Side 24.
SPRÅK
Overrasket over følelsene, språket,
Toneleiet som svinger
Og griper etter mitt hjerte.
Møblene er på plass,
Men menneskene er urolige
Og forsvinner en etter en
Over grensen til frihet.
Språket kommer fra det fjerne
Og siger inn i alle hulrommene
Til lauvet faller av
Og snøen står som en massiv blokk
Og forteller om døden
Som vil møte oss en dag.
VINDUENE
Vinduene er åpne,
Og tillater bildene å strømme gjennom,
Mens vinden roper i lønnebladene.
Vinduene tillater oss å være til stede,
Favner oss med lys og mørke
Og forbereder oss til å gå ut,
Åpenbart i tusen øyner,
Oppvist for engler.
Vinduene gir oss perspektiv og drømmer,
Flukt til fremmede land, speil
Hvor vi kan møte hverandre
Og kjenne at vi hører til.
Som havet flømmer, går elvene over land
Og forteller om livet.
Vinduene åpner vår verden, vårt indre
Mot en større horisont.
Vi blir åpenbart i det synlige.
Som lyset blir vi slynget inn i atmosfæren
Og strømmer fra alle verdens hjørner
Til et sted vi kjenner oss hjemme.
Her er vi oss selv med språket
Som blomstrer i våre hjerter
Og åpenbarer livet gjennom alt.
Side 25.
BYEN DØR
Byen er vakker, men savner barn.
Innbyggerne lider av for tidlige fødsler.
De bygger pene hus, men gatene er stille.
Ingen barnepludder høres.
Abortene er mange.
Kulden ligger i menneskekroppen.
Byen dør av urenhet.
Fra gammel tid er byen forbannet.
Velsignelsens beger er tømt i vinden.
Da kan intet nytt liv spire frem.
De åndelige kreftene finner ikke rom i herberge.
Vi må rydde vei for velsignelsen,
Rense brønnen.
Vi må la det ufruktbare bli fruktbart.
Vi må rydde bort årsaken til dommen,
Så vi kan leve og vokse.
Der finnes ingen tilvekst i menigheten vår.
Åndsstrømmen som jager oss, må siles.
Vi må velge bort de usunne kanalene,
Så følelsene igjen kan bli vekket,
Så våre liv kan bli synlige,
Så lyset kan skinne i våre ansikt.
Når kilden gir usunt vann, dør vi som gras.
Vi mister målet av sikte.
Men nytt liv tennes ikke uten smerte.
En by uten barnefødsel, uten barnepludder,
Er en verden uten håp.
Uten Kristi kjærlighet får prege oss,
Kan ingen bli velsignet.
Vi skal tjene vår egen tid.
Vi skal ikke forevige alderdommen,
Men fornye oss i et stadig voksende liv.
Vi skal gjøre veiene jevne for nye generasjoner.
Vi skal rense våre hjerter, så vi kan se nøden,
For kongen kommer snart.
Side 26.
MIN ELSKEDE
Min elskede ser meg i båten,
Lyser imot meg og ler.
Alt gråvær forsvinner i havet,
Og livet blir en herlig lek.
Min elskede kommer imot meg
Med modne hofter og bryst.
Mitt hjerte tikker i vemod.
Hva er det nå jeg har gjort?
Min elskede bøyer sin vilje
Og lyser med hud og hår.
Vår kjærlighet blinker i sivet,
Der Moses ble født for oss.
BLOMST
Små blomster på marken lyser,
Små menneskebarn er liv.
Lykken skal stige på himmelblått hav,
Og blomsten skal lyse fra vugge til grav.
Min kjære skal aldri visne.
Og blomsten ser.
Myriader av barn skal pludre og le,
Sette nye spor.
De hever sin stemme over fjell og dal
Og vinker til oss.
Blomsten har øyner,
Og smiler til alle med varme og glød.
Det er en lykke å finne den rette blomsten
Til vasen din.
Ja, selv om den ene aldri skal vandre,
Så er vi født til å være to,
Og elske den vi har kjær.
Vi skal bære hverandres lykke, og byrder,
Så lenge vi lever,
Og blomsten skal fylle vårt hjerte med liv
Til alt blir nytt.
Side 27.
EN ROSE
Jeg gir deg en rose
Før verden går under.
Ordene deler jeg fritt med alle.
Mitt hjerte forteller om livet,
Om tegn, og en åpen dør.
Jeg skjelver som trær i vinden
Og glemmer å takke.
Jeg skjelver av ømhet.
Tilgi meg du som hater synd,
Og gi meg nye krefter.
En rose gir lengsel,
Og vekker mitt tunge sinn
Til frydefull latter.
Tilgivelsens beger er kjærlighet,
En hellig rose fra Gud.
NYE ØYNER
Jeg vender hjem.
Hver dag er et skritt på veien.
Jeg hever meg.
Med bankende hjerte får jeg se
Det nye Jerusalem.
Fremtiden ligger i troen,
I kjærlighetens fullbrakte verk.
At vi kan vende hjem er en gåte.
Horisonten lyser av Ham
Som har gitt oss alt.
En nyreist portal skal skinne
Og vinke, ”Velkommen hjem”.
Med nye øyner skal vi skue
Det nye Jerusalem.
I tankenes hav er himmel,
Det prektige paradis,
Hvor alle, den frelste skare
Skal møtes og prise hans navn.