Lauvaas Lyrikk

Poesigalleri – SigveLauvaas – Landskap, Kunst, Ord

Date archives Januar 2015

Uncategorized

GULLbok5 – Poesi2008 – Del2 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

3.
SUS
Susing, alltid susing,
Alltid sus som transformatorlyd,
Trykkende sus i venstre øre, eller hjerne,
Føler meg trett og avkreftet, utmattet,
Går ikke lenger på besøk,
Blir trett av folk og hører dårlig,
Må ofte lese på munnen,
Gjette hva de sier,
Spørre flere ganger,
Svarer ofte feil og er litt utenfor.
Klarer lite å lese,
Men hører lydkassett,
Skrur opp lyden, skriver stikkord.
Plutselig kommer bilder fra langt tilbake,
Men har problemer med navn.
Øver skriving hver dag,
Og skriver mindre feil nå,
Leser litt. Små tekstavsnitt
Er som en tykk bok.
Klarer ikke mange sider om gangen.
Leser ord for ord.
Når jeg kjører er jeg plutselig et annet sted.
Så er jeg på veien likevel, med stø kurs.
Når jeg parkerer finner jeg ikke bilen igjen
Og må gå time etter time å speide –
Før et indre lys forteller hvor jeg har vært.
Det suser på veien hjem
Og gjennom alle sekunder og timer.
Jeg er koblet til det store kraftverket
Som forsyner hele verden med strøm.
Skapelsens time holder oss våkne,
Hver dag med nye utfordringer.
Vi skal ikke gå i ring, men rett frem.
4.
NORRØN LITTERATUR
Før skrev folk runer,
Så skrev folk latinske bokstaver.
Vi kjenner skrifter fra
11-1200 tallet
Som har levd på folkemunne
I hundrevis av år.
Munkene skrev avskrift etter avskrift
Før kopimaskinen kom.
India, Kina, Egypt
Hadde litteratur før oss.
Iliaden og Odysseen ble skrevet
7-800 år før Kristus.
Islendingene ble regnet fremst i litteraturen,
Og deres skrifter rommer alt
Fra gudedikt til kristen idealpoesi.
Litteraturen begynte mellom vanlige folk
I et uorganisert samfunn.
Så vandret ordene i tid og rom
Til det vi kjenner i dag,
Muntlig og skriftlig.
LEV

Vær våken. Søvnen er nær.

Brenn ikke drømmer, men lev.
Lov deg selv rikdom, og ta imot.
Hjelp dem som ingenting har,
Og kjenn at du lever.
I rom og tid ligger søvnen, og ånden svever.
De fattige får sitt matkorn,
Og livet gir spørsmål og undring
Så lenge det heter tid.

5.
NY TID
Jakten etter bøker er fraværende.
Vi lever i nettalderen.
Veven spinner våre liv tett sammen.
Overalt reiser ordene, og lager spor
Ingen kan kjøpe eller selge.
Luften er innviet, og vi avlytter stemmer
I pust og hjerteslag.
Diktene skaller av som rennende vann,
Egger til seg fisk på gyteplassen.
Perler av dogg, perler i skjell, roper til oss
Og er som magnet, som musikk fra havet,
Som gylne stjerner,
Som kronblad i ny festdrakt.
BRØD
Vårt daglige brød er ikke som andre brød.
Vi kan falle for fristelsen å ta til oss for mye.
Hvordan kan vi se vår neste i øynene
Etter et slikt fall?
Hvordan kan vi leve videre
Uten det daglige brød?
Hver den som tror, har brød i sitt hjerte.
Og alle som gir av dette brødet blir velsignet.
Kurven blir aldri tom, åkeren vil alltid lyse
For den som har brødet i sin sjel
Og som deler med sin bror.
Brødet er livet som vokser i rommet.
Brødet er lyset på veien til Paradis.
6. 
FJELL
Kan du løse fjellet?
Fjellet raser.
Grått er havet, lang er reisen.
Kyss på tungen, åpen panne.
Ingen ser når havet brenner.
Rop det første ord, beveget.
Sol og måne seiler døve.
Kyss på tungen, åpen panne.
Lang er reisen. Havet gråner.
Hvisker noen? Jeg må lytte.
Vise omsorg, høste frukten.
Troskyldig lyser ansiktet bryllupsnatten.
Langt fra stammen: Stjerneblomster.
Kjærligheten åpner dører.
Verden skråner. Fjell i sikte.
Dikt mitt hjerte.
Ordet viser vei mot varden.
Livets fjell er himmelstjerner.
GLED DEG
Gled deg, alle verdens barn.
En er opphøyet og stråler mot jorden.
Syng vakkert. Hør englene.
Sjelens søster, Maria, har båret Frelseren i lyset.
Det er julenatt. Solens vandring gjennom rommet
Stråler inn til oss i dag.
Din stemme er som stjerner, myk som ull,
Av kjærlighet.
Du er all verdens krone og juvel.
Syng for Kongen som er født i dag – til oss.
Gled deg, alle folkeslag. Opphøy Gud i evighet.

Syng i jubel alle engler. Det er julenatt.


Uncategorized

GULLbok5 – Poesi2008 Del1 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.
GULL
BOK
5
DIKT
2008
Sigve Lauvaas
NOBEL FORLAG





1.
DRØM
Det finnes drømmer ennå
Som kan forandre verden,
Det finnes håp i en vanskelig tid.
Språk og rase er ingen hindring lenger.
En kan møtes ved en grenseelv
Og seile videre i åpen sjø – som venner.
Vinden gir oss vinger,
Drømmer setter spor.
Sannheten må bæres fram i våre hjerter
Om vi skal se lyset på jord.
Drømmen er levende, håpet er lyseblått.
Vi gløtter bak gardinet
Og ser at det går mot kveld.
Vi drømmer i bilder og syner
Et kart for vår underlige reise.
NOTAT
Jeg liker å få ordene på papiret,
Selv om jeg ikke stoler på alt.
Jeg kan studere gåten om livet,
Og hva som ligger bak ordenes makt.
Et sirlig notat kan ikke hjelpe den blinde,
Men presten må ha manuskript.
I mitt nærvær husker jeg åndens lue
Som fikk ordene til en tale
Slik verden aldri har sett.
Vi ser det, vi hører det:
Hvert hjerte er innskrevet fra det høye.
Vår identitet bæres fram med kropp og sjel:
Fyll jorden med glede. Gå mot seier.
Lev ekte og hel.

2.
LYS
Evig lys.
Mitt eget indre,
Sjelens indre,
Vingers spenn.
Lyset gjennom alterduken,
Lyset gjennom livets elv.
Evig lys,
Mitt øye lyser
Fra en hellig harmoni.
Spill av klokker,
Gnist fra oven,
Lys igjennom sjelen min.
Evig lys
For hele verden.
Lys mitt hjerte til en venn.
Lys for de som er i mørket,
Lys dem hele veien hjem.
SE
Vi roper uten å få svar. Vi ser uten å kjenne.
Alt er vårt gåtefulle indre
Som ser stjerner bak stjerner.
Langt forbi alt stråler glitrende soler i rommet,
Der vi vandrer som usynlige gjester.
Klokkene slår lydløse slag
Inn i det evige, der gravene åpnes
Bak snødekte fjell.

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt12 *1990-2000

Ill.foto

12.
BÅL
Bålet er utbrent.
Rundt oss er bare aske.
I parken ligger gravene strødd.
Landsbyen er jevnet med jorden,
Broene er knust.
Høstvinden pisker mot marken,
Og trærne forkynner fred.
All uro er borte. Vi lever. 
Men også vi må dø en dag
Under himmelbålet.
SKRIVE
At ordene har makt,
Forstår jeg nok.
Jeg ber dem tie.
Jeg kan ikke skrive dikt
Med døde ord.
Ordene faller lett
Fra tastaturet.
Og jeg må være våken
Så jeg kan se sommeren
I alt jeg skriver.
Ordene flyter i lys
Og kommer til meg
Fra hjertebunnen.
Jeg sprer dem ut i dag
Som tamme duer.
REGN
I natt kommer vinden og regnet,
Og stormen banker på.
Jeg våker over Norskehavet –
Og tenker på fiskerkonen
Som venter med fire små.
Fuglene våkner fra drømmen
Og flakser i værbitt rom.
Regnet pisker på fjellet
Og himmelen er tung som bly.
Alene må jeg vandre i regnet

Og har ingen sted å bo.

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt11 *1990-2000

Hertervig-Ill
11.
VEKK MEG
Vekk meg tidlig.
Jeg har mye å gjøre.
Jeg vil bli ferdig med jobben
Før mørket daler.
Ennå er det tid igjen,
Så vi kan pusse og file.
Huset skal bygges med plank
Fra furukogen.
Vekk meg,
Så livet kan begynne.
Jeg har ventet i månedsvis
At våren skal komme.
Nå er vi midt i april
Og snøen ligger i fjellet.
Bekkene fosser i Åsbakken
Og stuper i havet.
Vekk meg før hanen galer,
Så huset kan bli ferdig til jul,
Og alle kan legge seg rolig ned
Og takke Gud.
TONER
Mørke toner,
Fargekart i landskapet,
Søvnige folk
På vei til hotellet.
Åtte timer med fly
Til musikk fra Asia.
Da sovner jeg ganske matt
Før landing i København.

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt10 *1990-2000

Ill.foto
10.
FØDT
Jeg ble født for sent
Og ble tidlig gammel.
Håret gråner som lette skyer.
Jeg flyter med vinden
Og drikker vann.
Jeg har mine venner,
Og livet svinner.
Det går mot høsten
Og kornet gulner.
Jeg ble født en vinter
Og ble herdet i kulde.
Jeg tåler livet
Ved Nordishavet.
Jeg er en fisker, og drømmer titt.
Jeg piller garn, og vraker bilen.
Jeg spiller fele og elsker ord.
Snart kan jeg skrive mitt navn i jord.


TAPT TID
Hvor er den tapte tid?
Alle år som gikk til spille
På reis i fremmed land.
Jeg søkte etter eventyr,
Men møtte ingen kvinne
Og livet ble en kamp.
Min glitrende barndom
Ble knust da jeg var ung.
Livet fikk en endring
Da stormen kom.
Storhavet knuste hus og hjem,
Og naken ble jeg født.
Nå ble jeg naken dratt i land
Som en båt etter siste reis.


LYS

Se etter lys i natten,
Følg merkesteinene hjem.
Snart er det strake veien
Før porten til Betlehem.
Her møter jeg mine kjære
Som er ute på søndagstur.
Vi knytter de gylne lenker
Og synger om stjernelys.

Ill.foto

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt9 *1990-2000

Ill.bilde av Munch

9.
FUGLER
Vi lever dette livet
Helt alene.
Vi lever på en øy
Og må klare oss selv.
Havet ruller på stranden,
Og vi følger fisken med skarpe øyner.
Skogen puster, båten reiser
Til fremmede land.
Vi lever på denne øya
Mens jorden beveger seg rundt seg selv.
Og vi ser på vår navle
Og tror at vi er de eneste i verden.
VÅKNER
Vi våkner
Og tenker på egget,
På barnet som vokser.
Vi tenker på vinger som flyr
Utover havet, ut
Til Doggerbank og fiskeskjær.
Vi våkner i livet
Av fuglekvitter og sommer.
Solen skinner og havet myldrer
Av fisk fra dypet.
Og jeg er bare tretten år.
ØY
En øy plantet i havet,
Ankret for tid og evighet.
Her er dype røtter, her er fundament
Til høye hus og slott.
En by på en øy vokser,
Mens øya minker og glir under
I stormflo og bølger.
Stillehavet jager mot land
Og forteller historien
Om en trang fødsel.
  
VANDRING
Vi er på vandring gjennom isøde,
Over havet, over ørken,
Til en fredet plett på jorden:
Til Island – med grønne voller
Og varmt vann til å bade i.
Vi vandrer over jøkelisen
Til en by i sørvest,
Der vikingene sloss for livet,
Før freden kom.
Vi er på vandring gjennom hele livet.
Hver dag er en vandring.
Vi lever som pilegrimer
Og søker trøst i brød og vann.
VEV
Vi syr og strikker.
Alt vi tar oss til er veven, bildet, speilet,
Som viser seg i lyset.
Og vi takker for solens gylne lek,
For dag og natt og brød
Igjennom hele livet.
En vev av ord forklarer oss.
Vi er et bildeteppe kun
Som strekker seg i lyset.
Vi er en vev av ekte gull, en blomst i sol
Som åpner seg for barnet
Og favner hele livet.
TONER
Tonene klorer seg fast
I fjellet, i dalen.
Dype og mørke, lette og lyse
Kommer tonene gjennom alt
Og setter farge på kartet.
Her har vi bodd, her har vi vært.
Tonene lyser i tunet
Og forteller om tangentene.
Og fuglene kvitrer.
Det er godt å kunne en sang i fjellet
Når snøen tiner

Og alle veier er stengt.

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt8 *1990-2000

Ill.bilde
8.
HENGE
Henge ord på greip,
Henge ord på hesjetråd,
Henge ord på veggen.
Navnet på veggen
Får oss til å se, høre,
Kjenne glede og lykke.
Henge med armen,
Ikke jobbe, ikke reise,
Stenge seg inne med ord.
GAVE
Du har en gave i dine hender,
En gave i hjertet.
Du er salvet til gode gjerninger
Og fylt av en mektig ånd.
Dine ord er på leppene verden over,
De lånes bort og blir brukt
Til golvet sprekker
Og livet flyr med vinden.
BOK

Jeg leser boken

Og hører ordet.
Jeg roper navnet
Og speiler livet.
Jeg bygger huset
Og er i rommet.
Jeg åpner boken
Og lever livet.
Jeg elsker solen
Og tegner bilder.
Mitt eget ansikt
Skal lyse livet.
VINDEN
Frø taler sitt språk,
Vinden taler sitt.
Alle har et språk, et ansikt.
Vinden går i bølger, som havet.
Vinden jager jorden og brøler
I stormfulle vinternetter.

Og dødens brodd kommer til alle.

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt7 *1990-2000

Ill.foto

7.
LÆRE
Visdommen tar deg i lære.
Du får syn og hørsel.
Din ånd opphøyer ditt liv.
Visdommen gir deg føtter
Og ord i samme stund.
Den ene hjelper på reisen.
Du fødes og dør i verden,
Men tausheten har et smil.
Porten er åpen for alle.
ORDENE
Ordene tjener deg selv
På veien frem.
Ordene tømres til huset ditt.
Og naboen hører din stemme
Når du går inn og ut.
Av ordene får du et navn
Som bor i hjertet ditt.
Ordene tjener oss alle
Til livet engang tar slutt.
VINTER
Ordene kommer til meg
Om vinteren,
Helst i urolig vær.
De gir meg en gledestund
Og lyser i nattemørke
Som katteøyne.
Ordene følger vinden
Med golfstrømmen.
De kommer og går
Som tiggere i byen
Og gir meg en påminnelse
At ordet er brød.
  
SNØ
Det blir aldri slutt på snøen.
Den kommer tilbake hvert år
Som en vinterfugl.
Barn og unge gleder seg i snøen
Og lager spor til hele verden,
Så alle kan komme hjem til jul.


VERDI
For noen har leppene den høyeste verdi.
Hele livet er gjemt i leppene
Som styrer kroppen på reisen
Med en dirrende lyd.
Leppene skjelver til tonene av en gitar,
Og du drikker deg edru av ordet
Og kysser den evige skål
Av brød og vin.
ENSOM
Alt ved deg var sang.
Men du levde alene i skogen,
Og hadde himmelen til tak.
Du var ensom i livet, som piken
Med svovelstikkene,
Men du hadde en koie.
I dag synger fuglene i tretoppene,
Og øks og sag er i ro
Mens soluret svinger mot kveld
Og drømmene slår rot.
Du var her som en ensom ulv
Før vinteren sette inn
Og du fikk reisebud.
FRED
Hvor er freden?
Hvor er roen i ditt hjerte?
Hvor er lyset over livet?
Ordet seiler hav og land.
Du er ensom i det stille.
Du er bror i denne verden.
Som engel kommer du
Og gir deg selv.
Freden sprer seg, bygger broer,
Gir av kjærlighetens kraft.
Freden skaper nye hjerter,
Forvandler mennesker
Av kildevann.

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt6 *1990-2000

Ill.foto

5.

ARV

Tiden går i arv.

Det kan jeg ikke nekte.
Vi lever som en venneflokk,
Og dør en dag med arven
Som er i vente.
Vi vasker av oss støv og slagg
Og gyller våre porter.
Vi arver alt i tidens vær
Og går til verdens ende,
Der arven er.
Vi frigjør kroppen i tidens hjul
Og jorden selv står stille.
Snart er vi barn som bare flyr
Mot nye horisonter,
Til Jerusalem.
MILLION
En million kinesere,
Mennesker i hopetall skal høre.
Myndigheter sier stopp.
En tro er vind, en båt i sjø.
De tåler ikke oppstyr.
En verden sukker etter Gud,
Men staten turer frem
Med køller og politi –
For å frigjøre landet
For kjærlighet.
ORD
Ordene gror.
De er frø som vokser til en skog.
Over hele verden er dype skoger
Som stråler frem.
Hver bok er en samling diamanter.
Her lagres de i hopetall
Som ansikter i bur.
Ordene ser på oss.
Ordene puster og lyser.
De er som glør som tenner våre hjerter
Og taler til vårt sinn.
Ordene er mannskap på arken
Som reiser over alle hav

Med budskap om fred på jord.

Uncategorized

MINE DIKT av Sigve Lauvaas – LØSREVNE Dikt5 *1990-2000

Ill.bilde av Astrup

5.

HAVET
Havet tar imot oss.
Havet tar imot oss.
Vi blir fanget i garn, og skal bli til noe.
Vi skal jobbe for systemet, for samfunnet.
Vi er gagns mennesker
Og skal utvide grensene…
Vi har meldt oss inn frivillig.
Alle har personnummer, og liker seg.
Trafikken går. Havet er dypt.
Veien når til verdens ende.
Vi er med i karusellen
Og strekker oss, tøyer oss,
Holder formen i hundre år.
Så er det over,
Så må vi gå i land.
SENE
La oss ikke være sene,
La oss ikke sinke trafikken.
Alt går sin gang, alt er i forandring.
Data og sikkerhet roper.
Vi følger med i speilet. Radaren står på,
Og flyene tar av. De vinker.
La oss ikke kle fjellet.
Det må fredes. Vi kler naken jord
Med byer og asfalt.
Vi strekker grensene, og tillater blokk,
Så alle kan få plass.
Fjellet er et bilde på veggen.
Grønt gras vokser i parken.
Alt det andre kjøper vi i butikken
Eller på torget. Det bugner av varer
Vi tar til oss, handlekurvene går på hjul.
De hjelper oss å komme frem,
Så vi ikke sinker trafikken.
SNØ
Om det snør og snør, må vi klare oss.
Alt renner i havet til slutt.
Snøen roper i fjellet, sender oss ut på ski,
Får oss til å teste kuldegrader
Og den nye ryggsekken.
Det gjelder å ha alt med på tur.