Lauvaas Lyrikk

Poesigalleri – SigveLauvaas – Landskap, Kunst, Ord

Uncategorized

ANSIKT TIL ANSIKT – 5/14 (s.8-10) *Sigve Lauvaas

Illustrasjon-Blomst

8.

VIN


Vi drikker vin med øyner
I måneklare netter.
Vi drikker våre lyster
I gammel kirkeskatt.
Når havet flør, vi sover
Og glemmer sorg og smerte.
I horisonten ser vi
En solstreif i et tre.
Vi svømmer, og vi drikker
Det vann som du oss skjenkte.
Nå svaier flagg og skjorte.
Vi hilser deg, god dag.
BLOMST
De bleke måneblomster
Som skinner høyt i sky,
De varmer oss om natten.
I drømmer er de gull.
Vi plukker disse blomster,
Og gir hverandre kyss.
Det lyser i en sommer
Av blåveis, klokkelyng.
Det er et stort mirakel
Med blomster i vår eng.
Et eventyr på jorden
Å stråle frem som dem.
Jeg lengter i min hage
At våren snart er her.
Se, blomster er en gave,
Som barn og stjernetrær.
Nå skinner sol og måne,
Og blomster i min hatt.
Gud, hjelpe meg å leve
Som deg, min kjære skatt.

9.

LEVER

Hvor mange av dem jeg kjente
Lever i dag, leser,
Følger med i det daglige?
Mange kysser støvet før tiden?
Det gjelder de svake
Som står på terskelen,
Som står på broen og vinker.
Hvor mange lever lenger
Enn sitt korte liv?
Det må jo ta slutt en gang.
Vi har ingen visshet om alt bak forhenget.
Vi seiler i medvind nå,
Men brått kan stormen komme.
Livet må vi ikke innskrenke.
Det er for dyrebart.
Vi må leve tappert, og ta imot utfordringene.
Alt er gitt oss av Gud,
Så vi kan se veien i perspektiv.
ADJØ
Adjø, så lenge
Alle dere som sitter på steingarden
Og venter at noe skal skje.
Det skjer noe hvert sekund.
Vi kan skrive det på himmelbuen
Og vekke stjernene.
Takk for nå. Takk i det endeløse.
Tidens jag fortsetter, og vi er sårbare
Og trenger en amme.
Enten vi sover eller er våkne, må vi søke mening.
Ordene forteller visdom,
Og lyset kommer inn i vårt hjerte.
Den dypere sannhet er vår trøst.
Adjø, så lenge.

10.
LYTT
Vi lytter til vinden.
Lytt til de levende.
Spring frem or graven.
Omfavn din neste.
Omfavn de levende.
Vi er bare gjester.
Snart hviler vi stilt
Arm i arm, arm i arm.
Lytt til de tusen som flykter
Fra krigen, fra alt.
Vi lytter til åndedraget,
Og ser forbrytelsen.
Det biter og klorer i oss.
Pilene stikker. Ordene
Blir ikke hørt.
Våre liv går tapt i vinden.
Hjelp, vi dør.
Våre arme hjerter visner,
Fortæres av mold,
Før solen kommer igjen.
DANS
Jeg danser, dans.
Jeg prøver å danse med favntak
Rundt hele jorden.
Jeg ser mine små danse
Etter vinden.
Dans med øyner og sjel.
Skjønnheten våker, stråler mot oss.
Dans mønster i bildet.
Dans til vingene åpner seg.
Vi flyr, vi flyr.
Dans som en tallerken, en sol
Over hele verden, til evighet,
Med hendene fulle av blomster.
  

6 år – en naturelsker.

  

Leave A Comment