 |
| Fargerik by i Mexico-Ill. |
29.
FARVEL
Farvel og adjø til alle der nord.
Mitt hjerte vinker og hvisker
Med tusen små engler og stjerner og sol:
Gud hjelpe den minste til seier.
Farvel til sommer og midnattssol,
Farvel til de tusen på havet.
Mitt hjerte har frihet til liv i nord,
Der seien og skreien synger i kor
Og velsigner det blågrønne landet.
Adjø og farvel til fuglen på Røst.
Jeg forteller til alle jeg møter –
Den storslagne fjellrygg som møter meg der
Kan fylle mitt hjerte med farger og ord
Som vokser til drømmer om natten.
Farvel til et landskap av himmeltrær,
Og livet ved kysten av Norge.
Farvel til de mennesker jeg møtte der.
Gud hjelpe dem alle med godvær og fisk,
Og møt dem med roser som aldri dør.
Velsigne hvert barn med glede.
Adjø til søstre og brødre.
SANG
Jeg er en fugl som er kommet bort.
Jeg fløy med vinden alene.
Sangen som drog meg hjem igjen
Var mor sin stemme i livet.
Jeg hørte toner i alle land, og søkte å finne veien.
Til slutt ble jeg var et kirketårn,
Der himmel og jord hadde møteplass,
Der englene kjenner sine.
Her fant jeg sporet, og fløy mot nord –
Til mitt gamle slott fra barndommens tid.
Og kjærligheten våknet igjen,
Og far og mor fikk en hedersplass.
Gud hjelpe med himmelglede.
30.
ANSIKT
Alle ansikter i byens gater
Vekker meg til dans og stev.
Jeg er opplagt ingen dikter,
Men jeg ser et hav av ansikter
I alt jeg ser.
Gleden sprudler over eng og åser,
Høye fjell og dype dal.
Jeg betrakter landskapet som vokser
Nå om våren –
Med blomsterprakt og lauvportal.
Alle ansikter i hus og hytter.
Gud, velsigne dem som søker skjul.
Se, naturen taler i den minste skapning.
Barnet springer, som på fire hjul.
Farger taler til mitt ømme hjerte.
Lyset vokser i min sjel: – Ditt navn!
Høyt mot nord: Jeg møter livets engler.
Midnattsol og kjærlighet, mystikk. –
Mysterium og smil, ditt ansikt lyser:
Livets blomst,
Gud skapte, med sitt ord.
I sitt bilde skapte han mann og kvinne
Du er konge, dronning –
Her på jord.
LYS
Lyset laver ned, lyset laver ned.
Lyset rekker opp til de høyeste fjell og tinder.
Sjøen flør i lyset – som vokser i sin dans.
Elven flommer over sine bredder.
Lyset lengter bort til natten,
Som igjen skal lyse veien frem
Når det evige lyset kommer.
Lyset kommer nærmere hver dag, hvert sekund,
Og favner oss alle med fred og glede.
 |
| Storm.no-Ill. |
 |
|