 |
| Nordlys-Ill. |
32.
VEIEN
Veien gjennom livet er rik
For den som kan være våken.
Livets dimensjon setter oss på prøve,
Og viser oss det komplekse i vårt indre
Som søker stadig større, og nye rom
For tankekraft og bilder.
Å være årvåken gir oss en dimensjon
Som fører hen til åpne porter.
Vi ser et mønster på vår vei,
En linje, og et mål som lyser.
Vi er bevisst hva som skal skje,
Men skjønner ikke alt.
Den strøm av hendelser på jord
Forkvakler våre drømmer.
Vi lever ved en skyggemur, et fjell,
Med nærvær av stillhet.
Her blir vårt indre en åpne grind
Til verdens ende og lyset.
INNOVER
Lyset farer med nådeløs styrke
Og åpenbarer seg i skjønnhet i alt vi kan se.
Menneskebarnet er ikke hele bildet.
Gjennom vinduet ser vi Guds armer i lyset
Som sprer seg i landskapet
Som en glad latter.
Når vi blir oppmerksomme på lyset,
Åpnes vårt hjerte for alle mennesker
Som blir forvandlet i maleriet
Som Herren selv har skapt.
I dypet finnes et lys som lever i ånd
Og favner med unevnelige stråler.
Det åpenbarer for oss dybden i livet,
Og vårt indre blir sett på prøve,
Som et bilde i kunstnerens hånd.
33.
FORVANDLING
Form og farge skaper oss.
Kunstneren gir oss en prøve.
Men løsgjort fra all materie
Er stillheten den største erfaring og glede.
Vi feirer lyset,
Som forvandler verdens uro til fred.
Den åpenbarer noe guddommelig.
Vi kan ikke forstå alt med våre tanker,
Men ordet gir svar.
Sannheten er et mysterium fra begynnelsen.
Bak tankens kulisser er fargene
Som et streif av lys til forvandling og kraft.
Så lenger vi betrakter denne strålekrans
Ser vi stadig mer av skapelsen, og erfarer
At vi også er i slekt med kunstneren.
Da først opplever vi stillheten
Som en dyp hemmelighet, et mysterium
Til forvandling og lys.
STILLE OPPMERKSOMHET
Hva vi gjør med stillheten,
Beror på oss selv.
Sinnets uro maler som en kvern
I tanker og ord.
Det gjelder å roe ned,
Rette blikket mot lyset som forvandler
Og skaper alt nytt.
Gjennom anstrengelse kan vi lære
Å motta stillheten so m en åpen dør
For oppmerksomhet.
Vi kan lære å lytte i stillhetens hjul.
Det er en gave å se
En stille elv, en skog som synger i greinene.
Når selvet kommer inn i dette hjem,
Blir en oppslukt, og søker frihet
I himmelens fullkomne bolig.
Det er visdom i ordet
Som skaper lys på veien din.
34.
VENN
Å være stille er å være venn med tiden
Som går videre med lyset,
Som alltid er en åpnbaring
Så lenge det heter tid.
Skjønnheten i tiden er menneskene
Som speiler seg i lyset.
Tilværelsen vår er avhengig av tid.
Uten tiden er vi et stille rop,
En avgrunn bak alle fjell.
Stillheten og tiden flyter sammen
Og møter oss i vårt daglige arbeid.
Stillheten hjelper oss
Å styre over tiden, som tar i oss.
Stillheten hjelper oss å forstå
Evighetens bolig,
Der lyset aldri slokner.
STILLE LIV
En fredet bolig
Fører gjerne til et stille liv.
Ikke alt er tillatt,
Dagene blir låste.
Å gå inn i et stille rom
Fører til dypet i oss selv.
Hvem vi er og hvor vi skal
Manifesteres i våre liv.
Om vi har uro i kroppen,
Finnes fred i nåden
Som lyser i ordet.
Og vårt liv stråler av liv
Når vi får vann.
Som en plante kommer vi oss.
Vi bader i sollyset
Som syriner og frukt.
Vårt liv er en gave
Og en oppgave til forvandling
Under regnbuen.
 |
| Richard Larssen-Ill. |