 |
| K.M.Grimby-Ill. |
14.
PREGET
Preget av den verden vi lever i
Og omgivelsene,
Stiger vi frem på scenen
Som hovedaktør.
Hele livet brettes ut som et lauvblad,
Og fungerer som sender og mottaker
Gjennom hundre år,
Til alle lys er slokket
Og tribunen står ribbet igjen
Under brennende sol.
Hvem er vi som ønsker velkommen
Til konserten, til turen
Gjennom de syv porter –
Som fører oss hjem?
Som barn preges vi av temperatur og vind,
Og vekker oppmerksomhet
Som blir besvart med glede
Og taktfaste rop.
Det er nå det gjelder. Livet taler
Som snødekte fjell, som lys og mørke
Og varme hender.
Vi lever som en øyenstein,
Og jorden skal ringe for oss,
Ringe og ønske velkommen.
En vaktgarde med tusen engler
Skal følge oss gjennom hele livet
Til en fredelig høytid
I de levendes land.
LYKKE
Lykke, sier du. Jeg har ikke den følelsen nå,
Etter så mange år i bølger,
Er jeg glad jeg lever. Lykke er et mektig ord
Som er vanskelig å uttale. Jeg føler
Lykke når noen ser meg.
Det er ikke alle som blir sett i denne verden
Med kjøreregler for hver dag. Uansett,
Litt anerkjennelse hjelper for alt.
15.
URO
Når uroen i verden stilner,
Og sjeler finner hverandre over grensene,
Kan verden oppnå fred.
Hver soloppgang er en høytid, en vår
Som sprenger grenser
Og får oss til å tro på noe større
Enn oss selv.
Det som er opphøyet, skal mennesker ikke rokke.
Uroen skal bli til et høyt fjell,
En klippe for fred.
I dag surfer vi rundt i kaos,
Og kjenner angst for neste krig.
Men en gang skal stormen flate ut,
Og alle sjeler kan svømme fritt
Og elske hverandre.
ØNSKE
Jeg ønsker at speilet må bli en melding
Om hvem vi er og hvor vi går,
At ingenting lenger er skjult.
Jeg ønsker at jeg alltid kan stå ved din side,
Som du står brask og bram i alle år,
Til solen slokner i havet.
Jeg ønsker å styrte ut i den store verden
Og gi mine talenter i håp om å bli rik
Som Salomo og David.
Jeg ønsker ord til alle anledninger, og et flagg
Som sier hvem jeg tilhører,
Og en tro til evig liv.
JEG
Jeg føler meg rik, og har makt til å gå i det ukjente,
Og elske den jeg elsker, uten å glemme opphavet.
Jeg klamrer meg til kjærligheten
Som overgår all forstand.
16.
SPØRSMÅL
Har jeg ingen flere spørsmål,
Har jeg ingenting mer å si.
Da er løpet kjørt, og jeg kan pakke sammen.
Det er selvsagt viktig å holde seg på beina,
Og være motivert.
Det utgjør forskjellen på de som vinner,
Og de som taper.
Skal en vinne, gjelder det å gå løpet,
Eller la andre slippe til.
PÅ GJENSYN
Noen ganger blir dette gjensynet
Helt i det blå.
Det er dødelig å feile på streken.
Var jeg en diktator, kunne jeg beordre
Til hva som helst.
Men jeg er et medmenneske med følelser
Som hjelper andre å innrømme
At jeg ikke er verdensmester i alt.
Men jeg er dog verdensmester
I å være meg selv.
På gjensyn etter hundre år, blir som å snakke til fjell.
Hvem svarer, og hvem kan løfte hatten
Og hilse velkommen sin egen avskjed?
På gjensyn er et uttrykk for håp.
Det er livsgnisten som holder livet i gang
Og gjør at vi innrømmer våre feil og mangler,
Og får tilgivelse for alt før tiden er ute.
HER
Her er jeg nå.
Jeg kan ikke uttale meg om morgendagen.
Les og bli vis, sier skriften. – Jeg ser regn i skyene.
Det klarner til natten, Og kulden setter inn
Med blanke stjerner. Her er jeg nå.
17.
NYTT
Alt er nytt
Som tidligere har vært.
Nytt år, og nye bølger
På havet. Nye spor i snø og is.
Nytt land i sikte bak alle fjell.
Nytt hjerte, nye folk i gata.
Jeg hilser.
Ny helt igjennom,
En forvandling av gammelt skrot
Til edelt metall.
Nye krefter, nye felt i Nordsjøen.
Nyhetene ligger og venter,
Og kommer på løpende bånd.
Det er vår i hage og hus.
Alt er nytt mellom himmel og jord,
Og utsiktene er lovende
For nye medaljer.
Vi skal bare gjenvinne tilliten
Og se mot målet.
GAMMEL
Jeg har et gammelt liv,
Og et nytt liv.
Det som har skjedd, har skjedd,
Samtidig vil jeg storme
Mot lysere tider, kjenne ungdommens gnist.
En fornyelse er på gang – hele livet.
Mens vi utforsker omgivelsene
Og holder hverandre tett til brystet,
Skjer det noe i vårt indre.
Vi dør langsomt til et nytt liv.
Historien er ikke slutt når de unge fosser frem
Med livbelte og kabriolet for å erobre
Det vi etterlater oss:
En verden av spirer og frø vitner om
At livet går videre.
I alderdommens grå hverdag ser vi lys
Når forvandlingen skjer.