 |
| Blomst fra Israel. |
14.
LEVE
Det er selvfølgelig å leve.
Min sjel surfer på vannet.
Jeg tenker høyt.
Soloppgang hele livet,
Midnattssol, og en trivelig natt
I Lyngenalpene.
Livet er et mysterium.
Vi er en frukt som nøtter og frø.
Vi flyr til et fedreland.
Måkene skriker. Kaos i trafikken.
Vi spekulerer å flytte snart
Til huset på Prærien.
Jeg lever, og jorden er rund.
Jeg surfer, jeg flyr,
Og jeg lærer språket ditt.
Snart er det soloppgang igjen.
Jeg er lys – med vinger.
Selvfølgelig lever jeg.
SYN
Jeg har langsyn, kortsyn. Jeg ser
Og har luktesans. Jeg hører,
Og kjenner min ømme hud.
Jeg ser inn i ditt hjerte.
Jeg sirkler rundt de andre
Og vagler meg.
Det er natt i Jerusalem. Jeg er våken
Og hører mannen ved siden av
Snorke som en mølle.
Kornet modnes. Markedet er frodig,
Som vanlig. Jeg kjøper frokost
I en familie restaurant.
Trafikken snegler forbi holdeplassen.
Jeg har kurs mot et kloster i Negev.
15.
AVSTAND
Jeg ser deg på mils avstand.
Vi spiser sammen, ligger sammen
På mils avstand.
Det øyet ikke ser, kan jeg fornemme.
Du er et geni, og jeg har fanget deg
I kjærlighetens garn.
Jeg er fortapt i dette bilde,
Og jeg ser din kropp fra en høy stjerne.
Dine øyner funkler hele livet.
Jeg hører ditt hjerte slå 3X3 slag.
Velsignet er du blant kvinner.
Velsignet er ditt avkom, Maria.
TOG
Hurtigtoget raser av sted,
Og vi er med til en fruktbar slette,
Mens toget raser videre fra stasjon til stasjon
Og knytter verden sammen.
Alle som satt på toget, utenom oss,
Glante i aviser eller surfet på nettet.
De levde i et skall som brøt alle grenser
På vei hjem etter jobb.
Toget tar alle med, i vissheten om målet:
Å tjene menneskene, så de kan dyrke og bo,
Og være en frukt for landet,
De som lever i fruktbarhetens lys.
BARN
Jeg så dette barnet, og trøstet barnet.
Som Jerusalem er en mor, og trøster sine,
Trøstet jeg denne fuglen med avklipte vinger.
Jeg gav den et glass vann, og nye vinger.
Så velsignet jeg barnet, mitt elskede barn.
Hva kan jeg ellers gjøre som gammel i Jerusalem?
 |
| Blomst fra Israel-Ill. |