Lauvaas Lyrikk

Poesigalleri – SigveLauvaas – Landskap, Kunst, Ord

Uncategorized

LYSET KOMMER NÅ poesi -1/14(s.35-37)*Sigve Lauvaas

Ill-foto



35.
MITT LIV
Mitt liv er et nett av farger,
En vev av fortreffelig garn.
Det skinner i varme hender
Av regnbuens mange barn.
Så lenge jeg ser en stjerne
Er himmelen god og mild.
Jeg takker med ord og gjerning
Lyset som gir meg liv. 
Mitt liv er et spill med farger,
Strenger som toner til dans.
Hver lysstråle er et kjærtegn
Som smykker vårt fedreland.
FJELL
Det er trygt å bygge på fjell.
Å gå i de bratte bakker
Fører meg høyere opp
Der jeg kjenner kanten av stupet
Som skraper mot været.
Jeg kjenner meg ett med fjellet
Som holder sin form intakt.
Jeg stoler på fjellets tinder,
At de er i dag, som i går.
Jeg lener meg imot fjellet
Og tegner en vei opp dit.
En dag vil jeg skue alt
Fra den ytterste topp.
Jeg stryker mine fingrer mot fjellet
Og skriver mitt navn.
Jeg kjenner at fjellet tar imot
Risset av mitt liv.

36.
UTSIKT
De gamle må dø, de unge skal leve.
Så langt kan jeg se i lyset
Av ordet som er skrevet.
Det er en gåte, et underverk
Å ha utsikt til alle sider.
Hvem er den første og siste?
I en gammel lov kan vi finne svar.
Den siste skal bli den første,
Og ingen skal bli stengt ute
I vinternatt og kulde.
Om vi hadde mange ord, men var blinde,
Kunne vi ikke håpe og tro på evighet.
Men utsikten synger i blodet.
Det er lyset i hjertet vi ser
Når vi holder oss til våkne.
VOKSE
Kan vi vokse
Når greinene blir kuttet av?
Kan vi finne Maria i Jerusalem?
Stengt er graven.
Men vi skal leve i tro,
Og bygge vårt liv i kjærlighet.
Vi skal vokse ved bergveggen
Og strekke oss opp
Som en vårgrønn plante.
Det er trygt på andre siden,
Der solen aldri går ned
Og vannet fosser fra kilden, uten stans.
Vi skal vokse i lyset som skaper
Og forvandler alt,
Så vi kan se veien klart.
Selv om det er mørkt omkring oss,
Vil vi finne fred en dag,
Og ansiktet skal skinne som solen.

37.
MORGEN
Når lyset stuper imot oss
Og havet vekker vår søvn
Går vi i grålys morgen
Med frakken tett om livet
I bitende storm.
Lyset skjærer over landet
Og strander i en båt.
Her sitter vesle Maren
Og øser vann.
Storm er storm for alle,
Og himmelen er kald.
Solen biter i luften
Og gjemmer seg.
Himmelen sprenger skyer
Med sol og vind.
Morgensolen titter frem
Bak gamle hus på Lista.
Og stranden er full av skrap,
Men livet går videre.
Det er februar.
JORD
Jorden er myk.
Det kommer liv i et frø.
Vakker skal våren bli
Når blomstene titter frem.
Og vakre er alle leirkar
Som har fått sin form.
Men vakrest er du.
Våre hender sår
Det daglige brød.
Vi er rike på jord, vi har alt.
De døde har sine. De levende ser
At alt vokser ut av sitt skall
Og trekker seg opp i fjellet,
Der jorden er vasket bort
Og vinden blåser.

Leave A Comment