 |
| Illustrasjon Ukjent |
6.
ANSIKT
Det lysner i skogen.
Ansikter møtes.
Lauvet legger seg ned
I gullsol, eld.
Det drypper fra trærne
Honning. Oase.
Vannet strømmer i bekker og elv.
Du griper i hender.
En skog av trær følger deg
På veien til alderdommen,
Og en nattergal.
Det lyser en stjerne.
Ansikter lyser for siste gang.
På jorden er fred.
Velsign mine barn
Som hulker i gyllen åker.
Lær meg å se.
STILLE
Fuglene synger aldr mer
For meg, for meg.
De stuper og synger for andre.
Mine svaner reiser sin vei
Og kommer aldri igjen.
Evig er de borte for meg.
De lever i stillhet, i et annet rom,
Der roser aldri dør.
VÅR
Våren kommer og blir borte,
Og kommer igjen med større kraft,
Som en tømmerhogger.
Våren svinger over tunet
Og gnistrer i nye blomster, og lauv.
Våren lyser i tusen øyner,
Før stillheten etterpå.
7.
VI LEVER
Vi ønsker til lykke.
Vi lever,
Sannheten lyser vår vei.
En evighet stråler fra taket.
Jeg skriver et himmelbrev
Og tenker på deg.
Vi fyller vårt hode med minner
Og strekker en hånd imot.
Vi lever og gir av vårt indre
Bunter på bunter med ord.
Vi lever et øyeblikk her nede
Og deler kostelig gull.
En blomst mens vi lever skal lyse
Selv i den dypeste jord.
Hvert ansikt jeg møter i livet
Fyller min kropp med lykke,
Sannhet, visdom og makt.
Hver tøddel i alfabetet,
Og øynene dine,
Skal male min nye drakt,
I stjernevev.
FØDT
Født er jeg til å elske,
Født er jeg til å dø.
Jeg er født av en kvinne,
Og forstår at jeg må gå veien alene.
Jeg beveger meg, og går sakte
Mellom høye fjell.
Mine brødre og søstre skal også frem,
I samme retning, mot samme mål.
Jeg er født til å omfavne
De levende og hjelpe de forkomne.
Jeg retter hodet opp.
Stjernen skal lede meg nå.
 |
| Ill.foto. |