 |
| Sollys-Ill. |
17.
KVELD
Det kvelder på himmelen
Og lysene skrues av.
Det hvisker i lauv og lyng
At snart er det natt.
Det driver en skoddebank
Over dalen nå.
Men snart er det lyst igjen
Og himmelen er blå.
Litt gråvær i luften,
Litt venting og morgensang.
Våren er nær mitt bryst,
Og det er sollys dag.
Kvelden er stillhet, fred,
Høyt i min himmelborg.
Her kan jeg skue ned
Som stjerner i hopetal.
Høsten gir storm mot nord.
Snøkav fra kveld til kveld.
Vinteren bærer oss
Over den trange fjord.
Så kommer lys med lauv,
Kvelden er varm og blid.
Naturen er all min sang
Livet er vårt eventyr.
STILLE
Det stiger en røst i fjellet,
Og byen ruller sin gang.
Gater er kostet for søndagsvær
Og fuglene er så stille.
Lengselen banker i hjertet mitt
Og spør etter noen der ute.
Og lyset skjuler sitt ansikt bak
Horisonten som speiler havet.
Der sitter en hellig bestemor
Og venter i stille netter.
Og himmelen er åpen.
18.
NYTT LAND
Et nytt land i sikte.
En avskjed og en drøm.
Det ringer nå i bjeller.
Jeg flyr med sang.
På hvite vinger flyr jeg.
Jeg flyr fra speil til speil.
Og jorden er min bolig
Så lenge jeg er her.
Et annet land i sikte.
En bro er brettet ut
Der livets frie fugler
Kan søke trøst og tilflukt.
Himmelen og havet
Er festet til en sol.
Så lenge vi skal vandre
Jeg flyr mot evighet.
I dette nye landet
Som åpner mine øyner.
Her ser jeg Gud og Lammet.
Og engler synger der.
TIDEN
Tiden kan ikke stoppes,
Men tiden kan stoppe oss.
Som vår, høst og vinter
Kommer sommeren med tiden,
Som rusler rundt og tar i oss.
Den lyse natten, den mørke kvelden.
Her er tiden skjult.
Og ingen av oss kan glemme
Når vi er født, selv om ingen kan huske
Når tiden kom inn,
Eller når den renner ut.
Det er livet som beveger oss
I tidens ekko,
I tusen lysår, en gyllen vei for alle
Med et annet land i sikte.
19.
LYSET KOMMER
Når himmelen begynner å lyse
Kommer livet mitt tilbake.
Hvert øyeblikk kommer livet tilbake
Med begynnelsen.
Det var i begynnelsen en vegg av lys
Som åpnet natten til dag,
Og gav oss sine vinger
Så vi kunne fly fritt i rommet.
Når lyset kommer, løfter jeg armene,
Og mørket må reise
Som en gammel skute i nattesvart,
I avgrunnens gap.
Lyset kommer gjennomsynlig
Og legger seg over min pute.
Den klapper meg over kinnet
Og løfter mine tynne armer.
Natten sitt lys henger som moden frukt
Høyt over alle kupler.
Det lyset vil alle smake
Og tøyer seg etter kraften.
Navnet blir født i lyset,
Som troner i sol og måne fra begynnelsen.
Her skal vi finne ordet
Som er nøkkelen til porten og livet.
FJELL
Fjellet har ingen latter.
Men lyset kan smelte vårt hjerte.
Fjellet kan ikke åpne sin buk,
Men lyset gir oss livet.
Vi kan ikke åpne en grav
Fjellet holder tilbake.
Men vi kan synge med solen,
Som gir landskapet nye krefter.