 |
| Fjell i Tåke og Skyer-Ill. |
18.
SPILL
Det er et spill dette livet
Om hvem som skal vinne.
Jeg blir fristet, og smaker på litt av alt.
I min ensomhet går jeg
Og tenker på henne,
Og roper til fjellet, til en jeg elsker.
Tenk, det er spillet, mitt sårbare liv
Som vaier i vinden
På min fødselsdag.
Spill mellom klunger og høye hus
Puster i nakken, trommer med taktfaste slag.
Dette er livet. Jeg hører stemmer.
Jeg svarer med ekko,
Og åpner mitt album.
Her svirrer filmen fra fødsel til grav,
Og jeg er alene i sporet,
Og bak meg er mor og far.
ÅPENHET
Jeg vil ikke skremme noen,
Men banke forsiktig på døren.
Jeg er vennlig mot alle.
Jeg må øve meg
Å holde et nyfødt barn.
Jeg har selv vært liten og skjør,
Og ble berget fra bølgene
Til dagens gåtefulle verden.
Hvert øyeblikk er en invitasjon
Til større åpenhet.
Vi trenger å se hverandre i øynene,
Så alle barn kan få et trygt hjem.
Å bli satt utenfor porten, skremmer mitt hjerte,
Og jeg får ikke sove.
Men hør, når jeg ber om tilgivelse.
Da er jeg trygg, og kan leve lykkelig
I ditt navn.
19.
ARV
Alt du bærer med deg,
Hjerte og hender,
Er en arv fra slekt til slekt.
Alle steg gjennom livet
Skal bære din tyngde og kraft
Som et fjell, et himmelfjell.
Om arven er vakker
Må du gi den ditt ja til å vokse
Som en kornåker, mil etter mil.
Når klokkene kimer,
Er livet en ring som åpner dører
For barnet, vår trøst på jord.
LYKKELIG
Å leve lykkelig, høres komfortabelt
Og selvopptatt.
Gjennomsnittsmennesket i Norge
Lever med en teori om lykke
Som ikke finnes.
Vi gjør mange feilgrep.
Og språket er en barriere
Mot å nå lenger ut med våre meninger.
Men hva hjelper en oppvåkning,
Om vi ikke har noe nytt å si.
Den lykkelige må forske på omgivelsene,
Finne nye veier, oppdage,
Gi seg til kjenne som en av slekten
Som skal leve i tusen ledd.
Forvandlingen skjer langsomt
For den som ikke er våken.
Men lykkelig er den som har visdom i hjertet
Og kjenner kraften fra Gud.
Da er livet en oase,
Og veien et lykkelig valg.
20.
JEG SER
Jeg ser deg ikke.
Hvordan kan jeg ta det for gitt
At du er min venn?
Du er usynlig i skrivende stund,
Og bortenfor alle hav.
Men kanskje er du den eneste
Jeg kan stole på?
Det er nok en drøm
At du bærer ord til mitt hus?
Det glimter og knitrer ved høylys dag
Når du er i tankene mine.
Og jeg tror at du smiler
Når du kommer.
Jeg så deg ved brønnen,
Jeg ser deg i natt, når alle sover.
Du kommer med ord som er salvet.
Og jeg lengter sånn etter deg.
Nå ser jeg tydelig hvem du er
Fra begynnelsen
Du er veien.
KART
Jeg har et kart
På salongbordet.
Kanskje noen ikke vet hvor de er,
Før det er for sent?
Et kart kan bevege oss
Til en utflukt.
Kanskje du helst vil reise alene,
Snakke med deg selv
Under en stripet dyne
Og fortelle om lengsel og begjær
I et oppjaget samfunn
Som glir forbi.
Du lar trafikken gå,
Og roer ned med en kopp kaffe.
Du vil finne frem til adressen
Når den tid kommer.