 |
| Veggmaleri-Ill. |
11.
FORDI
Jeg går på kirkegården
Og mediterer under stjerner,
Og lyse sommerkvelder.
Jeg går mellom graver
Og leser navn.
De levde her en gang,
Men flertallet er på venterommet.
Jeg bøyer meg i støvet
For de som sover.
Vi lever med nærhet
Til katakombene,
Vi levde i landflyktighet,
Fordi noen ikke tåler
Kjærlighet.
REISE
Alle er opptatt av reisen fra A til Å,
Vil lever med vinger
Som tar oss med over de syv hav.
Vi reiser i det uendelige
Og lytter til stemmer, lytter,
Og forflytter oss som maur
Til det prektige slottet.
Vi reiser med kontrollerte blikk
Fra begynnelsen til slutten.
Men på veien omfavner vi den ene
Som en fullkommen gave,
En skatt fra himmelen.
Alene tar vi tusen valg på veien,
Og blir herdet av vær og vind,
Før den bratteste bakken.
Vi reiser fra bilde til bilde,
Og ender i en blendende katedral
Med barmhjertige engler
Som synger navnet.
12.
LIVET
Hvert eneste dikt handler om livet.
Alle ord er døpt i livet
Som presenterer oss som et bilde,
Som stadig blir tydeligere
Før solen blekner våre klær.
Livet er foranderlig, og flyr
I en endeløs strøm alene
Ved siden av millioner
Som strekker hals og hender
Mot himmelen.
Hvert dikt lever i meg før det blir skapt
I sene nattetimer, eller tidlig,
Før englene går inn i pauserommet
For å meditere over oss
Som vinden blar i.
FØLELSER
Jeg kjenner følelser som dør
Mens det irrer i hele kroppen.
Ledd for ledd blir hardere,
Og snart må jeg dyttes frem i korridoren
Så folk kan se at jeg lever.
Gleden over at krigen er over,
At regnet har sluttet å banke på,
Gjør meg levende igjen.
Jeg er mektig nok til å rope navn
I pensjonisttilværelsen,
Med rynker og grått hår.
Hvem elsker hvem, og historien bak,
Utgjør en voldsom drivkraft.
Jeg utmerker meg med takk
For ordene som inviterer følelsene
Tilbake til livet og virkeligheten
Som svever i blått.
Jeg føler smerte og sorg, men gleden
Er aldri langt borte. Og isen smelter
I kjærlighetens mektige bølger.
13.
TUNNEL
Vi slutter å prate
I en mørk tunnel. Vi slutter
Neste å puste
Før vi er ute igjen.
Du hadde så vakkert hår
Og så vakker bluse.
Jeg tenkte ikke stort
Før jeg kikket
Inn i en ny tunnel.
Helt automatisk tier alle.
Fredelig, helt alene,
Før vinduet åpnes
Mot verden på andre siden,
Er jeg der.
VELKOMMEN
Jeg satt og pratet med en venn
Da du kom på siden
Og hilste ærbødig, kongelig,
Etter en stor seremoni.
Jeg ble helt tatt ut,
Som en kandidat til OL,
Og takket vertsnasjonen for medaljen.
Det ble gull på første forsøk,
Og jeg kunne reise hjem
Med større selvtillit, og med håp
Om å få se den ene på pallen
Før alle dager er talte.
Jeg prater gjerne med ukjente,
For å lære deres hjerte
Og se deres øyner lyse.
Alt er et sirkus, en drøm om å finne
Formen til bildet
Som holder meg våken dag og natt,
Til siste stavtak
Før nedoverbakken til skjønnheten
Som venter i festsalen.