 |
| Richard Larssen-Ill. |
Side 31.
BUDSKAP
Alle mennesker er budskap.
Våre ord er mer enn ord.
Alt vi ivrer for i verden
Formes, lyser på vår jord.
Jeg iakttar, lytter havet,
Hører bølgesus og slag.
Høyt der oppe løfter månen
Dine drømmer frem mot dag.
Skogen roper, vinden seiler.
Ånden vekker meg or søvn.
Hvem er ute nå i natten?
Budskap lyder: Kongeørn.
SPOR
Skogen har stier,
Vinden har vinger.
Lett går en ungdom
Og tenker på Gud.
Nærmere livet er døden for alle.
Trafikken er farlig,
Setter dype spor.
Kjærlig jeg hilser den ene med seier.
Målet er nådd i det hellige ord.
TEGN
Nattens stjerner funkler med klokkespill,
Bærer våre hjerter som en lek.
Gud tegner nye stjerner hver dag
Og hilser oss med lys og dikt
Fra himmelsal.
Hvert tegn i sol og måne, og under på vår vei,
Skal minne oss om skapelsen,
Guds kjærlighet på jord.
Det er det store under, kraften som blir sådd,
Det vekker liv av døde, og løfter sjelen opp.
Side 32.
BANK PÅ
Bank på fjellet,
Så kommer rennende vann.
Bank på hjertedøren,
Så noen kan åpne den.
Kilden er ikke langt borte
Fra noen av oss.
Og våren kommer igjen
Som en hellig gjest.
Bank på fjellet
Så harde hjerter kan smelte,
Så solen kan komme inn
Med budskap om fred.
LYS
Jeg ser et skjær av lys
Over gård og grend.
Skinnende fjell åpner døren
Og slipper solen inn.
Jeg har et sted i fjellet
Hvor jeg sitter med meg selv.
Jeg mediterer over ordet
Som lyser i mitt hjerte.
Jeg sender noen tanker
Til søsken som er i nød,
Og ber for mine kjære
At alle må se ditt ansikt.
SKYER
1.
Skyer beveger vårt hjerte
Og fører oss frem med stormen
Som tråkker i bedet
Og jager sommeren bort.
Skyer tømmer sitt innhold
Over byer og land i natten.
Og lyden av duer speiler i oss
Himmelens hjertesukk.
Side 33.
SKYER
2.
Regnet trommer på taket,
Og lyden av duer vekker min sjel.
Jeg blir oppsøkt av fremmede
Med budskap om å høste
Det jeg ikke sådde.
Før frosten reiser sin rygg,
Klatrer jeg i fjellet og synger
Om våren som kommer tilbake
Når vinterstormen har lagt seg,
Og april klapper i hendene.
MYSTERIUM
Det store mysterium
Som spurter imot meg
Med tusen øyner,
Er himmelens vandringslys.
Den ene roper navnet,
Og jeg er et lite barn
Som søker kjærlighet,
Det reneste gull på hele jorden.
Jeg er alene med Gud,
Og hører noen gå forbi
Før lyset kommer tilbake.
Alt blir synlig for den som tror.
SKRITT
Mine skritt på denne jord
Gir gjenlyd i alle fjell.
Her er min gate, mitt kjære hus,
Som stråler ”velkommen hjem”.
Hvor enn jeg reiser
Hører jeg ekko fra mine skritt,
Som ligger gjemt i skogen.
Jeg skriver alt fra perm til perm
Så lenge klokker slår.