 |
| Gylne blader-Ill.foto |
34.
NÆRVÆR
Nakenhet er nærvær.
I alle år søker sjelen
En tettere krans av skapende lys.
Men uten deg, er det umulig
Å bygge en folkekirke,
Uten deg finnes ikke brød og vann,
Og vi er evig fortapt.
Nærvær med de hellige,
Er samfunn med Gud.
Og ingen tretter eller slår med bordet.
TRØST
Det er trøst i dette mørket.
En stjerne lyser i natt
Og viser oss Gud.
Det som jeg hører av håse skrik,
Skal bli til sang og jubel.
Og fuglungene skal få nye fjær,
Og fjellene skal løfte seg,
Før Herren kommer.
Men i ensomhet og nød skal vi trøste
Og be om forsoning,
Så stjernene kan bli med
I lovsangen over jorden
Til alle tider.
35.
TRÆR
Skogen står gyllen og lyser
I høstens drakt.
Musikken bølger i trærne
Som smiler og ler.
Bøketrær klapper i hender
Og svinger i takt.
Lauvet flyr høyt i været
Og danser foruten sko.
Trær over hele verden
Gjør jorden vakker.
Men høsten har malerskrinet
Med fargetuber av gull.
NATUR
Naturens språk er farger
Og rytmiske tonetrinn.
Det bølger av ord på stien
Og helt til kongens sal.
Se stammer og grener våkner
I vårens varme dis.
Sommerens hvisken maler
Naturen i himmelspråk.
Vi aner ikke din nærhet
Som møter med solregn og frost.
I dag er det vakkert i skogen,
Og livet mitt er delt i to.
Naturen og kjærligheten
Går hånd i hånd over land.
Naturens språk er å leve ut
I nåde – med brød og vann.
36.
GLEMME
Vi kan ikke glemme vannet som mumler,
Fossen som spiller
Og vasker fjellet.
Vi kan ikke glemme bygden og byen,
Barnesko, og de unge år.
Vi kan ikke glemme tonen i hjemmet
Og alt som vi fikk
Mens vi ennå var små.
Vi kan ikke glemme kjærligheten,
Og voggesangen med far og mor.
Vi kan ikke glemme de tusen kjærtegn
Som løftet oss opp
Så vi øynet vår bror.
Det puster i graset, det puster i lyngen.
Vinden kjeler og bøyer trær.
Jeg nynner med vinden.
Jeg elsker å danse, –
Se havet i gap over Humleskjær.
 |
| Fjell i vinterdrakt.Ill.foto |
SNØ
Når snøen smelter
Renner vannet i havet
Og blir til snø igjen neste vinter.
En runddans av snø
Fra himmelrommet, et seil
Av snø gjennom natt og dag
Til den store isbreen, Folgefonna.
Jeg elsker snøen
Når den lyser opp mørket.
Jeg elsker eventyret
Om snømannen som ble til
En flytende elv
Hvor alle kan ro i land
Til neste vinter.
37.
LYS
Lyset er min søster,
Lyset er min bror,
Lyset er navnet som lyser opp vår jord.
Lyset er en engel, lyset er et barn.
Takk vår Gud for lyset
Som gav oss mor og far.
SKJØNNHET
Skjønnheten i landskapet
Preger vårt indre, og skaper fred.
De tusen farger roper til oss
Og forkynner Gud storhet.
Alt som er skapt fryder seg i landskapet.
Naturen puster håp til verden.
Fuglene elsker oss.
Fuglene elsker oss.
Og skogens dyr ser oss.
Landskapet er vår bolig.
Vi søker stillheten i landskapet
Når tettheten i byen blir for stor,
Når tankene vil stivne i brosteinene.
Blomster og trær er elsket.
Og alt som gror er pryd og skjønnhet.
Men kronen på alt er lyset
Som kommer til oss hver dag,
Mens månevinger flyr om natten
Og gir oss himmelblomster.
Jeg samler toner i hagen til et orkester
Som elsker treskeplassen og alt
Som skaper glede og brød
For verdens millioner.
38.
GJENNOM ALT
Gjennom lauv kan vi se oss selv,
Og skrive testamente.
Nøkkelen til livet går gjennom alt.
Og navnet er søylen som lyser
Når høstens lauv faller til jorden
Og vinteren kommer.
Gjennom alt sirkler måne og stjerner
Og hvisker navnet i rommet.
Vi er en hemmelig grein
På treet som peker opp.
Vi bygger hytter i trær,
Og svarer alle som smiler og ler.
Vi er i barndommens rike
Og vet ikke hvem vi er.
Gjennom alt gis en plan for livet.
Vi synger og danser om kapp.
En dag er vi voksne og slitne
Og tyr til en fredet plett.
Her venter vi noen å møte,
En vennlig hånd og et smil.
Vi reiser til det nye landet,
Og bygger vårt nye liv.
FRUKT
Frukten er ikke moden.
Trærne bøyer sin nakke mot jorden.
Solen skinner for grøden,
Og barna tror på jul.
Frukten drypper fra trærne,
Og menneskene høster grøden.
Det drypper gull over jorden,
Og frukten er søt og god.
39.
TID
Tiden renner,
Sommeren er nær.
Solen gyller mark og eng
Og lyser opp i verden.
Landskapet blir hekletøy
Som skrur seg til
Som månestøv og stjerner.
Og solen renner inn til oss
Som hviler litt i sengen.
Tiden renner stumme smil
Og gir oss rom og eventyr.
Vi lever mens vi renner.
Og solen flør uendelig,
Mens vi er med på ferden
Gjennom alt, til neste sving,
Der tiden renner ut
I Dødehavet.
TIDEN
Tiden strør sand
Over minneveven.
Og navnet blir ting,
Som blomster og trær.
Menneskene skrifter
Og døper barnet.
Alt har sin tid og tone,
Og alt er av kjærlighet.
40.
ØNSKER
Jeg skulle ønske jeg maktet
Å se klart inn i fremtiden,
Styre mine tanker mot jul,
Være en pådriver for kongen,
Som elsker oss alle,
Og sprer glede og lys.
Jeg skulle ønske jeg kunne male
Som Munch og Van Gogh,
Og fly som engelen Rafael
Med budskap om fred.
Jeg skulle ønske av alle krefter
Å møte Sibelius og Bach,
Høre tonene fra det innerste rommet.
Jeg skulle hatt noen minutter
I himmelen snart,
For jeg elsker å møte min engel.
Jeg skulle virkelig synge for livet du gav,
Og fange det evige lyset.
Jeg lengter å finne lykken, ditt ord,
I det hellige huset.
Jeg lengter å favne din kjærlighet
I det elskede navnet.
Du er jo kongen,
Og jeg er din brud.
I evighet er vi sammen.
DIKT
Dikt meg et navn i lyset.
Lange navn våger aldri å gå
I mørke tuneller.
Motvillig stormer sauene fra fjellet
I en trang dal
På vei til samlingsplassen.
Dikt meg en eng med grønt gras
Så jeg kan bli mett.
Dikt meg lyset og navnet.
 |
| Ill.foto |
