 |
| M. Skjelbred |
9.
KRAV
La oss stille krav
Til alt vi gjør,
Til vindusvask og klesvask
Og jobben vår.
Hver samtale, hvert ord
Må være styrt av kjærlighet,
Så vi kan se, og male Gud
I alt vi gjør.
STILLHET
Før kunne stillhet være bølgeskvulp
En søndag ettermiddag.
Nå er stillhet fremtiden, en blå og vakker drøm.
Stillhet er en stjerne på himmelen
Som skinner gjennom vinduet og treffer oss.
Og vi er ganske små, alminnelige barn
Som trener kjærlighet.
Stillheten feier over landet en gang i blant
Og får oss til å smile. Vi synger litt,
Og vet at våren kommer snart.
Før kunne regnet komme brått.
Nå feier vinden over fjell og hav, og synger
Våre navn til fuglekvitter.
VINGER
Jeg tøyer mine vinger over jorden
Og velsigner hvert menneskebarn, som en mor.
Jeg strekker mine hender mot himmelen
Og speider etter Gud.
Hans ord er lys og hvite vinger.
De setter mitt hjerte i brann, og løfter meg.
En ny verden åpner seg i speilet
Med fuglekvitter og sol.
Med fuglekvitter og sol.
10.
UNG
Vi strever imot en ung verden.
Vi strekker oss mot skyene.
All urett og skam legger vi bak oss.
Bare lyset gir oss kraft.
Vi er unge med fremtid og håp.
Vi synger av glede.
Vi er et folk som går i takt
Mot fremtidens grønne marker.
VINGER
Skogens grønne vinger
Kaller våre barn til dans.
Himmelen er blå,
Og bekk og hav snakker.
Her er plass til alt.
Bilene ruller av sted på veien.
Stjernene vinker og ler.
Fuktige skyer glir sakte
Inn i skogen, og over fjellet
Til en ny dag med alt.
SEKUND
Hvert sekund er dyrebar tid
I ungdommen, i alderdommen.
Så lenge vi lever er sekundene vårt alfabet.
Tiden forteller for hele verden
Hvor langt vi er kommet.
Disse dyre sekundene er vår nistepakke
Fra evighet. De gir styrke og kraft
Til en ny dag. Vårt evige sekund er livet.
Det hellige hjerteslag.
11.
BLIND
Hadde jeg en blind bror
Som gikk ute i regnet
Og hørte bekkensilder og fossedur?
Da ville denne broren fortalt meg mye
Om stillheten i naturen,
Om livet som en bare kan kjenne og føle.
Min bror lytter til vinden
Og fornemmer været: skyer og storm.
Alt som jeg ikke ser, det ser han
Gjennom det blinde gitteret av lys.
Min blinde bror ser mer enn du aner,
Mer enn mitt hjerte kan se.
Min bror ser Gud.
DAGER
Gjennom dager og netter går jeg
Med et sår i magen,
Og jeg undrer meg på verden.
Her er også mange sår.
Jeg hører flyktige toner, fuglekvitter,
Men klarer ikke gripe tonen.
Jeg tenker på alle arr i jordskorpa,
Alle nederlag i livet,
Den stumme sangen,
Sangen som ingen har hørt.
HØST
Høsten kommer med en stille storm
Som farer over landet som en bølge,
Som en farsott, – og blir borte i en grå hverdag
Med flagget på halv stang.
Høsten hvisker vårt navn.
Og mange blekner i høst og tåke.
De får ikke smake kornet til evig liv.