 |
| Lys langs veien-Ill. |
24.
MISTET
Enhver vil en gang miste noen.
Familien er sårbar.
Vi tvinges en gang til å miste
Det kjæreste vi har.
Livet er skjørt.
Vi velger ikke bort livet,
Men en som styrer velger
Når tiden er kommet. Da gjelder det
Å ha den hvite kledningen klar.
Vi skal utstyres, og legges i jord.
Og presten messer:
Av jord er du kommet,
Av jord er du kommet,
Til jord skal du bli.
Så er vi ribbet tilbake.
Og de som er igjen har tårer i øynene
Og forteller om den gang
Snøen var en meter dyp
Og de døde måtte bli på venterommet,
Som flyktninger.
Men, etter en streng vinter går livet videre.
Våren åpner våre porer, og hjerter,
Og synger naturens lovprisning
Fra morgen til kveld.
Da er vi tilbake, vennlige,
Og hilser vår nye drøm velkommen.
Et barnebarn er på vei.
SAMTALE
Av tusen sjeler
Er en samtale noe spesielt.
Et møte med et annet menneske,
Via en kanal med ord, er høytid.
Vi er i en guddommelig sfære
Og kjenner og føler med kroppen.
Vi ser skriften tydelig. Og lyset favner oss.
Selv i den tause samtalen er vi nær,
Og kan ta til oss stemningen
Som kommer ned i det aller helligste.
25.
SOLEN
Solen er ikke borte.
Den er i oss.
I mine ord er solen.
I alt jeg gjør, lyser en sol.
Jeg leser med solen,
Og sover når jeg er trett.
Men solen sover ikke.
Den bare smiler.
Når blomstene spretter
Er solen nær,
Som en jordmor,
Og viser vei for alle.
DAG
OM dagene blir borte,
Kommer nye.
Alt levende møter dagen
Og fyller sine lunger med fryd.
Dagen kommer
Og fordeler seg likt til alle,
Som på et barnehjem.
Dagen gir og gir
Til der ikke er mer å gi.
Da er øyelokkene igjen.
Døren er åpen for alle vinder
Til forvandlingen.
Og greinene blir fylt av epler
For hjemløse sjeler.
MEG
Vil du lete etter meg,
Må du lete etter ordene mine.
Der bor min sjel.
Ordene er frø som blir spredd for vinden.
Men ordene blir fanget, og gløder
I ny jord. Det er mitt testamente.
26.
VELKOMMEN
Velkommen til jorden.
La oss leve med engler
Og bli kjent med skyer
Og stjerner.
La månen ro på himmelbuen.
Kom til en forlokkende vår
Med knopper og blomst.
Kom til en stillferdig aften
Med kjærtegn.
Velkommen med himmelske syner,
Og vekk oss fra nederlag.
Kom med ditt smil
Og forkynn håp for slekten,
Som tørster etter rent vann.
LANDSKAP
Vi er i landskapet som en tone
Fra et stort orkester,
Og lever i denne musikken
Som en orkide eller liljeblomst
Med høy stengel.
Vi søker lys fra fjelltoppene
Og kryper inn i vårt eget skall
Når natten kommer.
Vi blir kjærtegnet av sol og måne
Gjennom hele livet,
Og vokser som menneske
Inn i den sammenfletta veven
Som stråler imot oss.
Våre øyner, vår kropp er en stjerne
Som lyser i landskapet.
Her kjærtegner vi hverandre
Mens himmelen vokser
For å gi plass til alle.