 |
| Illustrasjon-Blomst |
16.
FRIHET
Har jeg forstått hva lykke er?
Hva sannhet er?
Hva evighet er?
Har jeg forstått hva livet er?
Vi byr oss frem i parken, på torget.
Vi strekker hender i været
Og ser etter stjerner.
Vi er morsomme, nakne,
Og krummer halsen etter været.
Har vi forstått forskjell på rett og galt,
Lys og mørke?
Kan vi se hverandre i øynene?
Kan vi se Gud i landskapet?
Er vi våkne?
Vi har fri het og fornuft,
Og vi fyller våre beger med kraft
For en hard vinter.
Vi vil overleve orkanen.
Vi vil overleve tomheten,
Og bli til noe.
Vi vil reise oss for ordet,
Og juble og glede oss over våren,
Den endeløse våren
Som skaper liv,
Som vekker opp døde.
Vi finner hverandre i frihet,
Og maler huset hvitt,
Med innskriften: Velkommen hjem!
KALLER
Vi kaller hverandre frø, korn, frukt.
Vi opplever glede i vinduskarmen, i parken.
Vi hilser med lydløse tøfler
Og bærer over med hverandre, løfter
Den som har falt, og strekker oss etter lyset.
Vi kaller på lyset, og står i utsiktstårnet og speider.
Kommer våren snart?
Og hvem banker på døren i dag?
17.
Vi kan ikke presentere hverandre
Uten å være i samme bilde.
Selv maleren kan ikke gjemme seg.
Enhver som skriver,
Ja enhver som lever, må vise seg frem.
Det er en livslov uten grenser:
At vi hører til!
Mennesker imellom går i takt
Og lager spor, veier, musikk og sang.
De vandrer og taler med hele kroppen.
De viser sine evner, og presenterer seg
Som fremragende skapninger.
Ordene røper hvem de er.
Arme mennesker, med utsikt,
Går i takt for hverandre. De erobrer nytt land,
Og seiler på havet, skriver bøker,
Og blir aldri glemt.
HUKOMMELSE
Kan jeg nevne det?
Jeg har ikke lenger bruk for huskeliste.
Jeg får det jeg trenger,
Og innskriften på veggen forteller
Hvor jeg er og hvem jeg er.
De andre kommer tilbake.
De blir sett og hørt. Vi spiller sjakk,
Og unnviker trafikken.
Vår motor er avgrenset.
Jeg sover ikke, men tar vare på minner,
Sanker spor langs veien,
Og lokker fuglene til meg
Når vinteren kommer, er alle hjelpeløse.
Jeg klarer meg. Hukommelsen fungerer.
Jeg ber Fader vår, og tenker på Gud.
Så er det morgen. I tusen år
Har vi glidd gjennom dette landskapet.
Arkeologene graver i jorden.
 |
| Fra Israel-Ill. |