21.
TONER
En tone som lyser.
Milde toner mellom mennesker.
En opplyst verden.
Her bor vi, hver for oss.
Og tonene siler fra stjerner
Og lyser inn i vårt hjerte.
Toner lyser livet,
Og helt fram til korset.
Jeg søker din stemme med lengsel.
Bare din kjærlighet
Kan møte mine strenger.
Bare du kan løfte meg over fjellet.
Den hellige tonen forvandler
Og gir meg evig liv.
Jeg søker ditt ord, dine hender.
Dine øyner gjennomstråler meg.
SMERTE
Uten at noen visste det
Kom denne smerten smygende
Og bemannet hele kroppen, rom for rom,
Til jeg var lammet
Og måtte kjøres i rullestol,
For jeg hadde ikke krefter mer.
Nesten ingen ord ble sagt.
Men fra dette øyeblikket var smerten
Min nærmeste nabo og uvenn.
Jeg klarte så vidt å leve videre,
Og tenker på alle turene.
Hele livet kommer nå i revy,
Og jeg føler meg beæret
Som ennå har krefter nok til å følge med
Fra dag til dag.
Jeg er båret på virkelighetens armer,
Og har hjelpere til det meste,
Men ordene stuper i meg
Og holder meg våken, og i form
Til å ta nye skritt mot målet.
22.
FISKETUR
Det ble en annerledes dag.
At jeg tok meg en tur, var ikke uvanlig,
Og at jeg prøvde fiskelykken,
Var helt normalt.
De små røde og brune fiskene
Var som venner i sjøen,
Og jeg ville gjerne ha tak i dem.
Og det ble napp,
Og fisken fikk jeg på land.
Men så smatt kroken
Og fisken i det våte element,
Og i strevet ploppet også jeg uti,
Med klærne på.
Det ble en kamp på livet.
Jeg kunne ikke svømme, og sjøen var kald.
I basketaket gikk jeg under
Både en og to ganger. Tredje gangen
Var jeg i en døs, ferdig til å gi meg.
Da, i samme sekund kommer
En arm og drar meg opp.
Livet var reddet.
Og redningsmannen var en engel,
Min brors beste kamerat.
De var på sykkeltur, og ville nedom
Lauvåsvågen for å se.
Det reddet livet.
Og jeg ble plassert på sykkelbrettet,
Og kjørt hjem til mor og far,
Som hvilte middag.
Det var en søndag på sensommeren.
Høyet var i hus,
Og jeg fant en hule å gjemme meg i.
Her sovnet jeg,
Og vaknet en time senere.
Noen ropte på meg, ropte mitt navn.
Kliss våt måtte jeg krype frem,
Som en grevling or hiet.
De våte klærne måtte byttes med tørre.
Livet måtte gå videre.
Engelen gav meg livet på nytt.
23.
LØFTES BORT
Løftes bort fra rommet,
Løftes av ord som griper, bærer.
Jeg hører stemmer, melodi,
Og løftes i en hellig tone.
Kjenner ømhet, harmoni,
Og slapper av.
Ordet gir meg fred. Alene
Går jeg ut. Jeg lever,
Kjenner pulsen. Våren kommer.
Livet spretter i lund og li.
Min dag er stor.
Det lyser over fjellet.
Og her bor jeg.
Et eventyr å være til.
Jeg spør. Du svarer.
Alt er kjærlighet.
Min Gud, min Gud.
Takk for i dag.
DANSER, FØLER
Jeg bringer ord i nye rom,
Jeg sår frø i moden åkerjord.
Hver teig skal vokse,
Modne aks skal skjelve, nikke,
Danse som en våryr fole.
Se, nå danser også jeg,
Føler, kjenner sommervarmen,
Fester blikket på en blomst,
Løftes bort i eventyret.
Liljer vokser, fugler synger.
Barnelatter vekker minner.
Jeg er fri, og reiser ofte.
Mine vinger løftes, bærer bud
Over alle hus og fjell.
Snart er månen i mitt øye,
Snart er stjerner. Gud er til.
Jeg kan telle, kjenne smerte.
Gleden gjør meg nesten blind.
Du er kronet, Edelwaise.
 |
| Illustrasjon-Livet |