 |
| K.Herredsvela-Ill. |
4.
SOM DU VET
Jeg bor helt alene,
Og går ofte turer i fjellene
Rundt i distriktet som bølger
I stillhet og vind.
Utsikten er upåklagelig,
Og jeg skriver navnet som flammer
Som en gammel hengebjørk
Med plystrende høstlauv
Under månetak.
Nede i dalen ser jeg svaner i elven
Som renner forbi huset,
Og klokken er snart ti,
Og postbilen har pause på ruten,
For det er OL.
Jeg kan aldri vinne seier.
Du vet jeg har levd alene noen år,
Uten støtteapparat,
Så utsiktene til medalje er lik null.
Men livet må gå videre.
FLUKT
Noen mennesker er på flukt.
Selv er jeg nok en flyktning
Som er kommet i land.
Jeg reiste fra mine eiendeler,
Og har fått ny tid som gave.
Hver dag forlater vi noe verdifullt,
Men det vi får igjen, er så mye større.
Vi går med gullhåp inni oss,
Og vi gir oss ikke før vi har vunnet kransen.
Det er helt normalt.
Vi bærer alt på ryggen,
Og hver dag er det tyngre å gå.
Jeg er ikke ungdom lenger.
Jeg trenger noen som drar lasset,
Jeg trenger noen som drar lasset,
Så vil jeg komme når tiden er moden.
5.
LEV LIVET
Jeg skal leve, og ta med meg flyttelasset
Fra plass til plass, hilse med oppmerksomhet
Og reise vider til alt er tilbake,
Og jeg kan dele ut.
Noen vil komme, men det går ikke an
Å bryte lydmuren, ta av og på sko
Som ikke passer. Jeg sier en annen gang,
Når tiden er oppbrukt,
Og alle kan leve for hverandre.
Jeg lever til alle sider, og lytter uten stans
Til alt som beveger seg. Det gjør meg var
For episoder i livet. Jeg prøver å speile tiden
I minner og hyggelige bilder
Av den ene, som alltid er hos meg.
Det gjelder å leve, uten å trekke på skuldrene,
For vi har en oppgave, en historie å fortelle
Som beveger skyer og lys.
Vi må møte hverandre
På den vanskelige veien med ømhet og smil.
De andre vil at jeg skal leve lenge, leve
På ramme alvor, heise flagg, være meg selv
Som en båt på vannet, og hygge meg med publikum,
Som også reiser fra plass til plass
Med håndbagasje og utslitte sko.
Et sted i livet må vi treffes, og nyte hverandre,
Uten å fortrenge gårsdagen eller alt som ligger foran.
Vi skal videre med hud og hår, til veiene skilles
Bak alle hav og blåner, der solen bøyer av
Og alle synger navnet.
LABYRINT
Lenge var jeg en labyrint,
Som ikke fant frem i mitt eget hus.
Jeg ønsket å jakte på det ukjente,
Og grep fatt i alle vegger, uten å finne lyset,
Som er målet for alle, med eller uten begeistring.
6.
HAGE
Hage med vegger og rom i.
Dette huset skal lyse din vei.
Her er frodige overraskelser.
Her er noe stort
Som vil åpenbare seg.
Runde steiner og skiferheller,
Og litt marktegl ved innkjørselen.
Denne parken er mer enn du aner.
Og det lyser
Av rosa rododendron.
Her er alt som ditt hjerte begjærer
Av en hage, et lykkelig liv.
Vannet speiler de herlige vekster.
Klatreroser skal vekke oss nå.
Bambustreet blomstrer og synger
Ved en rolig sitteplass,
Omkranset av Japanlønn som danser.
Kom i vinden, så går vi en tur.
Stjernemagnolia hever sin panne.
Denne lettvokste planten er din.
Kom til Edland, til hagedammen.
Her er freden. Og du for et syn!
AVSTAND
Avstand mellom mennesker og ting
Gjør meg urolig.
Hastverk over alt, på alle plan,
Forteller sitt om livet.
En etter en bukker under,
Og klarer ikke mer.
Hvorfor ikke plante en rose,
Og oppdage hva livet er?
Det å leve fullt og helt, være til for andre,
Gjør oss til et synsfelt for tro
Som skaper liv, og bryter alle grenser.
Og avstanden minker.
7.
LIVET
Livet er min venn
Som jeg kommer tilbake til
Hele livet.
Jeg blir aldri misforstått,
Og alle spørsmål
Blir besvart.
Livet løfter meg frem.
Alle fordeler og bakdeler
Blir løftet frem.
Jeg elsker denne vennen,
Som elsker meg
Gjennom alle tider.
SNAKK OM TID
Strengt tatt
Burde hvert øyeblikk
Fått gull.
Tiden har ingen fiender.
Den kommer uavbrutt
Som en venn
Gjennom stengte dører,
Og åpner vårt hjerte
For musikk.
Se hvem du er, sier tiden,
Og salver oss med lys
Og lengsel.
Vi øver oss til neste dag,
Som skal bli
Som en port i tidshjulet,
Som seiler i det blå,
Til forvandlingen.