Lauvaas Lyrikk

Poesigalleri – SigveLauvaas – Landskap, Kunst, Ord

Uncategorized

INVITASJON, INSPIRASJON poesi – 3/14(s.31-33)* S.Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.
31.
KOM
Kom inn i sirkelen,
Kom inn i rommet med et morshjerte,
Kom til frukthagen,
Kom.
Kom til galleriet
Og bli en av oss.
Se bildene i teksten som lyser fra havet.
Se sjelens dype skatter
På en vegg av gull og sølv.
Kom til parken med andakt
Og slå av en prat med oss.
Kom til et måltid
Under solhimmelen,
Og elsk vårens musikk.
Kom, for dørene er åpne,
Og du er min venn.
Kom med ditt vennlige smil
Og la oss snakke sammen
Om bølger og hav.
Livet er så kort.
La oss binde søyler av kjærligheten,
Og elsk meg for den jeg er.
I morgen kan det være for sent.
Vi vet ikke når mørket faller
Og vi er bak forhenget.
ENGEL
Kom til min engel
Med ditt navn.
Kom med glede og sang.
Fryd deg i ordet som lever.
Engler sover ikke,
Men favner oss så lenge vi lever.
De messer et kjærlig bud:
At vi skal elske hverandre.
32.  
ELSKEDE
Min elskede er speil i mitt speil,
En stjerne i verdensrommet,
En drøm i vinden som flyr forbi.
Min elskede er min planet,
Hvor jeg føler meg hjemme
Og kan hoppe paradis
Og streife omkring fra morgen til kveld.
Min elskede taler til meg
Og leker med meg i parken,
Og følger meg over alle åser og fjell
Til ingen ser hverandre,
Og livet får en gyllen glans.
Hvem kjenner meg blant tusen,
Uten min elskede?
Alene i denne verden
Er jeg som en utgått sko,
Som en fugl uten vinger.
Min elskede holder meg våken,
Og gir meg sommerblomster og frukt
Til rette tid,
Og endeløse timer vi skal være sammen
På Hurtigruta til Kirkenes.
Jeg vil feire min elskede hele livet.
Stjernene synger navnet
Helt til jeg sovner.
DET VAKRESTE
Ja, hva er det vakreste i verden,
Uten et rent hjerte,
Uten ordet som gir visdom,
Uten den ene som er over alt
Og skaper alt nytt?
Men, når alt rundt oss forgår,
Da har vi ingenting igjen.
Vi er nakne og ensomme.
Vi roper etter en los
Som kan ta oss over havet
Til et nytt land.

33.
ORDET
Ordet, som vekker generasjoner
Fra dyp søvn, gå mellom oss,
Løfter oss høyere enn stjerner.
Jeg bønnfaller ordet, og ber for millioner
Som ennå ikke kan se klart.
Med et ansikt som lyser, går jeg inn i mørket
Og åpner boken
Så alle kan høre stemmen, navnet
Som roper i ødemarken,
Og på alle veier.
Ordet er gratis, helt gratis for alle
Som tar imot.
Og lyset skinner i mørket,
Og under skjer.
Sangen bruser i trekronene.
Vårens kraft seiler over alle mennesker
Som er åpne for ordet, som en gave
Fra kjærlighetens himmel.
LAVA
Hva makter dette ordet,
Denne lavastrøm.
Hva fører lyset med seg av kraft?
Ordet føder alt liv, og skaper.
Som en bekk fosser lavaen ut
Og bygger opp høye fjell
Fra jordens indre.
Som lavaen kommer fra det indre,
Kommer ordet som en pust
Fra tusen generasjoner
Og banker på vår hjertedør.
Ordet gjenskaper verden hver dag
Med solens kraft,
Og stråler over hele jorden
Som små barn.
De er som stjerner i landskapet
Og løfter oss som fugleunger

Inn i en ny verden.
Songe-Ill.

Leave A Comment