 |
| Livet-Ill. |
24.
BARN
Det bor et barn på hvert hushjørne.
I hele verden bor et barn i oss.
Vi kom til verden, og puster.
Nødvendigvis skal vi leve som ord og lys.
Og alt som skjer opp gjennom trappeheisen
Får oss til å bli som barn igjen.
Vi lever, og begivenhetene setter spor
Som vi tar med oss på innsiden
Og stempler med våre føtter.
Og med vår munn gir vi beskjed
Hvor landet ligger.
TENK
Tenk, dette barnet er nærvær.
Som en liten fugl kommer det
Og klapper i hendene,
Og flyr mot himmelen når tiden roper.
Det er samling i en sky, eller i et tre
Langt der oppe.
Vi speider, men når ikke opp.
Som en ildsøyle lyser barnet
Og forteller sannheten.
Tenk, det er av barnet vi får vite om røttene
Har god jord, om været –
Som skyller oss mot de levendes land hver dag
Og gir håp, uten spørsmål
Om hvem vi er, eller hvor vi skal.
OVERLEVERE
Vi overleverer oss. Hvert ord er en overlevering.
Livet lever, løper på hjul, bærer meldingen
Om hvem vi er, roper navnet, lyser veien.
Hver dag strekker vi oss, gir signaler, puster kraften
Som får oss til å vokse, kjenne at vi er budbringere
Av ordet som kan smelte is, omskape verden,
Helbrede syke, vekke opp døde –
Til en blomstrende hage, til brød og vin.
25.
TID
Årene går. Årene lever.
Tiden roper i alle hjem.
Tiden er midt i alle, sentralen
For alt som er til.
Dikt meg en tid. Ønsk meg en sommer
Med ryggrad og pute.
La meg få hvile i paradis
Og smake på epler og pærer.
Løft meg inn i din aftensang.
Se meg i speilet, og les meg
Før tiden renner ut.
ORD
Jeg har et ønske, en lengsel etter ord.
Mine drømmer om Jerusalem
Må aldri tape spor, bli dradd i tvil.
Jeg reiser frem med styrke, og høster
Der jeg ikke sådde.
Tiden er min tilflukt, venn.
Jeg skriver navn, og havet ruller tusen mil.
Det går mot høst, og alle pasienter
Får en luftetur. En deilig vår
Griper oss. Av nåde kan vi leve,
Speile oss i mennesker og
Som etterlater håp om fred på jord.
ÅR
Jeg blir 63, og kan dø
Når tidens nettverk klippes av.
Jeg tar en heis, så er det klart.
Jeg er på vei umiddelbart,
Som tordenvær og lyn.
En hendelse, en togreise uten stans,
Over livets hav, over alpene,
Med tilgivelse for alt. Jeg ser
En ny og bedre bolig, en åpen dør.
Velkommen hjem!
26.
FLAGG
Vårt flagg møtes i toner og ord,
Smale striper av farger, sol
Som stiger og synker.
Vårt flagg er et speil, et forgjengelig bilde
Av noe stort som seiler med vinden,
Og kommer igjen og igjen.
Det flagger i dag. Det hvisker fra tusen flagg
Fra sjøfarere, fra bårer av gull
Som kommer mot land.
I flagget er du. Vår klode flagger for alle. Vårt liv
Er en høyde, et fjell som stiger og flyr.
Og snart er det dagen din. Et eventyr
Av tusen nasjoner og flagg som roper til deg.
Du er rik. Flagget vitner, signatur,
Ditt navn. Ditt navn.
FEDRELAND
Sjeler bytter fedreland,
Reiser på dunlette vinger
Og bygger hus.
I soloppgang jager hellige sjeler
Innover landskapet, lever i bølger
Og heiser flagg.
Våre sjeler surfer i verden, reiser
Fra sted til sted, tråler havet for gull
Og flyr i eventyr, speiler slekten
Som lyser i minner.
Våre mektige røtter lyser
Slik vi er.
BLOMST
Kom nå lille blomst, kom med lyst og kraft,
Med spor av musikk og dans.
Spill gjennom dager og netter vårt steinrike landskap.
Gi oss et bilde på vår: hestehov og hvitveis, løvetann,
Ballblom og gullstjerne, marsfiol.
 |
| Ordet lever i oss-Ill. |