 |
| Ben Cofmann.Ill. |
13.
LIVET
Vi har livet sammen,
Og er på jakt etter sollys.
Vi håper å treffe den ene på veien.
Om kvelden går vi inn i huset,
I labyrinten med mange rom.
Her lengter vi etter hverandre.
Vi flykter fra sted til sted.
Så lenge det er dag kan vi søke målet,
Som er en ny begynnelse.
Vi lever og bygger broer til nytt landskap.
Vi går over høye fjell,
Og oppdager hvem vi er.
Livet begynner en ny kurs.
Vi er sammen om alt,
Men i den syvende himmel er vi alene.
Vi løper sammen, og skilles.
Vi håper og tro på kjærligheten.
Og en dag skal vi se lyset klart.
På livets plattform må vi velge.
Vi har ansvar for vårt eget liv,
Og vi skal pleie jorden med vårt talent.
Ære være den som er villig til å gå ut.
Fra fjellet er en forunderlig utsikt.
På andre siden er det bare glede.
BÅL
Noen brenner bål, og gitaren triller i lyd.
Brått kommer våren, og alle vil bade.
Folk møtes til dans og fest.
Hos meg er alt stille.
Gjennom ruten ser jeg bålet som et eventyrlys.
Det brenner i sterke glør, som slokner mot natten.
Jeg finner madrassen og sovner.
Det er sommer snart. Jeg drømmer:
Solen er et hellig bål.
14.
NATT
Natten venter ingen,
Men alle kommer
Gjennom nattens port.
Natten er ensom, uten ord
Og trekker oss med en høstlig vind,
Som lauv og gras.
Natten krever ingenting av oss,
Men skjuler våre steg
Den stunden vi er sammen.
Natten lytter, og spør etter navn
Og tomme hus,
Og synger likt for alle.
LYSET BRENNER
Nattlyset brenner,
Og timene renner ut
Som tanker og ord,
Som latter og tårer.
Hvert sekund brenner en stjerne
I vårt hjerte, et dikt
Om å elske den ene.
Vi venter på lyset,
Som et tomt hus venter på sine.
Vi venter å favne vår elskede
Som brenner av kjærlighet.
MØNSTER
Er vi et mønster i veven?
Er vi en avklipt vev?
Er vi en tråd som skal leve
Og fylle verden med lys?
Er vi til for å tjene
Hverandre med alt vi har?
Er vi et mønster som varer,
Et speil for en ny tid?
15.
LYSETS ENGEL
Du forlater oss ikke.
I tro lever vi,
Men har mange spørsmål.
Blinde er vi ikke.
Vi velger, og vandrer med lengsel
Til et nytt landskap.
Dagens dør er åpen,
Og lyset kommer hvert sekund
Som en engel imot oss.
——-
Menneskene styrer verden,
Skritt for skritt,
Og legger nye åk til byrden.
Vi bærer korsets tegn på vår panne,
Men glemmer lyset,
Og taper målet.
Vi glemmer hvem vi er, og må rope
Etter en levende Gud
Som har skapt oss.
OPPREIST
Ryggsøylen holder oss oppreist.
Vi strekker oss etter lyset.
Menneskets navn drar oss
Som bølger på sjøen, som vind i seilet.
Vi er en tydelig stamme
Som er prisgitt livets mange luner.
Vi sliter oss gjennom skogen
Til en åpen himmel med stjerner.
Vi stråler mot lyset, som et gjenskinn
Fra det evige språket,
Som favner oss hver dag.
Vi må takke for fellesskapet i navnet,
Som reiser oss mot høyden,
Og gir oss troens håp til evig liv.
 |
| Motiv fra Finnmark-Ill. |