4.
SKRIVER
Jeg skriver
Og viser det samme ansikt.
Men jorden går rundt
Og skrivebordskuffen fylles.
Hva gjør jeg med alt?
Hvordan oppbevarer en minner?
Ordene strekker ikke til
Og vi sitter alene igjen.
Jeg skriver og dyrker min hobby.
Min lidenskap er blitt levebrød.
Uten ordene, er jeg ikke frisk.
Da vil sykdommen trykke meg ned.
Jeg skriver om løken
Som redder verden med vinger.
Jeg dekker over fremmedfrykt
Med kjærlighet.
VEIEN
Det nytter ikke å gå halve veien.
Alle må gå veien helt frem.
Her bor jeg. Her er mitt hus, mitt hjem.
Jeg omgir meg med en skog av trær.
De tilhører meg.
Landskapet er veien. Mine bevegelser
Trekker lasset, og jeg kan ikke stoppe nå.
Veien er mitt liv. Jeg er født
Med kart og kompass.
Jeg må bare lære å bruke det.
Jeg er født for å overleve.
Jeg er en båt på havet.
Jeg bønnfaller himmelens Gud,
Og skriver på veggen:
Hjelp meg over.
Hjelp meg i land på andre siden,
Uten redsel og smerte.
Jeg har gyldig pass.
5.
UTSIKT
Mitt liv er en utsiktsrampe.
Jeg ser mange mil.
Kornåkrer, skog og fjell er venner.
Jeg tråkker i vei.
Jeg klarer meg uten bil,
Og er ganske sprek.
Jeg ser etter hvitveis og lyng,
Og har utsikt til paradis.
Jeg har en visshet.
Bare det beste er godt nok
For den som vil bygge og bo.
Jeg ser over vinduskarmen
En måne som stikker frem.
Mitt liv er en fargerik vev.
Jeg spiller, og lytter til bekken.
Naturen er venn med oss alle.
Jeg hviler når solen går ned
Og passer perfekt i rommet.
MÅNEN
Månen smelter, solen stuper.
Jeg er våken, men trenger selskap.
Jeg ser, og lytter til motorveien.
Jeg føler ømhet for alle svake.
Jeg føler smerte når noen dør.
Behold min latter. Jeg er tidlig oppe.
Se min lampe. En månesigd.
Jeg leser dikt for mitt arme hjerte.
Og månen lyser veien min.
Hvis jeg vil, kan jeg gå i fjellet
Og møte hubro og nattergal.
Jeg teller dager og spår været.
Snart er det sommer og eventyr.
Og månen blinker og gir nye krefter,
Et lystig hjerte til far og mor.
Jeg lever lenge, og over evne
Jeg er en tjener på denne jord.
