13.
VÅKEN
Jeg er våken, jeg er glad
At snøen smelter. Solen griper tak
Og viser vei. Og her går jeg
Med ryggsekk, hatt.
Jeg fryser litt. Det spirer, gror,
Og våren kommer inn.
Jorden våkner opp. En dag er født,
Et ekko høres, fuglekvitter, sang.
Og jeg kan se ditt ansikt,
I alt som skjer. Og tusen takk.
Nå er jeg våken, Gud.
ELSKER
Vi elsker regnet og solen og vinden.
Vi elsker været. – Uten været
Var vi ingenting. Ikke leirjord,
Ikke ørken. Ødelagt. Ingenting.
Vi elsker hverandre, for vi trenger hverandre
For å opprettholde livet, beskytte
Den ene som trenger en hånd
Som alle trenger.
Vi er i denne verden, svake som lauv og gras,
Men vokser i troskap og styrke,
Og får et ansikt. Vi lyser veien for andre
Og våkner litt etter litt i rommet
Som en stjerne vi elsker.
Et leirbål lyser i natten. Vi elsker den ene
Som gir oss svar, skaper fred.
Vi elsker, for vi var elsket fra begynnelsen
Som et speil av lyset.
Vi elsker oppstandelsen
Og påkaller de hellige engler
Som beskytter og bevarer, og synger
Vidløftige sanger når vi sover.
Vi elsker de endeløse samtaler
Som vokser med årene
Til et evig liv.
14.
HVA NÅ
Hva er det som rører seg?
Hvem byr seg frem?
Ta oss med i eventyret.
Vi lengter hjem.
Vi lengter til lys i hytten,
Og varme klær.
Vi lengter til rennende bekker,
Og frukt og bær.
Hva kan vi pryde oss av,
Så lenge klokkene tier?
Hvem gir oss kjærlighet,
Bak fjell med kobberminer?
Hva nå? Om det var det siste.
Jeg har ikke ansikt mer.
Jeg sitter og venter på solen,
Er naken på kropp og sjel.
Det er som en nerve brytes
Når stormen kaster sitt lass,
Og himmelen blinker i lynet
Og lyset smelter i natt.
En dag skal fødes en kvinne
Som bærer barnet ditt fram.
Den evig unge Georgine
Skal elske sitt folk og land.
Og lyset skal skinne for alltid
Som før en forunderlig dag.
Og livet blir nytt på jorden
Med sorgløse morgenbad.
TANKER
Jeg samler ord til et anker.
En bestemor gir meg en vev.
Jeg samler på tråder for livet.
Min lengsel er gledesbud:
Alle må se og høre. –
Det banker på døren. Gud.
15.
DRØMMEN
Himmelen holder stjernene
Og styrer verden.
Den bærer natt og dag i balanse
Så alle kan drømme.
Himmelen bærer oss over
Fjell og tornebusker.
Vi rir mot dette landet
Og drømmer om modne åkrer.
Himmelen gir oss veien
Vi vandrer i sol og skygge.
Den holder oss fast som barnet
Og kler oss med nye drømmer.
Himmelen smelter i navnet
Og vekker oss or søvnen.
Den gir oss tid og krefter
Og løfter oss mot lyset.
ORD
Hvor mange vinger
Holder meg i luften?
Jeg svever i ord, i speilet
Som drar meg mot nye planeter.
Og lysåkrene gir meg krefter.
Jeg drypper min penn i stjerner
Og skriver dette navnet
Som er et speil for alle.
Hver plante er en skapning,
Hvert ord et lite frø.
Jeg bærer denne åker, drøm,
Og høster av mitt epletre.
Jeg bæres høyt av vinden,
Og hviler under stjerneblomst.
Hvert ord jeg får er fugler
Som flyr med lette vingepar.
En aften er jeg ordet ditt.
Halleluja.
16.
LYS
Det lyser i mitt kammers.
Der begynner diktet.
Omkring meg svever tusen ord.
En lysvegg gir meg brød og vin.
Jeg skriver i ekstase.
Det lyser glimt fra tid og land,
Og alle mine reiser.
Mitt dikt skal bli en morgensang
Med lys og fuglekvitter.
Her sitter jeg og smir.
Hvert ord jeg skriver ned i dag
Er nakne, som ved fødsel.
En tid for alt, et pledd for snø
Og kalde vinternetter.
Men granene skal åpne seg
For frukt og barnelatter.
Da sitter jeg og dikter vilt,
Som skogbevokste landskap,
Og former sjel og ånd i ord
Som offer til et alter.
TRÆR
Trær forvandler seg i solen.
Lyset griper inn i alt vi gjør.
Hvert strå er som et lite tre
Som gir seg hen når høsten kommer.
Hvert menneske er lysglimt
Som lyser opp en liten stund,
Før alt blir bare mørke trær
Som suser, glemt i vinden.
Trær. Ja, disse trær skal vugge meg i søvn.
Hver morgen skal jeg seile høyt.
I kronen skal jeg lyse.
Hvert tre skal synge salmen sin
Til forvandlingen er over.
Da er jeg fri som liljen, der
Ingenting er umulig.