakt,
Setter avtrykk i verden.
Ditt liv er dine øyner
Som søker som sommerfugler
De søteste liljer.
Å være en nynnende bekk i fjellet,
Betyr at en ennå er til
Med lengsel og klarsyn.
MIN VEI
Der jeg går, kommer ingen.
Min vei er nær de andre
Som strever i samme retning.
Men der jeg går
Kommer ingen forbi, uten lyset og mørket.
Der ute bruser det endeløse havet,
Og jeg er alene på en holme.
Jeg er nær døden,
Men gir ikke opp.
Jeg lader batteriene for en ny vinter.
JEG ER
Det jeg vil, gjør jeg ikke.
Det store spranget til et annet hjerte,
Skremmer.
Jeg ser i speilet det endeløse rommet,
Og horisonten er en øy i havet
Med palmer og frukt.
Jeg er en lengtende sjel på veien
Fremover, og innover.
Jeg vil se det evige lyset
Før klokkene tier

Og jeg er alene igjen.

Uncategorized

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.34-36)* S.Lauvaas

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.34-36)* S.Lauvaas
R.Larssen-Ill.
34.
DE DØDE
Hun døde i sin bønn.
Transporten var et mareritt.
Den vevre kvinnen var bare en av tusen.
Hvor går reisen?
Nazistenes kvelertak lammet nasjonen
Og mennesker tok selvmord,
I desperasjon om å komme vekk,
Bli ferdig med lidelsen.
De ba sikkert alle om å slippe unna
Denne uverdige krystallnatten,
Og skjulte sin identitet i navnet,
Mens krigen raste i gatene.
Hun døde, og mordet ble gjennomført
Kaldblodig, uten rettergang,
Og bøddelen unnslapp.
Han ber om nåde.
NYTT ÅR
Når dagene er borte
Kommer nytt år.
Og vi undrer oss over alt
Som spretter og gror.
Bak muren kommer en skjelvende plante
Som strekker ut sine hender
Med en enkel rose på toppen.
Den roper til meg.
Det er livet å møte de andre
Med et åpent hjerte,
Og gi av vår kjærlighet
Vennskap og vennlige ord.
Brått er det slutt,
Og vi kan ikke føye noe til livsveven.
Av alt vi har fått, står vi ribbet tilbake.
Men sjelen har et forråd av gull
Til evig liv.
35.
GLEDE
Nå gleder vi oss over natten,
Og atomene som får leppene til å hovne
Og vinen til å smake.
Vi gleder oss over livet
Som henger i en tynn tråd.
Så lenge det er dag gleder vi oss
Til natten kommer
Og gir oss en ny reisning.
Vi gleder oss over barnet som ble født,
Og alle barn i verden.
Gleden renner ut i kjærlighetens beger
Som alle får smake.
Vi gleder oss over natten
Som kommer med tusen lys
Og fletter oss til sine vinger.
KLOKKER
Kirkeklokker og andre klokker
Vet at jeg henger i en tynn tråd.
Livet er som en plante som trenger næring.
Og solen kommer inn til det innerste
Og gir meg et nytt språk.
Blåklokker og snøklokker og klokkelyng
Kimer i takt over hele jorden.
Og mine barnslige øyner kan leve i håpet
Om en dag å gå gjennom porten
Til det himmelske palass.
Vi er skrøpelige og avkreftet, til sengs
Etter en lang arbeidsdag.
Likevel skal vi få høre klokkene fra fjellet,
Og kjenne at vi er kalt til å elske
Alle søsken på jord.
Våre røtter finner vi i skriften som lyser
Og skriver navnet på vegger og tak,
Så vi aldri skal glemme bildet i speilet
Når vi våkner. Selv om vi er alene,
Er ordet vår evige trøst.

36.
I NATT
I natt kommer snøen
Tykk som en kappe av sølv,
Og fuglene er i skjul
Som en gammel bror.
I natt kommer lyset med vinden
Og stryker gull over bøen.
Alt mellom oss skal bli bra
Når vi får sovet ut.
Det vokser et håp i mitt indre.
I natt skal jeg opp
Og se stjernene i trær og lyng,
Som synger mitt navn.
VIND
Novembervinden rusler ute,
Og jeg går med små skritt mot grensen
Til et naboland.
Det er ingen flukt, fra min side,
Men vinden skjuler alle spor.
I den fargeløse dalen, opp fjellsiden,
Ser jeg flere hus.
Menneskene bygger sitt rede
Som fuglene, og søker ly for vinden.
Som et tre rager jeg,
Og blir ribbet for lauv og frukt.
Naken står jeg igjen i novembernatten
Som en bauta under himmelporten.
Jeg går med sorg og glede i ryggsekken
Og søker det tapte paradis.
Min lengsel er min første kjærlighet,
Som skal åpenbares i drømmer og syner
Før alle lamper er sloknet.
  
Uncategorized

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.31-33)* S.Lauvaas

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.31-33)* S.Lauvaas
K.Herredsvela-Ill.
31.
KOM
Kom inn i sirkelen,
Kom inn i rommet med et morshjerte,
Kom til frukthagen,
Kom.
Kom til galleriet
Og bli en av oss.
Se bildene i teksten som lyser fra havet.
Se sjelens dype skatter
På en vegg av gull og sølv.
Kom til parken med andakt
Og slå av en prat med oss.
Kom til et måltid
Under solhimmelen,
Og elsk vårens musikk.
Kom, for dørene er åpne,
Og du er min venn.
Kom med ditt vennlige smil
Og la oss snakke sammen
Om bølger og hav.
Livet er så kort.
La oss binde søyler av kjærligheten,
Og elsk meg for den jeg er.
I morgen kan det være for sent.
Vi vet ikke når mørket faller
Og vi er bak forhenget.
ENGEL
Kom til min engel
Med ditt navn.
Kom med glede og sang.
Fryd deg i ordet som lever.
Engler sover ikke,
Men favner oss så lenge vi lever.
De messer et kjærlig bud:
At vi skal elske hverandre.
32.  
ELSKEDE
Min elskede er speil i mitt speil,
En stjerne i verdensrommet,
En drøm i vinden som flyr forbi.
Min elskede er min planet,
Hvor jeg føler meg hjemme
Og kan hoppe paradis
Og streife omkring fra morgen til kveld.
Min elskede taler til meg
Og leker med meg i parken,
Og følger meg over alle åser og fjell
Til ingen ser hverandre,
Og livet får en gyllen glans.
Hvem kjenner meg blant tusen,
Uten min elskede?
Alene i denne verden
Er jeg som en utgått sko,
Som en fugl uten vinger.
Min elskede holder meg våken,
Og gir meg sommerblomster og frukt
Til rette tid,
Og endeløse timer vi skal være sammen
På Hurtigruta til Kirkenes.
Jeg vil feire min elskede hele livet.
Stjernene synger navnet
Helt til jeg sovner.
DET VAKRESTE
Ja, hva er det vakreste i verden,
Uten et rent hjerte,
Uten ordet som gir visdom,
Uten den ene som er over alt
Og skaper alt nytt?
Men, når alt rundt oss forgår,
Da har vi ingenting igjen.
Vi er nakne og ensomme.
Vi roper etter en los
Som kan ta oss over havet
Til et nytt land.

33.
ORDET
Ordet, som vekker generasjoner
Fra dyp søvn, gå mellom oss,
Løfter oss høyere enn stjerner.
Jeg bønnfaller ordet, og ber for millioner
Som ennå ikke kan se klart.
Med et ansikt som lyser, går jeg inn i mørket
Og åpner boken
Så alle kan høre stemmen, navnet
Som roper i ødemarken,
Og på alle veier.
Ordet er gratis, helt gratis for alle
Som tar imot.
Og lyset skinner i mørket,
Og under skjer.
Sangen bruser i trekronene.
Vårens kraft seiler over alle mennesker
Som er åpne for ordet, som en gave
Fra kjærlighetens himmel.
LAVA
Hva makter dette ordet,
Denne lavastrøm.
Hva fører lyset med seg av kraft?
Ordet føder alt liv, og skaper.
Som en bekk fosser lavaen ut
Og bygger opp høye fjell
Fra jordens indre.
Som lavaen kommer fra det indre,
Kommer ordet som en pust
Fra tusen generasjoner
Og banker på vår hjertedør.
Ordet gjenskaper verden hver dag
Med solens kraft,
Og stråler over hele jorden
Som små barn.
De er som stjerner i landskapet
Og løfter oss som fugleunger

Inn i en ny verden.
Songe-Ill.