 |
| K.Herredsvala-Ill. |
Side 38.
ØRKEN
Hvem ber om regn i en ørken?
Hvem drømmer om grønne fjell i Sahara?
Regnet kommer til sin tid,
Og frø spres i vinden.
I begynnelsen var jorden øde og tom,
Før Herre slo sine armer rundt den
Og velsignet barnet.
Da vokste kornet til en levende plante
Som gav brød i tusen fold.
Hver ørken ble velsignet, og skogen vokste,
Så alle kunne finne skjul for sin nakenhet.
Men landskapet ble hardt prøvet,
Og menneskene glemte Herren.
Da sluttet regnet å komme,
Og solen gav ørkenbrann og flyktninger.
Hele verden ble tørrlagt før vannflommen,
Som skapte en ny begynnelse.
Og kjærligheten skulle vokse,
Men ikke alle gav Gud æren.
Da fikk menneskene blemmer og sår,
Og byer ble lagt øde.
I dag tørster hele jorden etter visdom,
Så vi kan lære det hellige språket
Som omgir oss i sol og måne,
I skyer og vind, til vi en dag forstår
At vi er på en feil klode.
UTEN ORD
Vi er fattige, og roper uten ord.
Våre historier er som lauv og gras,
Fort glemt, som støv i vinden.
Vi drømmer oss bort,
Og anklager vår neste.
Vi lever uten grenser. Ordene slår sprekker,
Og blir til ubrukelige kar.
Vi er uten ord fra fødselen,
Så vi kan ikke dømme noen.
Side 39.
LYSET
Lyset dreier imot meg,
Og svøper meg med regnbuens farger.
Til jeg smelter sammen
I lysets mystiske verden, møter du meg.
Jeg har et hjerte som lever,
Og du er min diamant.
Du er Herrens mesterstykke.
Vi blir alle formet hver dag.
Jeg formes på dreieskiven, og blir visst aldri ferdig.
Jeg er ikke som alle andre.
Lyset dreier seg om ord og vann.
En kilde som aldri går tom,
Har alltid noe å gi.
Hemmeligheten med lyset, er det evige håp
Som former oss til å passe inn
Som en del av en stor familie
Som synger til Guds ære.
HJELP
Hvordan hjelpe
Når alle trenger min hjelp
Og brystet er tomt for melk?
Hvordan være oppreist i striden
Når jorden skjelver?
Mine lepper er tørre.
Jeg er uten ord, og forblir blind.
Mine nye naboer kjenner jeg ikke
Og de vet ikke hvem jeg er.
Men jeg kan invitere
Til den store festen,
Og vise kjærlighet til den ensomme
Før snoren klippes av.
Hvordan kan jeg mette tusen,
Når nye tusen står og venter ved grinden
Med bankende hjerte.
Da er det kunstig å være rik.
Side 40.
LANDSKAP
Landskap er budskap,
Er bærer av tid og rom,
Bor i oss, former oss,
Bærer oss mot nye høyder.
Landskap former oss
Så vi passer inn i terrenget,
Så vi kan puste fritt
Og føle oss hjemme.
Stopp ikke opp i livet,
Men la deg drive frem.
Fyll ditt hjerte med ordet
Som former din sjel.
Landskap har årstider,
Mørke og lys i sitt skjold.
Og du er et vintre i verden
Som vokser mot stjerner.
Du er skapelsen, drømmen
Som kler oss til fest.
Vi møtes som søsken i lyset,
Og løfter det evige håp.
GLEDE
Jeg gråter av glede.
Budskapet beveger min grunn.
Det spiller i fjell og hammer.
Jorden er rik av unike mennesker
Som søker sitt eget bilde.
Årstider møter oss i drømmer.
Vi møtes til en tidlig vår.
Vi eldes, men vokser mot stjerner
Og vinker med gråe hår.
Det spiller i all naturen, og hjertene spiller med.
Det snøhvite fjellmasivet er grensen for liv og død.
Men gleden holder meg våken.
Til sist skal jeg møte Gud.
Ordet må alle høre: Forvandling er første bud.