 |
| R.Larssen-Ill. |
34.
DE DØDE
Hun døde i sin bønn.
Transporten var et mareritt.
Den vevre kvinnen var bare en av tusen.
Hvor går reisen?
Nazistenes kvelertak lammet nasjonen
Og mennesker tok selvmord,
I desperasjon om å komme vekk,
Bli ferdig med lidelsen.
De ba sikkert alle om å slippe unna
Denne uverdige krystallnatten,
Og skjulte sin identitet i navnet,
Mens krigen raste i gatene.
Hun døde, og mordet ble gjennomført
Kaldblodig, uten rettergang,
Og bøddelen unnslapp.
Han ber om nåde.
NYTT ÅR
Når dagene er borte
Kommer nytt år.
Og vi undrer oss over alt
Som spretter og gror.
Bak muren kommer en skjelvende plante
Som strekker ut sine hender
Med en enkel rose på toppen.
Den roper til meg.
Det er livet å møte de andre
Med et åpent hjerte,
Og gi av vår kjærlighet
Vennskap og vennlige ord.
Brått er det slutt,
Og vi kan ikke føye noe til livsveven.
Av alt vi har fått, står vi ribbet tilbake.
Men sjelen har et forråd av gull
Til evig liv.
35.
GLEDE
Nå gleder vi oss over natten,
Og atomene som får leppene til å hovne
Og vinen til å smake.
Vi gleder oss over livet
Som henger i en tynn tråd.
Så lenge det er dag gleder vi oss
Til natten kommer
Og gir oss en ny reisning.
Vi gleder oss over barnet som ble født,
Og alle barn i verden.
Gleden renner ut i kjærlighetens beger
Som alle får smake.
Vi gleder oss over natten
Som kommer med tusen lys
Og fletter oss til sine vinger.
KLOKKER
Kirkeklokker og andre klokker
Vet at jeg henger i en tynn tråd.
Livet er som en plante som trenger næring.
Og solen kommer inn til det innerste
Og gir meg et nytt språk.
Blåklokker og snøklokker og klokkelyng
Kimer i takt over hele jorden.
Og mine barnslige øyner kan leve i håpet
Om en dag å gå gjennom porten
Til det himmelske palass.
Vi er skrøpelige og avkreftet, til sengs
Etter en lang arbeidsdag.
Likevel skal vi få høre klokkene fra fjellet,
Og kjenne at vi er kalt til å elske
Alle søsken på jord.
Våre røtter finner vi i skriften som lyser
Og skriver navnet på vegger og tak,
Så vi aldri skal glemme bildet i speilet
Når vi våkner. Selv om vi er alene,
Er ordet vår evige trøst.
36.
I NATT
I natt kommer snøen
Tykk som en kappe av sølv,
Og fuglene er i skjul
Som en gammel bror.
I natt kommer lyset med vinden
Og stryker gull over bøen.
Alt mellom oss skal bli bra
Når vi får sovet ut.
Det vokser et håp i mitt indre.
I natt skal jeg opp
Og se stjernene i trær og lyng,
Som synger mitt navn.
VIND
Novembervinden rusler ute,
Og jeg går med små skritt mot grensen
Til et naboland.
Det er ingen flukt, fra min side,
Men vinden skjuler alle spor.
I den fargeløse dalen, opp fjellsiden,
Ser jeg flere hus.
Menneskene bygger sitt rede
Som fuglene, og søker ly for vinden.
Som et tre rager jeg,
Og blir ribbet for lauv og frukt.
Naken står jeg igjen i novembernatten
Som en bauta under himmelporten.
Jeg går med sorg og glede i ryggsekken
Og søker det tapte paradis.
Min lengsel er min første kjærlighet,
Som skal åpenbares i drømmer og syner
Før alle lamper er sloknet.