 |
| Morgensol-Ill. |
24.
MITT LIV
Dette er mitt liv:
Ansikt til ansikt i jublende vind,
Sterkere for hver dag,
Høyere enn skyer,
En vev i blått.
Jeg flyr.
Jeg seiler over havet
Og slipes som fjell.
Mitt liv formes i smeltedigelen
Som alt levende.
Jeg er en del av universet,
En del av skapningen.
Jeg er et mønster.
Gjennom mange år har jeg levd.
Nå blekner mine tråder.
Mitt liv knytter seg sammen
Og lyser som glør.
Jeg forteller mitt liv
Inn i en ny tid.
HENDER
Hendene mine er tangenter.
Jeg spiller på mange strenger.
Og aldri er jeg alene.
Noen hører meg, noen ser meg
I det uendelige rommet.
Jeg er et bilde som fanger sollyset.
Jeg lyser farger og ord,
Bølger av musikk.
Jeg maler hele verden.
Mitt liv svinger seg i vinden
Og maler opptakten til en ny vår.
Mine hender ruller over pianoet.
Intense toner snur seg
Og roper ditt navn:
Er du min gjest i kveld?
Er du min gjest i kveld?
ER du mitt bilde i kjærlighet?
25.
TANKER
Alle mine tanker ligger gjemt i et skall,
En vidstrakt åker ved havet.
Med årene søkker mine tanker i myr
Og lagres for ettertiden.
Jeg fødtes til jord som åndelig gull
Og flakket til huset var bygget.
Nå sitter jeg i mitt slott og ser
Ringer i vannet.
Jeg føler og preges av tusen lys,
Og skygger fra alle sider.
Hvor skal jeg av med min tankeflom?
Jeg fødes på ny med tiden.
ROM
Du gav meg et rom i din bolig,
Og jeg ble en trofast bror.
Og kirken fikk spir. Og forsoning
Ble utøst over hele vår jord.
Du gav meg et liv å forvalte.
Med ordet lyste din sti.
Og kirken og rommet ble synlig
For alle som hører deg til.
Vi vandrer i rommet, i tiden,
Og gripes av farger og prakt.
Du pleier ditt barn, så det vokser.
Av kjærlighet gir du oss makt.
Og rommet speiler din himmel
Så vi kan synge i kor.
Som fugler, vi flyr i ånden,
Og grenser blir sprengt på jord.
Du gav meg en bolig, min Herre,
Du velsignet mitt arme liv.
Ditt ord er et lys på min reise.
For evig – jeg hører deg til.
26.
LYS
Det stråler lys fra ditt ansikt.
Ditt ansikt lyser, og gir oss fred.
Ditt gode og varme ansikt
Skaper trygghet i mørket.
Ditt ansikt lyser over havet
Til Amerika.
Et uendelig lys i hånden.
Lyset salver vår sjel.
Lyset flyr som fugler fra ditt ansikt.
Og du er min venn, søster og bror.
La oss lyse i dag
Mens tiden dirrer i trærne.
Og lek med meg på veien
Til paradis.
JEG FØLGER DEG
Jeg følger deg over alt.
Du er min sansende snødronning
Som beveger meg.
Jeg klatrer i dine trær
Og sanker frø for en lang vinter.
Natthesten lyser på veien
Til en endeløs fest.
Jeg følger deg med øyner og munn.
Mine ord skal holde deg våken.
Jeg renser jorden for slagg,
Og lyser når tiden kaller.
Du er min elskede.
I ensomme timer roper jeg navnet.
Min snødronning kommer
Og lukker meg inn til seg.
Før elvene tørker ut
Er jeg i frukthagen din, og lyser.
Jeg gir av mitt lys til verden,
Og min elskede skal arve meg.
27.
FARGER
Farger og former forteller,
Lukter og smak
Kjenner ingen grenser.
Alt vi ser og hører forteller.
Hvert menneske forteller sitt liv.
Fargene våkner i oss etter hvert.
Årene ligger i fargearkiv.
Fargene får oss til å se dypere inn
I vår mysterieverden
Av ukjente partikler av liv.
Vi kan ikke ta lyset tilbake.
Fargene trenger lys for å vise seg frem.
Og verden er deres hjem.
Her kan vi fange lys over alt
Og farge vårt liv.
BERØRING
Takk for alt som berører mitt hjerte
Av glede og sorg.
Takk for de bugnende trær
Som kranser vår jord.
Som ansikter stikker de frem sin panne
Og byr oss å komme nærmere.
Trærne flommer over vårt liv
Med kyss og vennlige klapp.
Lyset løfter oss høyere opp
Så vi kjenner at vi er ett med de hellige trær
Over hele jorden. Og på himmelbuen
Teller de oss som blomster
Fra en annen virkelighet.
Vi vader i lys og farger hver dag
Og kjenner at vi hører til.
Likevel lengter vi bort når kvelden kommer.
Vi strekker oss for å berøre himmelen.
Du fyller oss med din sjel.
Vi tilhører deg. Du berører mitt hjerte.
28.
VERDEN
Verden stuper en dag.
En dag er jeg alene igjen
På en øde slette.
Jeg vandrer gjennom en øde verden
Og kjenner ingen, uten deg.
Verden stuper ifra meg,
Og alt blir svart, som i Sahara.
En dyster stemme roper i sanden:
Du er en av oss.
Du er en av oss.
Jeg går lenger og lenger,
Og lengter etter en oase, så jeg kan leve.
Jeg hører skrik fra villdyret,
Men ser ingen, og klarer å sove.
Verden stuper en dag,
Men jeg er her, og svømmer i farger.
Jeg vandrer som en pilegrim
Og lengter etter lyset.
Jeg kjenner ingen, uten deg.
VÅR
Om vinteren kommer,
Så vil det alltid komme en vår med sprudlende lauv
Og blomster som spiller og synger.
Våren favner oss som et barn
Og gir kyss og klem, og beveger oss
Mot en bugnende sommer.
Våren rekker ut sine hender og løfter oss høyt
Som stjerner og villgress.
Og vi blir båret gjennom livet av vår.
Om vinteren dekker over graver og fjell,
Vil vi alltid være der som frø – til våren kommer igjen
Og gir oss en ny pust av himmelsol.
 |
| Blomster kranser vår jord-Ill. |