 |
| M.Skjellbred-Ill. |
21.
TRENGSEL
Fra deres trengsel
Fridde han dem ut,
Med kraft gav han dem styrke,
Og deres lidelser ble forvandlet til seier.
De ropte til Herren i sin nød,
Og han rev bort deres plager,
Han helet deres hjerter
Og gav dem åndelig føde.
De snublet, men han reiste dem opp
Og frelste dem i deres trengsel.
Når deres sjel ble kraftløs,
Gav han dem nytt mot.
Han sendte sitt ord, som var liv,
Og døde sjeler fant hvile
I hans underfulle verk.
Hans barmhjertighet er stor,
Hans nåde er uten ende,
Hans gjerninger er underfulle.
Han frelser menneskene fra deres synder
Og reiser dem opp på den ytterste dag
Til evig liv i herlighet.
Hans navn er uten grenser.
Han er Gud og far og bror.
Han helbreder våre sykdommer
Så vi kan være friske, uten alder,
Til evig tid, til evig tid.
22.
SJEL
Din sjel er såret, og du har ingen lege.
Fortapelse er døden. Min bror trenger vann.
La oss legge en klut på pannen. Jeg ber.
I nådens time kommer hjelpen. Trøst mine barn.
Legg hendene på de svake. Navnet helbreder.
Ordene gir kraft i trengsel. Vi er døpt til liv i overflod.
Ta imot den hellige ånd.
EN GANG
En gang var jeg ved dødens port,
Og jeg fikk vende tilbake.
Fra den sorte natt skinte lyset.
Det var engler som hjalp meg.
En gang var jeg under havet
Og noen løftet meg opp,
Og jeg fikk leve.
Jeg var for svak til å tale, men fikk indre styrke,
Og mine lemmer ble fylt med varme og ånd
Fra den evige kilde.
En gang i Statene var jeg nær ved å stupe
Av utmattelse, men du fant meg,
Og gav meg nye krefter.
Din omsorg helbredet min sjel,
Og mitt nedbrutte legeme ble løftet
Til et nytt liv på jorden.
23.
VIRKELIGHET
Jeg liker å lese. Ordet gir meg lys.
Det er som musikk i mitt hus.
Jeg ser hjerter krumme seg for dine hender,
Som utstråler kraft til frelse
For hver den som tror.
Om jeg kunne være mer deg, var jeg lykkelig.
Gjennom livet har jeg måttet tåle ild og vann,
Prøvelsene har blitt til ensomhet.
Jeg er svak, men sterk i dette lyset
Som holder meg på veien.
Jeg bøyer meg i støvet for dine fingrers gjerninger
Og takker, og synger lovsanger, leser hymner
Til de hellige. – Du har satt meg fri,
Og jeg lever i din nåde. Amen.
BLOMSTER
De vakreste blomster
Er øyner som ser,
Barn som leker og skaper fred.
Tenk hvilken lykke det er på jord
Om blomster
Er tegn på kjærlighet.
Dine hender er blomster,
Ditt hjerte er gull,
Din sjel er segl i vår hellige tanke.
Å gi, skaper blomster i tusen foll.
Blomster er et mektig signal
På godhet, varme og omsorg.
Vårt liv er en blomst, et ord
Som strekker seg til de ytterste grenser.
24.
LYS
Noen løfter deg inn i lyset.
Du møter en ny dag.
Dine øyne ser fremover.
Du er svanger med tiden som var
Og tiden som kommer.
Lyset holder deg våken.
Du har valget: å høre til,
Eller skjule ditt ansikt.
Du lever i meg som et barn.
Lyset er min identitet.
Ditt ord forkynner glede.
Du metter verden med gode gjerninger,
Ditt lys er min fred.
Å LEVE
Å leve er å føle,
Være nær det en tror,
Kjenne den indre stemmen,
Være varm og god.
Å leve er å se
Selv i mørke natten,
Kjenne veien og målet.
Det er livet på jord.
Å leve er å være i ordet,
Vokse i visdom og alder.
Å leve er å så kornet,
Og høste til livets vår.