 |
| IllustrasjonVest |
37.
JÆREN
Jæren synger
Fra de brede slettene,
Fra åkerlapper og lyng.
Og himmelen synger over Jæren
Med lys og glade hender
Som stråler ned.
Vinden synger i steingarden
Som skiller gard og grunn.
Vinden jager med høye bølger
Over blå åker.
Her tramper båtene forbi.
Og Jæren synger for alle
Med og brudestas:
Velkommen hjem!
KJÆRLIGHET
Vår kjærlighet er stor,
Våre hender løfter seg i glede.
Alt er som et eventyr.
Tenk, vi lever i det vakreste landet.
Vise ord sier at skjønnheten kommer
Til sin tid. Alt skal åpenbares til sin tid,
Som skrevet står i Ordspråkene.
Ingenting er håpløst på jorden.
Den første påskemorgen ble kjærligheten
Til evige stråler som forvandler verden
Til en dyrebar skatt.
Barnet blir invitert av slekt etter slekt.
Kjærligheten viser seg i ord og gjerning.
Og himmelen dekker et festbord for oss.
Håp og oppmuntring, er ord på veien
Som gir styrke og trøst.
Alt har sin tid. Og vi skal arve velsignelsen,
Og vi skal få høste grøden,
Og vi skal ha overflod av alt.
Han som regjerer til slutt, er vår bror.
38.
DAGEN
Stadig kommer denne dagen,
Og farer forbi
Som en gammel rev.
Dagen streifer mitt hus,
Og brenner sin signatur i oss.
Både kropp og sjel er prisgitt dagen,
Som seiler på usynlige skyer
Og løfter nattens lokk.
Det stråler av dagens glans
Inn i en forunderlig verden.
Dagen er nyttig for oss, og natten
Er som en sovepute.
Og vi samler krefter til en ny dag
I det mørke hvelvet av stjerner,
Som når oss med kjærlighet.
VARME
Dagen får min varme.
Jeg samtaler med dagen,
Og skriver ned mine mektige drømmer
Fra en silkebløt natt.
Dagen er min venn, som gir meg
Mer enn jeg fortjener.
Fra begynnelsen drar den oss mot kilden,
Som lyser i våre øyner.
Ordene varmer oss på veien,
Og holder kroppen våken.
Vi bærer dagen med oss så lenge vi lever,
Til engelen klipper snoren av.
DANSE
Å danse gjennom livet, er ingen kunst.
Men å finne seg selv, gir stor styrke.
Dansen er rytmen i kroppen
Og spranget ut i det blå.
39.
LIVET
Mitt liv er et levende bilde,
En lyttende kropp.
Å være seg selv med tusen tråder
I regnbuedrakt,
Setter avtrykk i verden.
Ditt liv er dine øyner
Som søker som sommerfugler
De søteste liljer.
Å være en nynnende bekk i fjellet,
Betyr at en ennå er til
Med lengsel og klarsyn.
MIN VEI
Der jeg går, kommer ingen.
Min vei er nær de andre
Som strever i samme retning.
Men der jeg går
Kommer ingen forbi, uten lyset og mørket.
Der ute bruser det endeløse havet,
Og jeg er alene på en holme.
Jeg er nær døden,
Men gir ikke opp.
Jeg lader batteriene for en ny vinter.
JEG ER
Det jeg vil, gjør jeg ikke.
Det store spranget til et annet hjerte,
Skremmer.
Jeg ser i speilet det endeløse rommet,
Og horisonten er en øy i havet
Med palmer og frukt.
Jeg er en lengtende sjel på veien
Fremover, og innover.
Jeg vil se det evige lyset
Før klokkene tier
Og jeg er alene igjen.