 |
| Fuglekvitter.Ill. |
20.
FUGLER
Fugler har ikke tak,
Kirker har ikke tak,
Fjellene har ikke tak.
Men natten kommer til alle
Og lukker døren fast igjen.
Fugler flyr høyt og lavt.
Menneskene søker sitt eget,
Men noen søker Gud.
Livet og døden er søsken på jord.
Alle har noe å lære.
STILLE
Stille vandrer vi
Med tusen farger i hånden.
Skogen er i ekstase.
Vi vandrer i utmark og fjell,
Og lys fra en ukjent planet
Roper etter oss.
I stillhetens lys går vi
Navnløse. Vi flyter fra grensen
Ut i visdommens hav.
Vi er en båt som seiler med vinden.
Vi følger strømmen til det ukjente,
Og lærer språket til de døde.
Vi får et nytt navn.
SEG SELV
Hvem våger å gi av seg selv.
Renset og omsluttet av engler
Bøyer vi oss til jorden.
Vi er en brikke i skapelsen, et frø
Som flyr med vinden.
Vi er barnet som roper etter visdom.
Bare i din kjærlighet er håp.
21.
ENSOMHET
Jeg kjenner ensomhet
I en by der alle andre går forbi,
Der ingen gater skiller seg ut
Og alt er grått og trist.
Ensomheten kjennes sterkt
Der mange folk samles,
Og jeg er alene, en fremmed
I denne byen, i dette livet.
Ensomheten gnager på innsiden
Og kveler meg langsomt.
Mitt tause skrik høres ikke.
Jeg er forlatt ved grensen.
VÅKNER
Noen ganger våkner jeg frossen
Og skjelver over hele kroppen.
Selv om jeg svøper meg inn i ulltepper,
Hakker jeg tenner og kjenner meg ensom,
Ulykkelig og sveket.
Når jeg våkner forlatt av mennesker,
Har jeg ingen å dele min nød.
Mitt silkebløte hjerte roper etter en gateselger:
La meg få se deg, la meg høre dine fottrinn.
Det er tid for å tenne bål.
Stillheten ruller over jorden og tar i oss.
Jeg våkner av stillheten, hører månen
Som hvisker i tretoppene.
Jeg går langsomt ut i rommet.
Her er alle lampene tent,
Og jeg er alene med Gud.
22.
ROSER
Enda en gang kan du betrakte mine roser,
De endeløse kronblad i sommerdans,
Er kongelig skrud.
Kjolen er lilla, roser er vakre.
Takk at du kom til min roselund.
Treet synger i vind og regn, blomstene smiler i solen.
Tal til meg, du, under stjernelys.
Gi meg en rose før alt blir natt.
Vær meg en brud i skogen.
Roser gir kjærlighet og kraft, et navn i min høye alder.
Svøp meg med roser når stormklokken slår.
Gi meg din fløyelsmyke hånd.
Løft meg fra jorden med varm melodi.
Roser er solrike bål, og varme kilder.
FONTENE
Bygg meg en fontene i parken,
Bøy meg mot skogens trær.
La himmelens lys løfte min panne
Så jeg kan se Jerusalems gylne port
Og høre sus av engler.
La meg smake høstens deilige frukt
Og høre sang av nattergal.
Gi meg et rent hjerte, et hellig liv,
Og la meg smake din altervin.
Så er jeg din trofaste tjener.
Bygg meg en fontene i livet.
Bøy meg mot stjerner og sol.
La meg få være et strålende lys,
En fontene for alle jeg møter på jord,
Et tegn på vårlivets kilde.
23.
SOMMER
Nå skinner sola, nå er det sommer
Og bringebær.
Og fuglekvitter i varme reder.
Nå flyr de snart. Det er sånn det er.
Og heggeduften og blomsterstøvet.
Det svirrer tett.
Snart vil solen snu. Det går mot høsten
I sommervarmen.
Jeg har en prat med vår kjære mor.
La plikter være. Kom ut i solen.
Se alle blomster og hagetrær.
Det bugner snart av epler, pærer.
Og plommetrærne har smykke på.
STILLHET
La stillhet være stillhet.
La himmelen være blå.
Alt er vakkert i landskapet mitt.
Hver gråsteinsmur er en vegg, et le
For svake hjerter.
Her må jeg vente i all slags vær
Og øve mitt øye, mitt indre.
Jeg ser og fornemmer stillhet i dag
Og sus fra en fremmed kyst.
Alt som er vakkert bøyer seg nå
Mot lyset, mot sol og sommer.
Det som er bestemt for oss
Fra tidenes morgen av,
Gir oss kraft til å vandre i tro.
At vi er elsket, gir håp for en bedre verden.
Vi kan puste, og lytte til fjellet.
Og landskapet gir av seg selv.
Vi blir løftet inn i en varm, blå himmel,
Og kjærtegnet av engler.
24.
LATTER
Bak denne latteren er en gutt.
Jeg møter kalde og varme dager.
Syrinene blomstrer, våren er på hell.
Så er det sommer, og hemmelig latter
I elver og fjell.
Det kvitrer i lauv og einer.
Du er her og tenner et bål.
Jeg ser deg, og kysser din panne.
Det stormer i brystet, og hjertet mitt slår
Med strenger, rike og varme.
Du er som en stengel, en blomst, en frukt,
En sol på de evige stier,
På jorden et under. Jeg elsker din kropp.
Ditt ansikt taler med glødende blikk.
Du er min evige flamme.
FØLE
Skal jeg føle deg, kjenne deg, male deg.
Elske din spøkefulle latter?
Jeg hvisker til dine utallige spor.
Jeg hvisker til dine utallige spor.
Du er en skatt, et lys på vår jord.
Jeg når deg, jeg favner og skjelver i kne.
Din skjønnhet er mer enn jeg tåler.
Kom nærmere nå, du jordiske kvinne.
Du som kjærtegner mine hender.
Du som holder meg høyt, vil jeg elske
Som en sommerfugl.
Du er min dronning i hundre år.
Din stemme er gull, mitt anker.
Nå er det vår, og kvitter i lund.
Du er et gudskapt under.
25.
ANNERLEDES
Jeg hører fuglene rope fra fjellet,
Og beveger meg lett.
Jeg kjenner eventyret om tusser og troll
Og de stumme skrik.
Jeg går alene i en farlig verden
Og lengter etter en forvandling.
Jeg klynger meg til løftene fra Salomo
Og ser etter lys i mørke.
Omkring meg er alt fjernt.
Jeg ser ingen tryllestav som kan snu verden.
Om det virvler sand fra ørkenhav,
Vil jeg gå bak glassvegger.
Jeg vil skjule mitt ansikt i ufattelig nåde.
Jeg er rik i et fremmed hus
Og gir av mine gaver.
GUD
Gud i hjertet, i hennes vakre ansikt.
Det lyser fra øynene.
Hun er levende, og kommer med kraft,
Med hender fulle av blomster.
Hun er en lykke i sorgen. Hun nøler ikke,
Og vil møte meg snart.
Hun har et brennende hjerte,
Og omfavner meg med glød.
Slik er det forutbestemt at vi skal møtes.
Og kraften skal gå videre
Fra slekt til slekt.
Under bildet av Guds ansikt ser jeg
Min utvalgte, som er mer enn ord,
En vellyst, en kilde til liv.
Jeg venter til vi skal møtes igjen.
Da spiller englene. Og fuglene kvitrer
Til en ny dag.