 |
| Midnattsol over Senja-Ill.foto |
9.
NAVN
Jeg tegner deg.
Du er et gyllent navn.
Og vi er kronen på ditt verk,
Et bilde av ditt eget.
Det løfte som du gav,
At vi er dine barn, står fast.
Av visdom blir vi født på ny
I ordet som renser oss
Fra slagg og støv,
Til borger av ditt rike.
I NATT
I natt kan regnet komme.
Alle dråper i mitt fat
Skal bli til liv.
I natt kan alle skygger komme
Og feste seg i blått.
Jeg maler nattens blomster
Og øver meg i ordet
Som åpner dører, vekker døde opp.
Jeg ser en engel.
La meg male huset ditt
Med lys fra himmelen i natt,
Mens du går her forbi.
Det er en drøm.
Det tærer meg å drømme slik:
Min fattigdom er livet i et nøtteskall
Når aldri navnet ditt blir nevnt.
Jeg er en synder i ditt hus.
En fugl som flyr
Når natten kommer inn.
10.
MALE
Jeg maler det jeg ser.
Selv blinde ser – når de maler
Landskapet ditt.
De legger penselen i munnen
Og maler det ufattelige lyset
Som skinner dag og natt
Og farger landskapet.
Jeg maler verden som brenner,
Og en støvsky fra Island
Over havet, helt til Det fjerne Østen.
Så ufattelig det høres,
Men en dag skjer det noe nytt.
En engel maler navnet på veggen,
Og du kan fly.
HJEM
Jeg er hjemløs,
Jeg er en liten fyrstikk, en gnist
I nattens mørke landskap.
Bare du kan lyse opp universet.
Jeg er hjemløs under stjernene
Og tegner en gud som ser.
Jeg kaller på min Gud
Fra morgen til kveld,
Og ser lyset stige og falle
Som en båt i bølgehavet.
Time for time ligger jeg våken
Og tenker på engler
Og navnet.
Jeg ser et usynlig ansikt
Når morgenluften strømmer inn
Døren som åpner og lukker.
Jeg ser himmelen over Gandsfjorden
I et maleri av Håland,
Og sovner med en deilig smak.
11.
HER ER JEG
Her er jeg med to øyner, to ører
Og to hender.
Jeg snur meg rundt som en sol,
Og ser det frodige landskapet
Som roper fra jorden.
Hør på den evige
Som kaller de undertrykte
Fra verdens fire hjørner.
Se lyset taler i mørket
Og gir fred.
Her er jeg, som et øye i ditt øye,
Som en munn i din munn.
Jeg åpner porten til Edens hage,
Som er i full blomst.
GARTNER
Jeg forstår deg
Som må bruke kniven.
Gartneren tar bort det som er vissent
Og beskjærer treet.
Alt som ikke bærer god frukt
Blir kastet på ilden.
Gartneren ser
Bedre enn vi mennesker.
Alt som bærer god frukt, gjødsler han,
Så treet kan vokse
Og avlingen kan bli enda større.
Jeg ser for meg et bilde av gartneren
Som går i hagen.
Jeg ser for meg hele jorden,
Hvor menneskene er trær
Og gartneren er Gud.
La det være slik. Jeg skapte,
Sier den allmektige.
Jeg vet hva som tjener til evig liv.
Visdom fører til kjærlighet.
Sannheten lyser i ordet
Og de hellige,
Som den usynlige som ser alt.
12.
JEG SER
Jeg ser deg i et lys
Over Gandsfjorden, over Prekestolen.
Jeg ser ditt ansikt i blått,
Som en engel.
Du er som en gatelykt i en fattig by.
Du lyser så leppene våkner,
Og himmelens fugler synger
Med sine faste instrument
Så lenge lyset varer.
Jeg ser dine brune øyner
Og er lykkelig.
INN
Jeg går inn i meg selv,
Kler på meg ull for natten
Med stjerner og måne.
Jeg løfter blikket og stirrer på Gud
Gjennom en kløft i himmelen.
Jeg maler lyset.
Og skyene er en maske av folk
Som driver hit og dit.
Vinden haler og drar så støvet fyker.
Jeg er en rest av folket,
Og er i ferd med å miste ansikt.
Jeg har sett den usynlige.
Jeg har gått inn gjennom porten
Til det aller helligste.
Jeg går inn til meg selv
Og maler natten
Med drømmer og redde tanker.
Jeg maler skriften på veggen,
Og slukker lyset. Jeg vil ha fred.
13.
SPOR
Det er spor etter meg
Rundt omkring i landskapet.
Jeg har lagt en skisse til en film,
Og et kart til Noas ark.
Jeg tegner verden, og det ufattelige lyset.
Hvert ord setter spor i hjerte og sinn.
Jeg er våken i natten
Og skriver brev til de kongelige.
Så lenge vi lever har vi en fot på veien.
Vi går mot verdens ende.
Vi er pilegrimer som haster mot målet.
Jeg tar penselen og maler signatur.
BYEN
Byen lever i overmot og nederlag.
Det lukter sild og olje.
Drømmere med forspilte liv
Beveger seg med døde øyner.
Tankene kryper gatelang.
Jeg lærte på skolen og i livet.
Og språket ble enklere med tiden.
Jeg lærte trafikken,
Og de vanskelige ordene ble kjære.
Byen omfavnet meg til slutt.
14.
DEN LAMME
Han drog seg gjennom gatene
Og ble jagd av politiet.
Han ble spottet på,
Men hjalp der han kunne –
Og startet en møbelfabrikk.
Han fikk folk i arbeid,
Og gav trengende mat og klær.
Han reiste til Stavanger
Med hest og kjerre,
Og uteliggere og fattige
Fikk jobb på dagen,
Og husrom i overmål.
Den lamme startet bibliotek,
Og bygde Ebeneser.
Kunnskap og åndelig føde
Gikk hånd i hånd.
Fabrikken var base for møbelindustri
Og bønner til Gud.
Ordet skulle sette sitt preg
På folk og land.
Og alle bekymringer skulle bort
Som dogg for solen.
I dag lyser skiltet ”Åse Dreieri”
Og himmelen velsigner Per Krobar
Gjennom alle tider.
DE GAMLE
De gamle damene leker
Med å flette blomster.
De leker med ord
Og smiler til hverandre
Med lukkede øyner.
Et sekund er de borte,
Så lener de seg bakover i stolen
Og slumrer litt.
De er hjelpeløse i livet,
Og får det de trenger.
De gamle mennene sitter
På hver sin stol
Og filosoferer på tiden som går,
Og ser ut av vinduet,
Etter stjerner i snøen.
 |
| Ill.foto |