 |
| K.Herredsvela-Ill. |
8.
DIKT
Hvert eneste dikt
Har ordet som fundament
Og øyeblikket som himmelbue.
Det er ikke bare snakk om livet,
Som bæres frem med pensel
Og knitrende lys, eller
Forandringene i jordskorpa,
Som omtales i avisene.
Det er forvandlingen i mennesket
Som ligger på mitt hjerte.
Når jeg er våken
Former jeg vers i blinde,
Og tar dem med til fabrikken
Som vasker og farger garnet til gull.
Da blir jeg beveget, og går til meg selv
For å ta meg inn,
For jeg er et sårbart menneske.
Jeg føler sterkt når lyset kommer
Og jeg kan se havet i vest.
Og bak fjellene i øst
Er det gamle Sibir.
GOD NOK
Jeg er ikke god nok
Til å lykkes i stafetten.
Andre må også få seg en gullmedalje.
Det er menneskelig å ikke alltid være på topp.
De bratteste motbakkene kan ta knekken
På noen og enhver. – Men kommer en dit opp,
Så går det greit nedover.
Da gjelder det bare å holde seg på beina.
For fort går det, og det kan være nifst.
Men da er det bare å styre kaldt og rolig
Og holde seg i løypa helt til mål.
Har en lykkes med smørningen,
Er en komt langt. Det går lynraskt i sporet.
Men uten gode ski, er løpet bortkasta.
Da har en ingen mulighet å hevde seg.
9.
ALENE
Helt alene,
Helt uskyldig dømt
For å være på feil side.
Jeg skal ringe, prate
Gjennom veggen,
Gå til neste holdeplass,
Ta trikken gjennom byen,
Være for meg selv
Til neste stopp.
Helt alene skal jeg skrive,
Tenke for meg selv
Og gi et tegn til enken.
Komme nær det hellige
Akvarium.
Jeg ønsker skjønnhet,
Bærer instinktivt min bolig.
Sjelen lengter til det vakre
Som skal stige, lyset,
Rommet til den andre siden.
Fredens konge roper,
Kom til meg.
KOM SENERE
Jeg skal ringe. Ikke kom nå.
Kom senere. Jeg skal dekke bordet,
Og tenke med et smil på alle dager,
Tenke i kikkerten på alle jeg har møtt,
Og spinne videre.
Det er godt å være elsket.
Lykkelig er den som går med hvite klær
Og kjenner fred i sjel og sinn.
Lykkelig er skjønnheten som lever alene
Under glitrende stjerner.
Jeg ser en pil, en vakker blomst.
Og plutselig er døren åpen.
Jeg kommer snart,
Og bordet er dekket med minner.
10.
KOSTE
Hva koster det å være på reis
Mellom de store hav,
Mellom byer og folk som snakker
Kinesisk, eller et annet språk?
Jeg er her i verden,
Og kjenner ikke noen annen tilværelse.
Å være menneske betyr å leve
For å utforske det nære, tingene
Som bobler frem,
Og strø smuler i fuglebrettet.
Jeg dyttes videre på veien,
Og flyttes flere hakk hver dag.
Selv om det er langt til toppen,
Er jeg på vei.
Det koster å være i bevegelse, men prisen
Er enda høyere for dem som sitter i ro.
Alt er en kamp om regnestykket –
Om å holde oss friske og raske
Langt inn i de hundre.
BORD
Med duk på bordet
Ønsker jeg velkommen
Til en diktaften, eller en kopp kaffe,
Med noen bilder fra en tur.
Jeg vil gjenreise gamle murer
Og heise flagg for vennskap
Gjennom hundre år.
Det er en lystelig gjeng som klirrer
Når noe skal feires.
Og jeg får være med som fanebærer,
Før lysene slokkes.
Og takker med et dikt om troskap
Til kjærligheten, som overgår alt.
Det er vår plattform.
Jeg vil leve for å dekke bord
For noen som trenger et anker.
Velkommen til mitt hus.