 |
| Ukjent maler. |
12.
STILLHETENS HUS
Det er underlig å leve.
I stillhetens hus lever alle
Som skygger og omriss, bilder, speil.
Vi lever i en mosaikkverden
For å fylle rommet.
Stillheten er merkelig,
For den flytter etter oss
Og griper oss med slokne lanterner.
Den speiler seg i havet
Og flyr under himmelen som en albatross.
Stillheten seiler i våre spor.
MENNESKET
Vi har alle en framside, og en bakside.
Noen ganger er vi et utydelig bilde,
Et splittet lys.
Noen hører til fortiden, andre til framtiden,
Mens nåtiden gjerne står stille.
Vi er som et tre i skogen, et strå.
Som lauvet følger vi vinden,
Men plutselig er vi en ny skapning.
Mellom alt er mennesket
Et bilde av Gud.
Vi ser en foss, en elv, vannet i tjernet,
Og kan speile oss der.
Vi ser navnet, og møter oss selv
Som en skygge ved stupet.
Vi er hjelpeløse,
Samtidig har vi stor makt i lyset.
Det overvelder oss hver dag
Som et orkester.
Men alt er mulig for Gud.
13.
MÅNELYS
Månelyset kommer til oss
Og vekker hunden,
Vekker våre innerste krefter.
Vi er ett med månelyset
Og vasker oss i gull og sølv.
Månelyset speiler oss, drar oss
På en liten kjelke natt og dag.
Vi møter oss selv med fuktige øyner,
Og svetter over hele kroppen.
Vi tar imot det overjordiske regnet
Som siler ned over oss
Og gir oss en ny vår.
VIND
Vinden har sin oppgave med flagget, med frøet,
Og skogen som bruser som hav i de stille netter.
Da lukker friheten sine vinger over oss
Og farger landskapet grått av regn
Og svarte skyer.
Vinden går bratt i fjellet og hyler og ler
Med sin fuktige stemme.
Og blikket biter seg fast i en kjølig lampe
På himmelhvelvet, mens vinden feier golvet
Og veggene i rommet.
Bildene roper imot oss. Lyset blafrer.
Det er tiden som rører på seg
Og kler seg om.
Vi er tilskuere i en grønnkledd verden
Med alt tilbehør.
Vi ror på en gammel vev, vi reiser i vinden
Som frø og lauv
Og setter spor etter oss.
14.
TREET
Treet svarer med sin klokke.
Lauvet rasler ute nå.
Høsten kommer inn i rommet.
Fløytetoner banker på.
Treet luter sine greiner.
Dagen tømmes av en sky.
Blikket flagrer som en husløs,
Speider som en flaggermus.
Treet taler med sin maske,
Gir oss svar på natt og dag.
Lyset gir oss nye tanker.
Vi er født med alt vi har.
TONE
Det vekkes en tanke i mitt bryst
Når kirkeklokkene kimer.
Tenk, alt er skapt med liv og lyst:
Som barn, som mann og kvinne.
Det toner i mitt innerste rom –
Og musikken nærer min vandring.
Jeg hører bølgene hilser kom.
Mitt liv er i hellig forvandling.
Himmelens port er åpen nå.
En dag skal jeg stige inn.
Med sang fra hvite engler
Skal lyset løfte meg til Davids by,
Til det evige Jerusalem.
