 |
| M.Skjelbred-Ill. |
12.
LES
Skapelsen er en bok.
Alt er skrevet før.
Les livet.
Les skyenes flykt og tankenes vev.
Les stjernene, skriftens utopi,
Les det usynlige.
Så lenge du kan se, er der lys,
Så lenge du lever, finnes håp.
Syner og drømmer, tegn og under,
Åpner for nye reiser.
Du er lenket til ditt eget liv.
Alt du leser, er du en del av.
Du skal oppleve frukttrær i blomstring
Og modne kornåkrer,
Før siste holdeplass.
Våre gjerninger forteller verden hvem vi er,
Og det står skrevet:
Verden er en øy av trær
Som seiler på åpent hav.
Fattige og rike føder før høsten kommer.
Og grøden skal veies og måles
Før de hellige lyser i rommet,
Som skriften på veggen.
NYHET
Frosten i verden damper som varme kilder.
Å bade i Jordanelven, gjør ingen rein.
Vi må se på Dødehavets frukter.
Ingen kommer til Faderen uten billett.
I evighet troner vi i det vektløse rommet,
Der ingen fryser og ingen dør.
Når timen er kommet, blir alle som Gud.
Vi er frukt av ordet, og greiner av nådens tre.
13.
SANG
Den gang nettene var lyse
Og håpet grønt,
Kunne vi fange fisk med hendene
Og være glade.
Sjelen ble aldri trett av å lyse i natten,
Som stadig ble rikere og rikere,
Til alle flammer sloknet. –
Men noen havnet på feil side.
Jeg husker stormen over Skagerrak
Og alle vennene som spydde.
Det var en dristig dåp – for alle
Som ikke var bygd for høye bølger,
Og trodde på mammon.
Igjen står jeg ved vannkanten
Og strekker øynene mot stjerner.
Jeg vet det er sent å snu
For den som er blitt gammel,
Og ikke har søkeord til paradis.
BREV
Hva jeg vil med dette brev,
Er å åpne faste linjer over de syv hav
Til noe som ikke finnes:
En grønn gitar, et instrument for kjærlighet
For dem som føler tidens tann.
Ja, gledens små agenter, se
Skjønne drømmeskyer.
De seiler over alle hav
Og møter verden med et smil,
En glorie av sol og fred.
Og verdens sprukne hjerter får en vakker drøm:
At ørken skal bli fruktbart land –
Av kjærlighet.
14.
HIMMEL
Himmel, du er det første jeg møter
Ved morgengry, før solen har våknet.
Du varmer min sjel, gir trøst og ly
For stormens grådige piskeslag.
Du er kirketak og mast.
Dine engler er alltid ved min side.
Du ser når jeg spaserer.
Jorden er levende i ditt lys,
Horisontene blekner i din skygge.
LENGSEL
Natten er ung, som et føl
På sin lange vandring.
Underlig musikk rekker til min sjel,
Og jeg blir henrykt.
Stemningen holder meg fanget
Og ord fra klosteret taler.
Min skjebne er beseglet
Og jeg må vandre til ørkenlandet
For å søke næring i ordet
Som holder meg våken dag og natt
Med englespill og sang.
LYTT
Jeg vil lytte etter ordet fra din munn,
Dyppe min penn i ditt blod
Og skrive vers for det udyrkede landskap.
Dine ord klinger som søt musikk,
Og min sjel soler seg i din sol.
Selv dødens ørken får sin trøst.
Du oppreiser den falne slekt til evig liv.
Ditt spill er en fryd for hjertet.
Dine ord fyller våre lemmer med glede.
Du er den nye vin. Og englene danser.
15.
FØLE KULDE
Hold meg varm, gjør meg sterk,
Gi meg trøst og mot, rekk meg din hånd.
Se snøen smelter av ditt ord.
O’ Gud, som jeg ser i mine drømmer
Som et lys på det bølgete hav,
Kom nær meg, kom inn i mitt hjerte,
Bring varme til den frosne jord.
La bålet brenne. La livet kjenne at du er god,
Se dine gjerninger, føle din nærhet.
Mine knopper fryser, mine blader er i dvale.
Men en gang skal jeg våkne til liv, og reise mine vinger
Over hele verden, seile i en sky av sol og regn
Til fattige søsken, til ørkenlandet.
ELSKE
Hva er å elske? Mine øyne jager uavbrutt
Til varme kyster og svale stier i fjellet.
Jeg ser det bølgete landskap,
Og undrer meg over livet.
Slik er det: ustanselig skal vi søke den ene,
Fuglen som har stjerner i blikket
Og vinger i spenn, som en skjønn blomst.
Elske, elske honning, søt vin, kvinner som føder:
Det er en jordisk makt sterkere enn fjell,
Mykere enn ull.
Å elske skapningens søster, mitt eget tvillinghjerte
Fra opphavet, – er som å bevege verdens indre
Og sender stråler mot nye horisonter.
Ta imot mine drømmer. – Jeg er ingen profet,
Men roper til alle: Kom hjem, kom hjem!
16.
GAVER
Gi til de fattige,
Strø dine gaver i rikelig monn.
Livet er hellig.
Vi er levende steiner.
Gi av ditt hjerte,
Så får du mye igjen.
Les i ånden hva skriften sier.
Din gave kan redde liv.
Din sjel er en dyrebar skatt for Herren,
Det edleste gull på jord.
Du er en åpen bok på veien,
En hilsen til alle som tror.
Om dagene skifter, er Gud den samme:
Frelser og konge, venn og bror.
BESTEMOR
Det er snart hundre år siden
Bestemor reiste seg opp i sengen
Og sa at jeg var hennes gutt.
Hun hadde båret meg med englevinger,
I bønn, siden jeg ble født.
Nå var hun syk, og hadde reist hele livet,
Og ventet å få komme til den hellige byen
Med et nytt hjerte.
Hennes grav er et minne
Som gir rom for håp og fred.
Julenatten bøyde hun seg mot Betlehem,
Og fikk et glimt av himmelen –
Før det var slutt.
Da lyste hun som en stjernesol.