 |
| K. Herredsvela-Ill. |
4.
JEG LEVER
Ordene har makt og myndighet over meg,
Men ingen ord kan kvele mitt liv.
Jeg lever av å skrive. Jeg reflekterer
Langs veien til det evige rom.
Rikdommen i ord som vokser,
Gjør meg glad, reiser meg fra sofaen.
Jeg må ut i det fri, kjenne tidens puls på kroppen.
Mitt indre vokser med ordene – i kraft og spenning.
Livet er en opplevelsesreise med ord.
Jeg tilegner meg lys i bilder, og er nysgjerrig.
Hva morgendagen vil åpenbare, vet bare Gud.
Mitt navn er til tjeneste.
Mitt navn er til tjeneste.
BØLGER
I alle bølger finnes det vakreste.
Vi må lære å oppleve, sanse det store i det små.
I bølgene må vi være stille
Så havet kan utfordre oss til større oppgaver.
Den virkelige dagen må vi ofre i kjærlighet.
Om tiden bøyer vår nakke, har vi ikke mer å si.
La oss derfor gå langs stranden med åpent blikk.
Bølgene kommer igjen og igjen.
Som pulsslag klapper bølgene mot stranden,
Og regjerer så lenge det finnes timeglass.
Og sangen vår er som et sekund, en hellig dråpe,
Et kjærtegn på det blå hav.
I den stilleste natt kommer bølgene imot oss
Og hilser fra verdens fire hjørner.
Bølgene er som sangen i vårt indre.
Det er blodet som lever vårt hemmelige liv.
5.
ORD
Bakeriet baker brød.
Ordene kommer fra menneskene,
Som baker hver for seg.
Ord danner nettverk over hele verden.
Grøderike landskap er lunger
Som får oss til å møte hverandre.
Ord er øyer på havet, fisk i vannet, lys
Som omkranser oss hver dag
Og gir oss en evig trøst.
Ingen døgnflue har ettermæle,
Men den som kjemper livets kamp med ord,
Vil få et evig testamente.
MIN VENN
Jeg møter deg på det hvite fjellet,
Og lyset åpner sin bue i et speil.
Da synger vinden i oss,
Og legger havet bak seg.
Min venn. Vinden synger til oss
Om å elske livet, elske fuglene
Og de hellige engler.
Snart møtes vi igjen som søsken.
Hvem er da den største?
Hvem kan måle seg med Gud?
Venner roper fra jordhaugene.
Vi er åpne for lyset,
Og ordene smelter i oss
Når vi spiser brødet.
DRØMMEN
Snart har vi oppdaget det indre rommet.
Drømmen om tilgivelse er visdom.
Nåden kommer til oss når vi ber.
Snart er vi på vei for å erobre.
Nysgjerrigheten lever i oss
Helt til drømmen blir virkelighet i gull.
6.
TID
Ennå vet jeg ikke om neste dag,
Om jeg nådigst får bli med.
Ingenting er bedre enn å ha en leilighet,
Og noen som hører
Når jeg banker på.
Det gjelder å henge seg på tiden,
Så klokkene tikker for oss.
Om jeg står i vinduet, eller reiser med fly,
Siler tiden gjennom oss
Som blod og luft.
Vi er opprevne i oppgaven vi skal utføre
Før neste tog.
Og vi gleder oss til våren kommer
Som en barnelatter
Inn gjennom alle vegger.
Utenpå oss er skallet som venter
Forvandling og mer lys.
Men dagen er ingenting uten oss.
Vårt navn er skrevet i tiden.
Alle som lever er opprinnelsen og kilden
Til det evige ordet.
KORT PAUSE
Vi er her en kort pause
Og blir fotografert fra alle kanter.
Når ferden går videre,
Er vi som maur i landskapet.
Vi strever med høyden, og språket
Gjør det vanskelig.
Men sammen skal huset bygges.
Tiden smir jernet.
Hver natt har vi en pause.
Vi må lære alfabetet før vi legger til havn.
Vi må lære å tilgi, for å se lyset.
Bildet vil fortelle alt,
Og navnet skal forkynnes til evig tid.
 |
| K.Herredsvela-Ill. |