41.
LIVET
Jeg prøver å leve nå.
Alle prøver med hud og hår å leve,
Alle prøver med hud og hår å leve,
Og alle tenker på farger og rom.
Tidens hjul løper. Skyene drar
Over de grenseløse landemarker.
Timeglasset forteller
Hvor langt det er på natt.
Hvor lenge vi er forpliktet å stå opp,
Vet bare den ene.
Vi prøver med bønner, og gylne ord
Som forvandler mennesker,
Men kjenner at utsikten snevrer inn,
Og jeg bærer en tung bør.
Jeg begynner å lengte etter pusterom, hvilepauser,
Mellom alle utflukter og gjøremål.
Jeg har et hus å pusse opp, et liv
Som trenger pleie.
Folk i min alder begynner å kvitte seg med ting.
De selger alt som binder og plager.
Folk vil være frie i dag.
Det er en streng lov: at tiden ebber ut.
Vi har ikke tid å snu oss tilbake.
Vi må se barnet i ansiktet, og være tydelige.
Vi har en forpliktelse: Å ta vare på livet,
Så ikke slekten forsvinner.
Vi trenger en hellig Gud.
ORD
Vi kan kle oss opp i ord,
Og spre ord for alle vinder.
Vi kan løfte ordene på torg og ting,
Og føle at luften beveger seg.
Markene grønnes. Mennesker ser
Ord på TV, og mimrer i vei på innsiden,
Og føler at det gjør godt å tenke
På henne eller han fra tiden som går.
42.
ÅND
Ånden sløvest ikke
Hos de som er oppreist i båten.
Som piletre vinker vi landet
Og lyser i tusen år.
Fredfullt kranser vi dal og fjell
Og bygger vårt hus.
Vi gir vårt liv av kjærlighet
Til våre egne søsken.
Vi favner og maler landet
Og alle vi møter på jord.
Vi synger, og ber om en himmel
Som ser oss, og løfter oss
Inn i det hellige rom.
ORD
Ord som er gjennomlyst
Kan gi oss et tegn.
Med syn og drømmer lever vi
Og skaper en levevei.
Vi gir av vårt eget til noen,
Og får mer tilbake igjen.
Vårt mål er å hilse de andre
Med fred ifra himmelen.
Ord lyser klart over jorden.
En stjerne viser vei.
Ord som i ånden får leve
Vil forme det evige seil.
Og vidt skal hvert ord få reise
Og møte hver sjel på tur.
De går denne veien mot Sion
Og møtes som barn av Gud.
43.
FUGL
Fuglene flokker seg.
Kornåkrene breier seg ut.
Sommeren kommer til alle.
Hver fugl er et sendebud.
Poesien lyser i fugler,
Som stjerner lyser vår jord.
Vi stryker vårt nebb og spiller.
Hver streng er et eventyr.
Vi slynger oss ut i mørket
Og våkner ved høylys dag.
Fuglen har fløyet lenge
På jakt etter hus og mat.
Ordene taler og taler.
Som fugler kommer de inn.
De møter vårt hjerte med stråler
Og morgenfrisk sommervind.
Takk alle. Hver fugl er et under.
Jeg ser, og jeg føler med dem,
Som følger en fugl på veien
Og deler sitt liv med dem.
HUS
Hvert hus har sitt ansikt,
Hvert ord lyser av liv.
Alle har et opphøyet bilde,
Og et avtrykk, en super kopi.
I verden er jeg ikke alene,
Men ensom kan alle bli.
Jeg går her og puster i fjellet.
De andre har hus og bil.
Jeg bor i et slott, men lever
Fritt som vandringsmann.
Jeg åpner mitt hjerte for alle
Som trenger et hus, et hjem.
 |
| Gamle hus-Ill. |