 |
| Ill.foto. |
31.
JEG GÅR
Jeg går på verdens landevei,
Og himmelen er mitt tak.
Jeg strekker meg for vær og vind,
Og bryter grenser over alt.
Hvert sekund har tiden overmakt,
Og gir meg mål å leve i.
På veien har jeg spunnet tråd
Som fletter meg til folk og dyr.
Naturen lever i min kropp.
Jeg lengter blåe fjell i horisonten,
Til eget hus ved Lysefjord.
Jeg hviler meg, som Kafka,
Inntil hundre år,
Til veien føles lett igjen,
Og jeg kan fly.
VANDRER
Alle jøder vandrer mot sitt mål.
Vi er tilskuere i verden,
Og trakter etter venner i naturen.
Vi er et rastløst folk
Som gripes av det lille strå.
Alt er skapt av Gud.
Vår tanke ruller over jord
Som sol og måne.
Snart er vi trette av å gå
Og finner oss et hvilested
Med vann og brød,
Så vi kan sove.
TANKE
Vår tanke er utmattet. Visdommen taler ikke klart.
Vi er på vandring over jorden til dødens piler treffer oss.
Med ord blir livet vevd.
Et tilfluktssted vil favne våre bønner.
32.
ANSIKT
Vi sitter ved bredden av hverandre,
Ansikt til ansikt med livet.
Virkeligheten er vår pust.
Våre ansikter speiler seg i vannet.
Jeg kjenner et kinn mot mitt kinn,
En hånd i min hånd.
Ømheten vekket meg til tårer.
Vår underlige verden er her.
Vi sitter med melk og honning
Og erindrer barndommens rike.
Synlige for hverandre favner vi dette livet.
Alt skal vi gi til hverandre.
Vi eier hverandre for alltid
Og brenner av kjærlighet.
Vi er som fuglen på mønetak
Og hører frihetsklokker som ekko i fjellet.
KJÆRLIGHET
Hvis vi elsket mer, ville ingen dø.
Ljåen leter i graset.
Bestemor sitter ved rokken for siste gang,
Men kjærligheten synger i alle land:
Småfolk skal også bli store.
Bestemor synger for barn og barnbarn,
Og velsigner slekten som lever.
Kjærligheten skal vokse på jord,
Og kornet skal modnes, graset skal gro,
Og himmelen skal gi ly til alle.
Min sjel synger i vind og vær.
Skyhøyt skal tonene stige.
Vi elsker mer, år for år. Og alle vil se
En sommerdag, uten krig og frykt.
Av drømmer og syner skal verden lyse.
33.
JEG SER
Jeg ser på alle damene, og herrene,
Som går så tett i sammen.
De fryder seg, og måler seg.
For noen er det jammen flott
Å se seg selv i speilet.
Jeg vandrer rundt i byen litt
Og ser et utstillingsvindu.
Her er der mye pynt og stas.
Men ingenting i verden er så flott
Som denne ene.
Jeg ser litt hit, og så litt dit.
Her er så mange pene.
Jeg kunne nesten gått i knas
Av alt jeg ser.
All verdens stas, er ingenting
Mot det jeg ser i blinde.
ÅR
Hvor mange vårer har jeg hatt?
Hvor mange vintrer?
Hvor mange vintrer?
Hver sommer er jeg helt forlatt.
De andre drar til Syden.
Jeg speider etter noe stort,
Et fjell med utsikt over alt.
Jeg ser et følge komme nærmere
En gammel kirke.
Jeg bøyer meg for vind og vær.
Hvert år har sine plager.
Men gleden kommer til mitt bryst
Som kjærlighet og varme brød.
Høyt vil jeg vandre dag for dag,
Og bygge meg et himmelslott.
Hvert år er tavler i min bok.
Og tidens ekko taler.
34.
KYSS
Jeg kysser vintersol og snø,
Jeg hører havet klapper.
Jeg kysser mark og eng og bø.
Gud ser at jeg er tapper.
Jeg finner venner over alt,
Og lykken er min høytid.
Tenk livet, det er kjærlighet
Som vokser over skyer.
Jeg kysser lyng og alt jeg ser.
Jeg er blitt helt fortryllet.
Tenk, jeg er født til slekten her,
Til det forunderlige livet.
MØNSTER
Jeg ser mønster i mennesker.
Prest og klokker går i takt.
Alle mennesker er vevd i et mønster
Med farger og form.
Det lyser mønster over alle hus,
Og ansiktene taler sakte.
Jeg ser mønster i trafikken.
Og alt peker frem mot noe stort.
Se, fødselen er på gang.
Og det er julekvelden.
KLOKKER
Klokker slår pling plong. Sannheten skal frem.
Jeg kjenner veien til og fra et klokketårn.
Om natten kommer englene med hvite kapper.
De synger hele livet i mitt bryst: Kom hjem igjen,
Kom hjem til Ordet, og smak mitt brød,
Velsignelsen, og Amen.
Og klokkene ringer elleve, og orgelkrakken står tom.
Men englene spiller i månelys for alle som vil hjem.
Og klokkene slår pling, plong.
 |
| Lyngblomst-Ill. |