 |
| Hjerte-Ill. |
44.
HJERTE
Sammen er vi et hjerte,
Og jorden er et hjerte for oss.
Hele verden banker i hjerter.
Det strømmer evig blod i våre årer.
Vi jubler av lykke for den vi er,
Og sjelen lyser av glede.
Hør når du vandrer på jorden.
I dypet er et hørbart sukk.
Vi hører et hjerte iblant oss
Som gråter av sorg.
Trette og døde hjerter faller ifra.
Men livet skal brenne for alle,
Og stige i sang en dag.
Nåden skal lyse i verden.
Hvert hjerte skal finne sin plass.
I begynnelsen var vi et hjerte.
I evigheten er vi et barn.
TREET
Se, frukten modnes.
Mitt hjerte ser en bugnende hage.
Det lyser i epler og plommer.
Jeg klatrer i sensommerluft
Og smaker modne pærer.
Jeg er så forunderlig rik.
Treet stiger i landskapet.
Som et fjell stiger hver busk,
Og taler til oss.
Slik er det å være et menneske:
Vi skal plante et tre,
Og være en søyle for hverandre.
Treet stråler mot himmelen
Med luftige greiner strekker det seg.
Treet vender seg mot solen,
Og tar imot alt. Det spirer i kjærlighet.
Med en mektig rot holder treet
Samme adresse. Her bor jeg.
45.
BILDE
Bruk øynene godt
Før bildet viskes ut.
Alt er forgjengelig,
Bare sjelen er evig.
Ordet lyser i tusen år.
Så lenge det er dag
Kan vi lese ordet.
Mørket skjuler alt.
Bare lyset sprenger grenser.
Alt blir synlig i lyset.
Av lyset kommer fargene frem
Og gir oss håp på veien.
VÅR
Stille kom våren,
Og stille gjekk den
Fra gard til gard,
Langt oppi fjellet.
Ingen som har opplevd våren
Kan glemme underet.
Tenk, lauv og fuglemusikk.
Det er en gammel melodi
Som alltid er like ny.
Våren kommer som en gammel mann,
Med lys og varme hender.
Og lyset blir slukket av om kvelden.
Men venner møtes til fest igjen
I den lyse dag.
Da er det våryr latter
I bygda vår.
EPLER
Epler er røde og grønne. Frukthagen er blid.
Her kan jeg leve lenge. Visdommen sitter løst
I modne epler. Når jeg blir stor
Vil jeg plante en eplehage for en ny tid.
46.
ORD LEVER
Ord kommer til oss,
Lever i oss, blir synlige.
Ord blir plukket opp, undersøkt,
Vridd på, tømt for opprinnelig betydning,
Gitt ny betydning,
Og til sist kanskje også robbet
For den betydningen de kunne hatt,
Før ordene faller sammen
I en intetsigende haug av utbrukte bokstaver.
Så formerer ordene seg på ny,
Som lys og tid.
Ordene er våre hjelpere.
Ord lever som en del av kroppen.
Så snart vi tar ordene til oss,
Begynner prosessen.
Smeltedigelen er i oss.
Snart er det bare gull igjen.
Vektskåla er vårt liv
På godt å vondt.
Og dagene går.
NATT
Min natt er som en søvn.
Jeg drømmer en ny dag.
Ansiktet trekkes i alle retninger.
Jeg hører hjerter i natten, flukt
Fra en blytung tilværelse.
Søvnen er som en god musikk,
En myk pute.
Poesien fører meg til en blå natt
Med måne og stjerner.
Kilometer søvn fører meg
Til den utvalgte planet,
Til varm hud i universet.
Ordene tar meg som et barn,
Og fører meg i natten som sin elskede.
Ordene er mine venner i drømmen,
Og jeg er et barn
Som ler under blå himmel.
 |
| Kveldstemning-Ill. |