20.
MITT BÅL
Mitt bål skal brenne.
En ny dag skal komme.
Landskapet skal strekke seg ut
Til en frodig vår.
Elven som flyter forbi
Skal komme igjen og igjen.
Som ord fra en utømmelig base
Skal elven flyte fra kilden.
Aldri skal bålet miste sin glød,
Og lyset skal skinne evig.
Høyt kan jeg heve min nakke i dag
Og synge med lys i håret.
Jeg vil speile meg i dine vinger.
I lyset skal alt få mening.
Der finner jeg ro for sjelen
Som bærer meg over grensen.
HIMMEL
Himmelen bøyer seg ned i kveld
Og kysser min hånd, mitt hode.
I lyset følger en rolig vind
Som kommer med kraft og styrke.
Som pust fra en himmel, som ånd fra Gud,
Løftes jeg bort i skyer.
Jeg svever, og seiler mot grenseland,
Mens englene banker på ruten.
Himmelen bøyer seg ned til mitt hus
Og taler i alle rom.
Jeg er en utvalgt som slipper inn
Når himmelen kysser barnet med lys
Som stråler fra himmeltreet.
En natt skal himmelen skinne klart
Som i sommerens glade dager.
Vi er i båten, på himmelhav, –
Som seiler når vandringen er slutt
Og engelen roper navnet.
21.
ORD
Dette er mine nye ord.
De er hard tømmer til lys og varme.
Om ordene mine ødelegger hele verden,
Vil jeg likevel ha lyset igjen
Som er festet til himmelbunnen.
Jeg vil nagle mine ord til trærne,
Til bilder av hus og høye fjell.
Det er en god ting å bære på minner.
Det letter byrden, og lyser veien
Som en stjernebunt fra Gud.
Jeg tror på sannheten,
Selv om sorgen gjør meg blind
Og vekker hat.
Min kropp er unaturlig, unik som andre
Som er velsignet med liv og sjel.
Fra alle verdenshjørner kommer inntrykk,
Og jeg er beæret med tusen tanker
Som bearbeider flommen av ord,
Ideer som staker ut kursen dag for dag
Som en brennende pil.
Den brennende kvist lyser, tømmeret tar fyr
Og holder varme i kroppen.
Jeg er ikke død, og dagen vil komme igjen
Som en søken etter ord.
Lyset vil vandre evig, og danse på hvite vinger
Som ord fra engler.
BYEN
De gylne gater som ble strakt ut av månen,
Gir høst av mennesker,
Og forteller fra begynnelsen.
Alt liv er spredd
Og må finne sammen.
Da lyser tårnet som tusen stjerner
Og vi kan se Jerusalem.
22.
SANG
Menneskene synger, all naturen synger.
Korset synger fra sin høyde.
Det er sang i alle hus en dag.
Noen smiler, andre gråter.
Månen lyser, solen renner ut i havet
Det er sang når det er kveld.
Sangen henter deg ved grinden.
Du skal være med i koret.
Fjellet synger over alle, fjernt.
Det stiger som et tårn i nattesvart.
Syng fra hus og hytter sammen.
Skriv om været, syng med skogen.
Sangen er en mystisk stemme
Som kan løfte lys i mørket.
Menneskene synger livet.
Landskapet vil forme oss med sang,
Og trykker ansiktet mot speilet.
Se, vi fødes nå i tiden,
Festes til et hellig tre
Som sprer seg over hele jorden
Med sitt løfte, og sitt lys,
Et ekteskap om kjærlighet.
Det største budet i vår hjertebunn
Skal være sangen din i alle år
Som ekko fra Jerusalem.
EN GANG
En gang var et brev en gave,
Et eget liv med drømmer, håp.
Og foreldrene fortalte om sine liv
Som rekved på det store hav.
En gang kan vi lese ord fra en svunnet tid.
Alt blir nytt i et gammelt brev, et lys blir tent.
I dypet festes erindringen, en svanesang
Om dette forunderlige møte mellom to.
Og alle venner som ble borte på veien.
Det var en gang.
23.
BEVEGELSER
Vi beveger oss sakte på jorden.
Vi følger lyset dag for dag.
Havet stiger og synker.
Vi ledes i lys og tid i sakte rytme,
Som fra en gammel LP.
Vi erobrer verden på veien.
Vi beveger oss med kunnskaper
Som ikke holder mål.
Bare visdommen i ordet
Kan lyse veien frem.
Vi beveger oss som blomster,
Strekker oss etter lys og varme.
Holder om hverandre som barn,
Og søker lykken i forgjengelige ting,
Før lyset kommer for fullt
Og gir oss svar på alt.
DITT HUS
Vi omstiller oss,
Og bæres av vinden.
Vi ammer dagens inntrykk
Og går fornuftig fra punkt til punkt,
Til ære for våre nærmeste.
Vi støvsuger jorden for gleder
Og legger hindringene bak oss.
Vi bygger hus etter omstendighetene
Og søker lyset, som det hellige
Som bærer oss gjennom livet.
Og vi skal ikke glemme vår neste,
Far og mor, barn og venner.
Huset er åpent for alle
Og bordet er dekket med frukt
Fra høstens åker.
Ditt hus flyter over av kjærlighet,
Og vi kan få smake.
Tiden her er et sekund av evigheten.
Å leve nær deg, før vi kan kysse den nye jord
Er et privilegium.
I ditt evige lys er vi dine barn.