28.
JEG MØTER DEG
Jeg møter deg ved elven
Som synger gjennom natten,
Som åpner landskapet og ser
Rett opp til meg.
Jeg møter deg i dalen
Som himmelfjellet skygger,
Og flyr som fugl til møte,
Og favner vennen min.
Jeg møter deg ved havet,
Der bølgene klapper berget.
Jeg møter dine øyner nå.
I speilet er gull.
Jeg maler ord til lysmessen
Og gir deg mine bilder.
Jeg møter deg ved soleglad
Med blålilla syriner.
Jeg møter deg i alt jeg ser,
Og vet at du er min.
Du er den eneste på jord
Som lyser i ditt navn.
DU
Du er som en hage, en nypresset rose,
En blomst fra det evige lyset, en venn.
Du er en gave, et tre som skal vokse,
En engel på jorden, en hånd, – og en buegang.
En regnbue over oss alle er du,
En glad liten latter i stuen vår.
Du kommer med vinden, og dekker bordet.
Du gir oss glede i sorgen. Min Gud.
Du er som en ånd, en førstefødt, barnet
Som skinner for alle, og løser lenker.
Du reiser oss opp, og fyller vår sjel.
Du gir oss mer enn vi aner i livet.
Du føder oss med ømhet
Og skaper i oss en ny sang.
29.
DU TALER
Du taler til meg fra åkrene,
Fra toppen av fjellet hører du meg.
Du er ikke taus i min taushet.
Du taler i menneskenes vev, i lyset
Fra skaperordet.
Du taler gjennom stengte dører,
Og løfter mine øyner mot fjellet.
Din kjærlighet berører mitt hjerte.
Ditt navn våker over alt som lever.
Vår lengsel stuper mot lyset.
FJELL
Fjellet lever og puster
Som barn over store vidder.
Blankpust er fjellet i høyden
Og kjemper mot vind og vær.
Når fjellet slår sprekker våkner
Menneskebarnet, der nede.
Dalen er myk av åkrer,
Og elven har tusen fingrer.
Kreftene sprenger i fjellet.
Det taler i troll og puster.
Bålet i dypet åpner sitt gap
Med ild over hele jorden.
Vinden bærer fjellet med seg
Og roper på land og hav.
Fjellet lever sitt eget liv,
Og trosser vår drøm om frihet.
Alt som er skapt, skal finne ly
I lyset av himmelfjellet.
Barnet i krybben, mor og far,
Skal finne sin trøst i fjellet.
Det fins et fjell, et hus av tid
Som fylles opp av krefter
Her er vår morgenstjerne nå.
Den åpner fjellets porter.
30.
LYTTER
Jeg lytter etter vinden
Og ser bevegelsene på jorden.
Landskapet vakler.
Tilværelsen åpner sin ryggsekk
Og smiler.
De lærde tolker skriften,
Og vismenn roper i fjellet.
Jeg lytter etter bønner, og sangen
Som flyter fra festlokalet.
Jeg lytter i natt og tåke
Og hvisker ord i vinden.
Havet slår med bølgeslegga
Fra det ytterste grenselandet.
I natt må vi lytte alle.
Olding og barn må lytte.
Brått kommer havsens bølge
Og vekker oss or søvnen.
Skummet slår over øyer og skjær
Og løfter mitt ansikt i været.
Var jeg en blind, kunne jeg se
Lyset smile på graven.
ORD TIL ALLE
Gi oss i dag det daglige brød.
Skriv ordene i mitt hjerte.
Gi oss lys til vandringen vår.
Det er en underlig tanke.
Vi har søsken i fjerne land
Som lengter etter brød.
Slokk sulten over hele jord.
Trøst Lasarus.
Velsign ditt folk av nåde.
Gi visdom, lys med dine ord,
Og vern oss fra det onde.
Ditt brød er himmel her på jord.
Du vekker opp de døde.
31.
STILLHET
Søk stillheten innover,
Rolig og ømt.
Lytt etter stillhetens mysterium.
Det ekte, det indre,
Som holder oss våken,
Er sjelen og tankens dyp.
Denne bunnløse lengsel
Etter stillhet i lyset,
Bærer sannheten frem,
Og gjør meg rik og glad.
En skapende varhet for ordet
Gir stillhet i dypet,
Og sannheten bærer oss
Gjennom alt –
Til ansiktet lyser av kjærlighet,
Så alle kan se hvem vi er.
LYSET
Den som er klar for lyset
Kan konsentrere seg
Inn i et bilde av Gud, Maria
Eller en engel.
Det overjordiske lyset er et bilde
Som lyser i vår sjel.
Det blusser opp i natten,
Og holder oss beredt.
Det indre livet leves i stillhet.
Og i lengsel vener vi oss mot deg,
Som er det evige lyset.
Vi hengir oss til kraften som forvandler
Og skaper nytt liv.
Den virkelige stillhet er dyp,
Og lett å oppdage for den som er åpen
For ordet og lyset
Som skyller over oss hver dag
Med glede og håp.