 |
| K.Herredsvela-Ill. |
Side 33.
VELSIGNET
Lyset gir oss håp.
Velsignet er hver søster, bror,
Som er i samme båt.
Vi styrer frem.
Vi har kjærlighet i hjertet,
Og munnen gir signal om fred.
Det er et under at vi lever
Og kan heise flagg
I dette vinterlandet med bølger
Høyere enn hus.
Velsignet gjennom arbeid
Og på veien hjem.
Vi strever med å finne noen å dele med.
Vår neste er jo rik
Og mangler ingen ting.
Lyset fører oss over havet,
Over store kontinent.
Det åpner dører for ordet ditt
Som pløyer jord i kjærlighet
I ørkenland, i mørke avgrunnsdyp,
Og velsigner alle barn som tror.
VI KOMMER
Vi kommer i hast.
Fra alle verdenshjørner stormer vi
Mot målet, mot fedrenes hus.
Vi kommer med alt vi har.
Vårt hjerte er uten svik.
Vi tenner bål og planter frø.
Vi kneler på veien til Jerusalem,
Og lengter etter fred.
Vi kommer på vinger fra alle land
Og søker etter løftenes Gud.
Vi møter søsken med mange språk
Som favner hverandre,
Og gir hverandre håp, sitt hjerte,
Før de kysser støvet
Og velsigner barnet, og Israel.
Side 35.
SE TILBAKE
Bare noen skritt,
Så er vi på andre siden.
Underlig å se seg tilbake
Etter en lang reise.
—-
Vi er målt og veid
Og hugges i granitt.
Vi skal være synlige
Som kobber og gull.
Alle skal vite hvem vi er
Når tiden er inne.
Og porten er lukket bak oss.
Alt er blitt nytt.
MÅNEN
Månen vokser ikke,
Men fotografen gjør sine knep
Og ønsker til lykke med kjærligheten.
Månen etterlater seg ingen flagg.
Dikteren svinger sitt eget
Gjennom tåke og lys.
Månen er en gammel dame
Som har gjort sin gjerning
Når tiden ikke er mer
Og alle klokker tier.
SPEIL
Det er nødvendig å ha et bilde
Av seg selv. Identiteten roper i oss
Fra alle sider. Vi er et åpent ansikt
For den som ser våre nyrer
Og teller våre dager. Den kloke og vise
Har et evig navn. Barnet skal leve
Til alle speil er i havn. Det er vår drøm
At ingen skal bli tilbake når stormklokkene kaller.
Da fødes vi på ny i dette navnet.
Side 36.
NAVN
Navnet skal beskytte meg.
Mine tanker skal leve videre i nye rom.
Mitt øye skal trene seg
Til å tyde skriften, kjenne naboen
Som lyser i det fjerne.
Har du trent på veien,
Er du myk og beredt
Til å gå gjennom porten til det aller helligste
Med hånd og munn.
Ordene skal vare evig.
Mitt navn skal bare lyse en liten stund,
Til snøen har lagt seg.
Og alle blomster hviler beskyttet
Av en mektig konge,
Som holder verden i sine armer
Til evig tid.
BARNET
Barnet svarer: Før blomstene var jeg,
Før verden ble skapt så jeg deg.
Du som er min bror skal få se
Det aller helligste rommet
Hvor ordene formes til brød
For engler og Gud.
Mørket er skilt ifra oss. Bare lyset stråler
Fra usynlige lamper i taket.
Der sitter barnet og smiler ved det runde bordet
Hvor alle samles til slutt.
Barnet holder oss i hånden, og gir sin nåde
Fra det store skrinet, og salver oss
Til å ta imot søsken fra jordens fire hjørner
Med kjærlighet, og med et trent øye
Som ser barnet i alle mennesker
Som en levende sjel.
Side 37.
SPRÅK
De mennesker som lærte meg
Deres språk, skal vite
At de er elsket for sin gjerning,
At jeg står i gjeld til dem
Med et ydmykt hjerte.
Jeg sender min takk gjennom tusen år
Til alle som har lært meg ordene
Som lever i dag i slekten
Som stadig fornyer seg, og sprer seg
Som frø i verden.
Språket møter oss hver dag
Som en kjærkommen gave, en pust
Av kjærlighet fra himmelen.
Jeg kan aldri stå imot å bli favnet
Av en som elsker meg.
ORD
Ordene betyr alltid noe mer
Enn skriften kan vise.
Tegnene som blir flettet inn i teksten
Roper etter å bli sett.
Forstår jeg dybden og bredden av dette
Mystiske språket
Som heler oss fra smerte, og løfter oss
Til en høyere dimensjon?
Ordene vokser som skog og gras
Over hele verden, og kommer til oss
Som bydende flyktninger og ber om nåde,
Og klamrer seg til oss
Uten at vi er fortjent denne kjærlighet.
Ordene gjemmer seg ikke bort,
Men blir mer synlige for hver dag
Og våkner med oss i drømmer som et barn
Og ber om å bli ammet,
Så ordene kan leve videre og bety noe mer
Enn isbreer og ørken.
Ordene vil gå dypere, og eie oss som mor og far.