 |
| Ill-foto |
1.
KVELD
Kvelden drar forbi.
Etter kvelden kommer natten
Som et mørkt blikk.
Sorte øyner drar forbi, langsomt.
Kvelden puster.
Lyden av stemmer i mørket
Drypper i landskapet.
Kveldens klokker slår ni slag
Før den er stille.
Kvelden drar forbi.
VENN
Hva er en venn?
Venner kan vi ikke holde
På urimelig avstand.
De er en del av livet.
Ikke fjernt beveger de seg,
Og tar kontakt iblant.
Venner er en gave,
Og kommer til riktig tid.
Adspredt som vi er
Møtes vi i døren, eller på trikken.
Alt går hurtigere dag for dag
Til gamlehjemmet,
Der vi gir hverandre hånden
Til adjø, og velkommen.
MIN PLASS
Det er på tide å gå til det innerste rommet
Og velge sin plass for fremtiden,
Som begynner nå.
Min plass må være blant de rettferdige,
Der faklene ikke slokner,
Og ingen blir glemt.
Det er på tide å gå hjem
Før natten tar synet ifra oss.
2.
KANSKJE
Kanskje drømmer jeg –
At jeg var et lys
Som aldri sloknet?
Jeg var lykkelig som barn
Og fikk aldri rekning i posten.
Noen berørte meg
Så jeg forstod at jeg var elsket.
Kanskje ville mitt hjerte smelte
Som et stearinlys –
Hvis kjærligheten førte meg
Til de evige kilder?
Bare mine kalde føtter
Møter stillheten
Når solen gikk ned.
Kanskje har profetene brent seg
I lyset som aldri slokner?
Jeg ser dem ikke lenger.
Likevel er du hos meg nå.
ØYNER
Jeg ser, men tørr ikke lukke øynene
For verden som jager i natten.
Jeg vil knuse ondskapen,
Men har ikke det tveeggete sverdet.
Ordet er gåten i tilværelsen.
Jeg holder meg til de levende vannkilder,
Og leser Fadervår som øyensalve.
STEMME
Snart er min stemme stilnet.
Alle mennesker går i dvale.
Jeg hører tusen engler
Gå forbi mitt telt.
Om jeg åpner jorden, eller fjellets port,
Kan vi ikke møtes før tiden er inne.
3.
REGN
Lykkelige barn i regnet
Kler av seg
Og bader i natten.
Månen lyser stien hjem.
Lykkelige barn gråter
Når noe er galt.
Regnet gråter over jorden
Som ligger brakk.
Lykkelige barn ser på meg,
Som snart er støv,
Og sier, huset smiler
Mens bølgene slår mot land.
I NATT
I natt skal jeg drømme
Om en rund måne
Som beveger seg som et kjerrehjul
Over alle hav.
I natt er månen i mitt hjerte
Og forteller om kjærlighet som varer
I hundre år, til alt er glemt
Om krigen.
I natt kommer regnet inn
Fra et opprørt hav
Mens fjellene i vest spyr ild og aske,
Og månesigden daler ned.
FREMTID
Fremtiden ligger i et testamente.
Vi lever fra hånd til munn på jorden,
Men fremtiden er fylt av oaser.
Vi er ensomme vandrere
På vei til fremtiden.
Der er gulløyner over alt.
Mitt hjerte er i fremtidens tegn.
4.
MITT LANDSKAP
En engel sa til meg:
Ditt landskap er fremtiden.
Jeg ser om klokken slutter å slå.
Den dagen solen forsvinner
Og alt er natt,
Har vi ingenting å bære.
Mitt landskap er en vuggesang,
En pilegrimsvandring,
Et lerret på jorden,
En scene for alle mennesker
Som søker Gud.
SANG
Jeg synger på veien
Og kjenner dråpene som smil i landskapet.
Jeg synger som en nattergal.
En due takker for maten.
Jeg synger for henne jeg forlot,
Og alle stemødrene.
Jeg synger nattens pris
Og drømmens ekko.
Syng natt etter natt, min pike.
Og jeg synger i ditt kor i landskapet.
Du er nesten engel.
Jeg synger på fjellene, og ved kysten
Når båtene farer forbi.
Jeg synger de søvnløses drømmer
Så lenge jeg lever i speilet
Av stjerner på himmelen.
 |
| Ill.foto |